Hoel om å være statsråd: Jobber under evighetens synsvinkel

- Utnevnelsen av Oddmund er bra for forskningen

 UA møtte Oddmund Løkensgard Hoel i Stortinget sist torsdag formiddag. Vi fikk en time med ham innen han skulle inn i salen for å begrunne og forklare Profesjonsmeldingen. I dag mandag kan Aftenposten melde at Hoel ble observert å kysse med en av sine ekspedisjonssjefer i en bakgård i Oslo sentrum 7. mai.

- Hva tenker du om din handling i dag, Hoel? 

– Dette var spontant, tankeløst og pinlig. I ettertid er det lett å se at hendelsen var uprofesjonell og upassende og et utslag av dårlig dømmekraft, skriver han i en epost til UA. Han er tydelig på at han ikke har noen planer om å gå av:

- Vil det få noen innvirkning på din utøvelse av statsrådgjerningen?

– Nei.

 Under evighetens synsvinkel

Kunnskapsdepartementet er inne i sin tredje statsråd siden regjeringen Støre overtok, og Sp overtok posten for forskning og høyere utdanning. Hoel ser foreløpig ut til å overleve kyssesaken. Statsråd- og partikollega Sigbjørn Gjelsvik gjorde da han ble knepet klinende med en departementalt underordnet i fjor sommer. Han gikk av i oktober.

Hoel er inne i sin femte måned som statsråd, og bruker mye av tida på å lose gjennom saker han forberedte i årene som statssekretær. Som minister jobber han under evighetens synsvinkel. Som politiker vet han at det kan være over omtrent på få minutter, slik tilfellet var med den siste forgjengeren. 

Oddmund Løkensgard Hoel om 

• Finansieringssystemet i UH-sektoren
• Kunstig intelligens
• Akademisk boikott vs. akademisk frihet
• Hva han vil bli husket for
• Tullefag og andre fag
• Om han flytter til Trondheim når statsrådeventyret tar slutt

- Du loser igjennom en omfattende omlegging av finansieringssystemet for UH-sektoren. Nå skal ikke vitenskapelig publisering lenger lønne seg direkte. For å sitere noe en tidligere statssekretær i KD, direktør Bjørn Haugstad, sa i siste styremøte ved NTNU: Det er jobben som bør et tilstrekkelig motivasjonsfaktor for å holde publiseringen av forskningsproduksjonen oppe. Men er det egentlig slik?

- De som jobber i universitets- og høgskolesektoren er brennende opptatt av å drive med undervisning, forskning og formidling. Folk trenger ingen direkte insentiv for å gjøre jobben sin. Vi har hatt et finansieringssystem som gjennom årene ble ganske rigid og med mange indikatorer. Vi har hatt åtte ulike indikatorer i det resultatbaserte systemet. Da begynte spørsmålet å bli om de aktivitetener som ikke hadde noen indikator, for eksempel formidling eller arbeidslivsretning, var mindre verdt? Men slik var det jo ikke. Det var bare oppgaver som var vanskeligere å måle i et indikatorsystem. Det har for eksempel aldri vært intensjonen at publiseringsindikatoren skal brukes på individnivå. Vi så at dette var uheldig, derfor sier vi at da fjerner vi den indikatoren. 

Dreneres ressurser vekk?

- Haugstad sa også at den nye finansieringsmodellen vil drenere ressurser ut av sektoren over tid. Han har jo en fortid som statssekretær i KD, så han bør vite hva han snakker om? 

- Der tror jeg Haugstad overdriver. I det nye systemet, der institusjonene er omtrent like resultatutsatt som før, er basisdelen av bevilgningen gitt. Den blir videreført, og er ikke avhengig direkte av aktivitet. Det er en tredjedel av bevilgningen som er avhengig av aktivitet. Det er klart at nå veier studiepoengproduksjon relativt sett tyngre enn før. Det som avgjør utslaget på de resultatbaserte bevilgningene framover, er hvor mangestudenter institusjonene rekrutterer og får gjennom, altså studiepoengproduksjonen. Og det er jo delvis en effekt av den samlede bevilgningen til sektoren – hva slags studier man kan tilby. Det betyr at nivået på de årlige bevilgningene betyr vesentlig mer enn hvordan finansieringssystemet er skrudd sammen. 

- Den nye finansieringsmodellen vil gjøre EU-forskning mindre attraktivt, mener samme direktør. Det er vel fint for en SP-statsråd?

- Nei, vi ønsker at EU-forskning skal bli mer attraktivt, og vi har sett at slik har det blitt. Norske forskningsmiljøer gjør det bedre og bedre i Horisont Europa og det Europeiske forskningsrådets utlysninger. Det er veldig gledelig. Det legger vi til grunn at vil fortsette, fordi motivasjonen for å søke om forskningsmidler ligger jo i disse midlene, det er jo dette som er de store pengene, ikke de insentivmidlene som en får litt av i tillegg. 

KI: - Her må noe gjøres

- Kunstig intelligens: Henger Norge godt nok med her? Det er jo rapporter som tyder på at investeringene her ligger bak vår nærmeste naboland.

- Jeg vil si at vi henger godt med. Vi har et sterkt forskningsmiljø på kunstig intelligens, og vi har brukt mye penger på KI-forskning, også før vi kom med en ekstra milliard. Men det er helt klart at det må gjøres enda mer. Vi må øke innsatsen for å holde tritt både når det gjelder forskning og næringsutvikling på kunstig intelligens. Så delvis er jeg enig i at vi er ikke langt nok framme i dag, her må noe gjøres.

- Utdanningen endres, sensur av eksamen og alle former for besvarelser må gjøres om på. Vi overskuer ikke hvordan effektene blir bæret i løpet av bare måneder framover?

- Nei, det får veldig mange konsekvenser for kunnskapssektoren. Institusjonene har vært ganske flinke til å ta inn IKT og kunstig intelligens tema i andre typer utdanninger. Vi ser at stadig flere integrerer IKT i helt andre utdanninger. Så kommer vi til eksamen, der er kunstig intelligens først og fremst et problem. Mens i utdanning og forskning er det først og fremst muligheter. Store språkmodeller, her er vår overordnede holdning at omgivelsene må være trygge på at de papirene som kandidatene har med seg ut fra våre universiteter og høgskoler gir et rett bilde av hva slags kompetanse de har tilegnet seg. Og hvis de da kommer seg gjennom en eksamen ved hjelp av KI og uten kompetanse, vil det gå utover tilliten til norsk høyere utdanning. Det er vi bekymret for. 

- Men vil KD utarbeide retningslinjer? Eller tenker dere bare så at de institusjonene har ansvar og kompetanse til å håndtere dette selv?

- Dette angår fuske-regelverket, der er vi helt tydelige på at det har vært for stort sprik, både i regelverk og i praktisering på institusjonene. Det sto sentralt i proposisjonen til ny UH-lov som vi laget i fjor, og det har Stortinget sluttet seg til. Institusjonene må samordne regelverket bedre. Å trykke sentralt utvikle retningslinjer ned over sektoren, er ingen god ide. 

Teltleire for boikott

- I skrivende stund er det etablert teltleirer ved flere norske universiteter til støtte for kravet om akademisk boikott av Israel. Hva tenker du om institusjonens håndtering av det spørsmålet? 

- Jeg synes universitetene har gjort det på en god måte. Det er veldig lett å forstå engasjementet når man ser de daglige bildene og hører fortellingene fra Gaza. Når det gjelder spørsmål om boikott, så er vi opptatt av at det her grunnleggende er et spørsmål om akademisk frihet. Den enkelte forsker skal stå fritt i hvem en samarbeider med. Det er ikke noe vi skal legge noen politiske føringer på.

- Det er jo stortingsvalg neste høst. Slik prognosene er nå, så kan det være at du er på jobbjakt etterpå. Uansett har du uansett har begrenset tid til å få realisert de prosjektene som er viktige for deg. Hva håper du å bli husket for? 

- De fleste blir glemt

- De aller fleste statsråder blir jo glemt. Det jeg håper at skal stå igjen etter, ikke bare meg, men denne regjeringen og mine senterpartiforgjengere i KD, er at vi for det første har tatt sterkere grep enn jeg tror noen andre ville ha gjort i å satse på høyere utdanning og forskning i hele landet. Så hører vi fra opposisjonen at vi driver for mye med desentraliserte utdanninger. Her går det en viktig politisk skillelinje. For det andre har vi tatt kompetansemangel så på alvor. Den første stortingsmeldingen vi la fram, det var jo utsynsmeldingen om kompetansebehov. Der er vi nå i den situasjonen at vi rett og slett ikke greier å fylle kompetansebehovet gjennom utdanningssystemet, fordi vi har ikke nok folk. Vi må på en helt annen måte enn før prioritere hva vi bruker folkene i landet her til. Det tredje jeg gjerne drar frem, er satsingen på norsk språk. Vi har sett at engelsk har grepet om seg, ikke bare i forskning, men mer og mer i utdanning. En fjerde ting er at vi har virkelig løftet profesjonsutdanningene. Vi har bidratt tungt til å løfte statusen til profesjonsutdanningene. Vi vil få til en bedre kobling mellom erfaringskunnskapen fra yrket som de utdanningene bygge på, og den akademiske, forskningsbaserte kunnskapen. 

Vil bli her veldig, veldig lenge

- Din svenske kollega, Mats Persson, fikk tyn for et utspill for en tid tilbake, om at det tilbys for mange tullefag ved svenske universiteter. Du vil kanskje ikke ta slike ord i din munn, men er det nødvendig med et skarpt øye på fag og studieprogram hvor man lærer saker Norge kan leve av i framtida?

- Når det er et spørsmål om tullefag i et mangfoldig pluralistisk samfunn som vårt, da bør vi holde oss med en veldig stor bredde av fag. Men det du egentlig spør om, prioritering mellom fag, og der har vi vært helt tydelige. Det har med det omstillingsbehovet vi har, og det har med kompetansebehovet å gjøre. 

- Nå har du jo ferdig som statsråd på et tidspunkt i fremtiden. Du har jo professorkompetanse, og du har jo visse bånd til Trondheim. Kan det tenkes at du på et tidspunkt søker ledig professorstilling ved NTNU?

- Det har jeg ingen formening om i dag. Jeg er jo statsråd nå, det er jo en jobb som fort kan ta slutt. Jeg jobber som om hver dag i denne jobben er den siste, men jeg legger til grunn at jeg skal være her veldig, veldig lenge. Så har jeg sagt at jeg skal nok flytte til Trondheim etter hvert, men vi satser på at det blir lenge til.