Samordna Opptak

Retter kritikk mot bruken av alderspoeng

Henrik Asheim vil at det skal diskuteres om et tak på tilleggspoeng kan stagge dagens karakterinflasjon.

Henrik Asheim mener alderspoeng kan risikere å danke ut de yngre søkerne i opptak til høyere utdanning.
Publisert

– Utfordringen er at jo lenger du gjør andre ting, desto flere tilleggspoeng får du. Summen av det skaper en urettferdighet som gjør at for eksempel en 19-åring sliter med å komme inn fordi vedkommende må vente på å få tilleggspoengene, sier tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim til Adressa i et intervju.

Utsagnet kommer i kjølvannet av at tallene fra hovedopptaket til Samordna Opptak ble offentliggjort i mandag denne uken. Der kommer det frem at nesten 67 000 av alle de 105 216 søkerne i årets opptak er eldre enn 20 år gammel. Det gjør Norge til et av landene i Europa hvor studenter starter seneste med utdanningen.

Sanker tilleggspoeng

Søkere på høyere utdanning i Norge kan samle to alderspoeng for hvert år etter man er fylt 20 år. I tillegg til alderspoeng, kan man sanke tilleggspoeng for folkehøyskole, militærtjeneste og poeng for realfag og andre tilleggsfag. Det er i den ordinære kvoten man konkurrerer med tilleggspoengene. I førstegangskvoten stiller man kun med poengene fra vitnemålet.

Til Adressa sier Asheim at alderspoeng kan føre til at flere utsetter studiene for å sanke de ekstra poengene.

- Norske studenter er blant de som begynner senest på de vanskeligste studiene. Det skyldes sannsynligvis at mange bruker mange år på å ta opp igjen fag, og at alderspoengene er helt nødvendig for å komme inn, sier han.

I sin tid i regjering satte Asheim ned et opptaksutvalg som skal utrede alternativer til dagens opptakssystem. Rapporten er klar i desember.

Suboptimalisering av samfunnsressurser

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er enig med Asheim i at det er på tide å se om systemet kan endres. Det er spesielt tiden flere bruker på å forbedre fag i forkant av at de starter på studie som er et problem, mener han.

- Det gir ingen mening at ressurssterk norsk ungdom bruker mange år på å forbedre vitnemålene sine. Det er en massiv suboptimalisering av samfunnsressurser, sier han til Adressa.

Les også:

- Færre søkere i årets opptak til høyere utdanning

- Nedgang i antall søkere: - Det normaliserer seg nå

- Venter i spenning på svar på ventelista