helgasetr

Flere reagerte negativt da de så denne skulpturen: - Kan også se det konstruktive i det provokative

Årets «Walk of shame» ble en refleksjon rundt Elmgreen & Dragsets verk som skal inn på det nye Helgasetr-bygget. Hva sier egentlig Helge Seter?

Denne gjengens verk skal uttrykke de ulike deltakernes delte meninger om Helgasetr-verket. De opplever at det også kan være positivt at det provoserer.
Publisert

15. - 16. november ble konferansen Tjenester for alle arrangert ved NTNU. Konferansen tar for seg universell utforming og hvordan universitetene ofte mislykkes på dette. 

Universell utforming betyr at brukerne – uavhengig av sine forutsetninger – på en god og enkel måte kan ta i bruk tjenester som en organisasjon tilbyr.

Under konferansen ble det også arrangert en ny Walk of shame. Sist gang dette ble arrangert, innebærte det å forsøke å ta seg fram på Gløshaugen med for eksempel rullestol eller krykker. Det viste seg å ikke være spesielt enkelt og saken skapte stor oppmerksomhet i UA.

Sist var Walk of shame i form av en utendørs aksjon. Denne gang i form av utstilling for refleksjon.

Denne gang ble konseptet videreført i en annen form. Deltakerne ble invitert inn til å drøfte et kunstverk som skal inn i det nye Helgasetr-bygget. Dette skulle de gjøre gjennom å lage sine egne verk.

- Har vært noen reaksjoner

Skulpturen «Alt vel» av kunstnerne og NTNU-æresdoktorne Elmgreen & Dragset har skapt reaksjoner blant noen. Skulpturen avbilder en eldre mann som sitter skjorteløs ute på en terasse, med en fontene i bakgrunnen.

- Det har vært noen reaksjoner på framtoningen av skulpturen og hva den signaliserer for de som kommer til bygget. Noen opplever at det ikke er veldig positivt og at det kan forsterke stereotypier, forklarer Heidi Pedersen, førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid, som også er en av arrangørene.

Heidi Pedersen mener det er viktig å diskutere kunstens rolle, spesielt når den er i et slikt offentlig rom.

Hun forteller at de har opplevd det som noe uklart hva kunstnerne forsøker å signalisere. 

- Derfor ønsker vi i år å gi folk muligheten til å reagere på verket gjennom å lagen en utstilling, forteller Brita Fladvad Nielsen, førsteamanuensis ved Institutt for design, som også er arrangør.

Brita Fladvad Nielsen forteller at de har i løpet av konferansen invitert til historier og erfaringer fra ansatte og studenter som har opplevd eksempler på at universitetet kommer til kort på universell utforming. Det kan ende opp med å være både komisk og tragisk.

Oppfatter mannen på ulike måter

Nina, Julia, Roger, Eli, Sissel og Rune har alle tilknytning til ergoterapeututdanningen og Instittutt for nevorlogi og bevegelsesvitenskap. De skal inn på det nye Helgasetr-bygget, og var sammen en av gruppene under workshopen.

Blant de seks er det noe ulike oppfatninger av kunstverket. Flere hadde først et negativt inntrykk. De opplevde det som trist, og et bilde på en ensom mann i sine eldre år. Samt en som ikke har det så bra og ikke får den omsorgen han trenger. 

Samtidig er det ikke alle som ser på mannen som trist heller. Noen tenker heller at han slapper av og nyter sola. Samt at det kan være positivt at det representerer en type kropp man ikke ser så ofte.

Rune, Sissel, Eli Roger, Julia og Nina skulle reflektere over verket sammen, og så lage sitt eget felles verk.

Oppfattet den først negativt

Men de er enige i at en ensom mann kan oppleves negativt i et bygg der man skal utdanne folk som skal jobbe med omsorg.

- Min første reaksjon er at jeg oppfattet installasjonen som nedbrytende for min yrkesidentitet og yrkesstolthet. Jeg tenkte: «hva oppfatter folk når de kommer inn i bygget og ser denne installasjonen? Ville kunstverket gitt et negativt bilde av det vi holder på med?» Samtidig kan jeg se det konstruktive i det provokative, reflekterer førsteamanuensis Sissel Horghagen. 

Hun fortsetter:

Nedbryter min yrkesstolthet, var Horkhagens første reaksjon. Men hun opplevde også noe mulig konstruktivt i det provokative.

- Kanskje er det fremmedgjøringen i samfunnet og diskriminerende holdninger til eldre, kunstnerne ønsker å få oss til å gjøre noe med. Mange mennesker opplever å være ensomme, ikke bare den gamle mannen her, sier hun.

Hun viser til mannen som hun forteller at har fått navnet Helge Seter, etter bygget han skal bo i.

- Som utdannere av helse- og sosialfagstudenter så skal vi gjøre de i stand til å ta tak i forebyggende arbeid og lage et varmere, inkluderende og rettferdig samfunn. Vi skal ikke bare ha fokus på opptrening, men også forebygging. Forebygge så Helge Seter kommer ut av isolasjonen og får et meningsfullt liv.

En rekke ulike verk ble improvisert og produsert av de ulike gruppene.

Henger ikke sammen med kritikk mot bygget

Koro (Kunst i offentlige rom) skrev om verket da det ble lansert at skulpturen gjennom «å presentere et tilsynelatende privat øyeblikk i den mannlige figurens liv, stille og i sin egen verden, understrekes det allmennyttige tilsnittet på omgivelsene, og sammenstillingen som helhet oppmuntrer til refleksjon over omsorg, ansvar og livets gang.»

Universitetsavisa har flere ganger omtalt at det planlagte Helgasetr-bygget har fått kritikk for sviktende universell utforming. Kurator Marit K. Flåtter i Koro avviste at verket var en kommentar på sakene om bygget.

Følg UA på Facebook og Instagram.