Gruvedrift ute av kontroll i Indonesia

Gautama deltok denne uka på årskonferansen til World Forum of Resources on Sustainability (WFURS). NTNU var vertskap for konferansen, som samlet forskere fra cirka 30 land.

Deler kunnskap

Foredragsholdere fra USA, Tyskland, Ghana, India, Russland, Indonesia, Østerrike, Sør-Afrika, Peru og Norge utvekslet sine erfaringer med mineralutvinning i hjemlandet.

Alle er de medlemmer av universitetsnettverket WFURS. Idéen bak nettverket er at universitetene ved hjelp av forskning og utdanning skal bidra til å gjøre framtidig mineralutvinning mer bærekraftig.

Vill vest i Indonesia

Indonesia har siden 2010 vært verdens største eksportør av kull. Eksporten av nikkel, jern og bauxitt økte også voldsomt i perioden 2008 – 2011. Landet har også forekomster av gull, kobber og tinn.

Siden 2001 har Regjeringa ført en desentraliseringspolitikk. Lokale myndigheter fikk lov til å utstede gruvelisenser, noe som de benyttet seg av i stor skala. I løpet av disse årene er det utstedt mer enn 8200 lisenser.

Vill vest, manglende kontroll og ingen tanke for miljøkonsekvensene har preget virksomheten.

Bestikkelser

- Opportunistiske forretningsmenn har misbrukt systemet og lokalpolitikerne har latt seg bestikke. De har fått penger og politisk støtte mot å gi selskap gruvelisenser. Det har kun handlet om å tjene mest mulig penger med så lave kostnader som mulig. Situasjonen er veldig ille, forteller Gautama.

Gruveingeniøren er ansatt hos Faculty of Mining & Petroleum Engineering ved Bandung Institute of Technology i Indonesia.

Forlatte gruvelandskap

- Hvilke skader har gruvedrifta gjort på naturen?

- Vi har stort sett åpne dagbrudd.Gruveaktiviteten foregår i mindre grad under jorda. Derfor er ødeleggelsene på land svært synlige. Vi ser forlatte gruvelandskap, der ingen har brydd seg med å rydde opp. Vannkvaliteten i elvene er også dårligere. Men på noen steder ser vi at naturen reparerer seg sjøl, men dette tar lang tid, sier Gautama.

Økt miljøbevissthet

Likevel ser han tegn til optimisme. I 2009 fikk Indonesia en ny minerallov som erstattet den gamle fra 1967. Loven gir sentrale myndigheter mer kontroll over virksomheten på bekostning av det lokale selvstyret.

I den nye loven slås det fast at mineralutvinning må bygge på bærekraftige prinsipper.

«… to assure that the benefit of mineral and/or coal mining is sustainable and environmental friendly.”

Rydde opp etter seg

Mineralloven resulterte blant annet i at selskapene nå skal ha en plan for stenging av gruvene og hvordan ryddearbeidet skal foregå.

Ved årsskiftet blir det også forbudt for selskapene å eksportere malm.

- Dette er et verktøy som gir oss mer kontroll over gruveaktivitetene. Gruveselskapene må prosessere malmen innenlands, sier Rudy Sayoga Gautama.

Forskernes betydning

- Har dere forskere noen innflytelse på denne industrien med deres kunnskaper på området?

- Ja, jeg har arbeidet i ei gruppe nedsatt av miljøministeren. Der utviklet jeg et kriterium som vi bruker for å måle miljøkonskvensene av gruvedrift og rangere miljøinnsatsen deres. Selskapene har nå press på seg til kartlegge skadene, rapportere til styret og vise hva de har gjort, sier han.

Lære av hverandre

NTNU-konferansen i Trondheim synes han var svært interessant. Han forteller at han har jobbet med miljøspørsmål knyttet til mineralutvinning i ti år,og ser nå at arbeidet bærer frukter. Bandung Institute of Technology utdanner nå unge gruveingeniører med kunnskaper om bærekraft. De kan vurdere konsekvensene av gruvedrift og anvende sine kunnskaper.

- På konferansen har det vært nyttig for meg å lære hva andre land og universiteter gjør. Det er bra at vi gjennom dette universitetsnettverket kan spre kunnskap til hverandre og få til et samarbeid med kolleger i andre land, sier han.