NTNU starter samarbeid med japansk kvinneuniversitet

NTNU signerte samarbeidsavtale med Ochanomizu University i Tokyo. Institutt for tverrfaglige kulturstudier blir drivende i samarbeidet.
Instituttleder Masako Ishii-Kuntz (til venstre) fra Ochanomizu University i Tokyo besøkte NTNU sammen med blant annet kollegene Junko Sano og Kumi Yoshihara som ledd i etableringen av en utvekslingsavtale mellom de to universitetene.  
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Instituttleder Masako Ishii-Kuntz (til venstre) fra Ochanomizu University i Tokyo besøkte NTNU sammen med blant annet kollegene Junko Sano og Kumi Yoshihara som ledd i etableringen av en utvekslingsavtale mellom de to universitetene.   Foto: Tore Oksholen

Den japanske befolkningen er den raskest aldrende i verden. Utfordringer når det gjelder kjønnsrollemønster utgjør en viktig del av bakgrunnen for at det er slik – for japanske kvinner er det svært krevende å kombinere en aktiv yrkeskarriere med tilværelsen som småbarnsmor. Derfor velger mange bort barn.

Så når en delegasjon kvinnelige japanske universitetsledere besøker NTNU, attpåtil Institutt for tverrfaglige kulturstudier, er vel det utelukkende for å se og lære av sine norske kolleger?

Perfekt harmoni? Vel.

Men muligens er den inngangen noe fordomsfull. For sett med japanske øyne er ikke alt bare fryd og gammen her.

- Japanere tror dere har funnet en perfekt harmoni og at kvinner og menn i norske hjem aldri krangler om husarbeid og barnepass. Men når vi snakker med norske kjønnsforskere forstår vi at det kanskje ikke er akkurat sånn. Ikke alle norske menn er hjemme med barna sine, for eksempel, sier professor Masako Ishii-Kuntz, leder for Institutt for kjønnsforskning (Gender Studies) ved Ochanomizu University i Tokyo.

Ishii-Kuntz har lang erfaring som forsker innen familiesosiologi. Gjennom to korte opphold i Norge de siste årene har hun intervjuet norske menn, og ser at situasjonen her er mer nyansert. Hun og hennes kolleger Junko Sano og Kumi Yoshihara ønsker å vite mer.

- Hva foregår egentlig i Norge på området? Hvordan henger kjønnsforskjeller sammen med for eksempel klasseforskjeller? Gjennom å høre mer om den norske konteksten ser vi blant annet at man kan se en tendens til at økt likestilling mellom kjønnene kan henge sammen med stigende økonomiske ulikheter, ved at billig arbeidskraft tar seg av husarbeid og barnepass, sier professor Ishii-Kuntz.

LES OGSÅ: Japan sliter med å få utenlandske studenter til å bli
LES OGSÅ: Japansk språk er ikke for amatører

Svært interessert i Skandinavia

Men den japanske delegasjonen understreker at man uansett har mye å lære, og har sterkt ønske om å innlede en utveksling av forskere så vel som studenter.

- Våre studenter er svært interesserte i skandinaviske land, forteller professor Ishii-Kuntz. Instituttet hennes etablerte et samarbeid med Universitetet i Linköping for en tid tilbake, og den japanske delegasjonen ser med forventninger fram til et liknende samarbeid med NTNU.

- Forhåpentligvis kan vi få i stand også felles forskningsprosjekter, hvor vi ser på likheter og forskjeller på dette feltet mellom Norge og Japan, legger forsker Junko Sano til.

LES OGSÅ: Han vil åpne Japan mot NTNU

- Utrolig inspirerende

- Japanreisen var utrolig inspirerende, og jeg håper virkelig vi får til et bra samarbeid om utveksling av forskere og studenter, sier Guro Korsnes Kristensen (til venstre) til UA. Sammen med professor Priscilla Ringrose deltok hun på delegasjonen i fjor vår. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

- Japanreisen var utrolig inspirerende, og jeg håper virkelig vi får til et bra samarbeid om utveksling av forskere og studenter, sier Guro Korsnes Kristensen (til venstre) til UA. Sammen med professor Priscilla Ringrose deltok hun på delegasjonen i fjor vår.  Foto: Tore Oksholen

Førsteamanuensis Guro Korsnes Kristensen, som overvar intervjuet, ser positivt på framtidig utveksling av studenter og forskere Ochanomizu University. Sammen med kollega, professor Priscilla Ringrose deltok Kristensen i den norske delegasjonen som besøkte Japan i vår, ledet av daværende prorektor for forskning, Kari Melby. Melby er nå tilbake som professor ved Tverrfaglige kulturstudier.

- Japan-reisen var utrolig inspirerende på mange vis. Jeg håper virkelig vi får til utveksling, og får etablert felles forskningsprosjekter, sier Kristensen.

Hun mener samtaler mellom norske og japanske kjønnsforskere både i Japan og i Norge viser tydelig at samarbeid vil kunne være veldig fruktbart for begge parter: Både fordi Norge og Japan på den ene siden er nokså like og på den andre siden svært forskjellige samfunn og fordi det er et tydelig overlapp i forskningsinteressene i de respektive miljøene.

- Ikke minst fordi japansk forskning i allmennhet holder meget høy kvalitet, legger Kristensen til.

LES OGSÅ: Josse drømmer på japansk
LES OGSÅ: Fremragende forskere i et land av eldre

Nå triller også japanske menn barnevogn

De gjestende kjønnsforskerne er opptatte av at det japanske samfunnet er i bevegelse, også når det gjelder familie og kjønnsroller.

- Den tradisjonelle oppfatningen av japanske menn er som «bread winners» og hegemonister. Slik er det også, men japanske menn er i endring. For 20 år siden var det utenkelig å se en mann trillende på barnevogn i det japanske bybildet. I dag er det langt fra uvanlig, sier professor Ishii-Kuntz.

Fremdeles er det en forsvinnende liten andel av japanske menn som tilbringer tid hjemme med sine nyfødte. Man jobber med innføring av en form for pappaperm – foreløpig er noen hjemme noen få dager, og den sparsomme innsatsen kalles av noen for «just kidding time».

I en slik situasjon kan man som forsker velge å fokusere på det negative eller det positive, poengterer familiesosiolog Ishii-Kuntz.

- Vi kan forske på hvorfor menn ikke gjør noe, eller vi kan forske på hvorfor noen gjør noe. Det er en positiv tilnærming som har mer for seg.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Etablert i 1875

Ochanomizu University ble opprinnelig etablert som en lærerhøgskole i 1875. I 1949 fikk institusjonen status som universitet, med fakulteter innen ulike vitenskapsdisipliner. I dag har de fakulteter for humaniora og samfunnsvitenskap, teknologi og naturvitenskap og «Life Sciences». Universitetet har forskere og undervisere av begge kjønn, men har bare tatt inn bare kvinnelige studenter fra siden det ble etablert og fram til i dag.

- Hvorfor slipper dere fremdeles ikke inn mannlige studenter?

- Vi får spørsmål om dette i japanske medier også. Det er nok fremdeles slik at det er lettere for unge kvinner å uttrykke sine meninger, og ta plass, uten å måtte konkurrere med mannlige medstudenter – uten å måtte vinne over dem for å komme fram med sine synspunkter, sier professor Ishii-Kuntz.

- Men dersom det blir etablert et utvekslingsprogram: Vil dere ta i mot mannlige NTNU-studenter?

- Selvsagt, svarer instituttlederen ved Ochanomizu University.

Gifteferdige kvinner: Fra julekake til nyttårsnudler

Under gjesteforelesningen etter intervjuet redegjorde professor Ishii-Kuntz for nå-situasjonen når det gjelder japanske menns tilstedeværelse som fedre og omsorgspersoner for egne barn. Mens 76 prosent av kvinnene tok omsorgspermisjon i 2013, var prosentandelen menn som stelte hjemme for egen nyfødt 2.

Av de 2 prosentene tok 81 prosent mindre enn en måned: 35 prosent var hjemme fra 0 til 5 dager. Det er denne pappapermen japanere ifølge professor Ishii-Kuntz kaller «just kidding time».

Men, poengterer den japanske kjønnsforskeren: Noe skjer. Det såkalte «Ikumen-fenomenet» viser det.

Ikumen er begrepet for menn som aktivt deltar i omsorgen av egne barn. Ordet er fonetisk likt Ikemen, som betyr «kjekk mann». Budskap: Å ta vare på eget barn gjør menn tiltrekkende.

Et annet tegn i tiden er at begrepet «Christmas cake» – julaftenkake – om gifteklare kvinner på omkring 25 er på vei ut. Uttrykket henspiller på en kake ingen vil spise etter julaften.

- Nå er «New Year Noodles» på vei inn. På nyttårsaften er det en japansk tradisjon å spise nudler for et langt og lykkelig liv. Nudler holder seg lenge, slo Masako Ishii-Kuntz fast.

Japan et prioritert samarbeidsland

Professor Melby (bildet under) var blant tilhørerne under den japanske instituttlederens gjesteforelesning. Melby, som i egenskap av å være prorektor for forskning ledet delegasjonsreisen til blant annet Ochanomizu University, ser samarbeidsavtalen med det japanske universitetet som både strategisk og forskningsmessig viktig for NTNU.

 
        
            (Foto: Sølvi W. Normannsen)

  Foto: Sølvi W. Normannsen

 

- Det er en økende erkjennelse at forskningen er internasjonal og at internasjonalt forskningssamarbeid fremmer kvalitet. Japan er et prioritert samarbeidsland for oss fordi landet har gode forskningsmiljø. Det er viktig for NTNU å utvikle gode relasjoner til de beste japanske institusjonene også på andre fagområder enn teknologi, naturvitenskap og medisin, understreker Melby.

- Vi har veldig gode forskningsmiljø på en rekke områder også utenfor hovedprofilen, og der det er tilsvarende relevante gode miljø i Japan. I dette tilfellet er det knyttet kontakt til Japans beste kjønnsforskningsmiljø, til forskere som er internasjonalt orientert, med gode nettverk og god publisering, sier hun.

Hva kan NTNU lære?

- Man må vel kunne si at det japanske samfunnet har et stykke igjen før man kommer på skandinavisk nivå når det gjelder likestilling mellom kjønnene. Et mulig fordomsfullt spørsmål: Har NTNU-forskerne noe å lære av sine japanske kolleger på dette feltet?

- Jeg har stor tro på at det faglige utbyttet i dette tilfellet går begge veier, sier professor Melby.

Hun peker på at et samarbeid gir blant annet gode muligheter for komparative studier og nye referanserammer som hun tror vil kunne bidra til å utvikle forskningen for egne forskere.

- Selv om Japan ligger langt bak Norge når det gjelder likestilling i familien, betyr ikke det at de ikke kan ha gode og relevante forskningsmiljø. Det ville være som å si at kvaliteten i et lands klimaforskning skal måles på omfanget av utslipp og forurensning, framholder NTNUs tidligere prorektor.

- Når det er sagt; nettopp fordi Japan står overfor store samfunnsmessige utfordringer som dels kan tilskrives kjønnsmønsteret, er det et sug etter den kunnskapen våre forskere kunne tilby. Det fikk vi tydelig merke på reisen i vår. Og det er et godt utgangspunkt for fortsatt samarbeid, sier Melby.

LES OGSÅ: «Opp med hånda de som vil til Japan»

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Legger «tyskervits»-varsel mot Vagstad dødt

Forskerforbundet har behandlet varselet mot tillitsvalgt Steinar Vagstad ved Universitetet i Bergen og konkludert med at Vagstad ikke har gjort noe galt.

Eikrem vs. Filter Nyheter:

PFU behandler saken onsdag

Øyvind Eikrem beskylder Filter Nyheter for ukritisk kildebruk og å komme med påstander som ikke kan etterprøves. Avisa svarer at Eikrem bagatelliserer det innvandrerfiendtlige innholdet på Facebook-sida avisa kopler ham til.

UA-serie: NTNU etter korona

Er fysisk læringsmiljø vårt svar på enekontor?

Situasjonen for mange studenter er på flere måter skremmende.

Fem nye smittetilfeller ved NTNU

En bekreftet smittet ved NTNU på Dragvoll, og fire ved NTNU i Gjøvik.