Kunnskap for en bedre verden - etter boken

I februar dro to masterstudenter fra Institutt for Elkraftteknikk til Kenya for å anvende sin kunnskap fra NTNU. Anja og Kari skriver masteroppgave om dimensjonering av et mikronett for grunnskolen Eco Moyo i Kilifi fylket i Kenya. De er med i programmet Master med Mening gjennom Ingeniører Uten Grenser Norge (IUG). Slike oppgaver er relatert til bistandsarbeid som oftest inkluderer feltarbeid.

Dette føles som kunnskap for en bedre verden «by the book». Nesten litt klisjé, men på en veldig god måte. Jeg var så heldig å kunne bli med på feltturen gjennom IUG. For meg oppstå det flere synergier her: Jeg er både forsker og innovasjonsleder ved Institutt for Elkraftteknikk. Jeg skriver doktorgraden i energitilgang og småskala mikronett basert på solenergi og batterier. Jeg er også innovasjonsleder for elektrifisering og digitalisering ved samme institutt og er opptatt av å få ny kunnskap ut til bruk. Og til slutt er jeg engasjert medlem i IUG og har vært frivillig feltarbeider ved flere anledninger – i Nepal, i Tanzania og nå i Kenya. Hver gang var feltarbeidet relatert til solenergi, som er fagfeltet jeg brenner mest for. Kombinasjonen av disse tre tingene: at jeg kan forske, at jeg kan jobbe med å bringe forskingen ut til bruk og at jeg kan gjøre en forskjell der det trenges mest - nemlig i bistandsarbeidet – akkurat disse tre ting sammen gjør at jeg føler jeg har drømmejobben! Det var dette som en yngre versjon av meg for mange år siden skulle bli når hun ble stor. Det var derfor jeg valgte fag innen elektroteknikk, elektrisk energiteknikk, elektrifisering og bærekraftig energi. Dette var rett valg for meg.

Etter tre uker i felt på Eco Moyo skolen i Kenya, har Anja og Kari både samlet inn dataene de trenger for masteroppgaven og vært med på en installasjon av et lite off-grid solenergianlegg som skal dekke Eco Moyo sine umiddelbare behov. Anlegget ble levert og installert av et lokalt firma og masterstudentene bidro i prosessen med dimensjoneringen og selve installasjonen. Det å få hands on på selve anlegget var en av de viktigste motivasjonsfaktorene for de to masterstudentene.

Og de er ikke alene om dette! Jeg opplever veldig ofte at studenter kommer til meg og leter etter slike oppgaver. Oppgaver som gjør en forskjell, oppgaver hvor bidraget for bærekraft er tydelig, oppgaver som er relatert til bistandsarbeid. Vi har lagt ut en ny masteroppgave som er en oppfølger av Anja og Kari sin oppgave. Det tok ikke lang tid før jeg hadde en epost i postkassen med følgende setningen: «Prosjekter som dette var hovedgrunnen til at jeg valgte å studere Energi og Miljø, og jeg er superinteressert i å lære mer om prosjektet og hva det innebærer.»

For litt over ett år siden kom det en student til meg som hadde startet på Energi og Miljø og som ønsket seg å gjøre en forskjell der det trenges mest – nemlig i utviklingsland. Han ville rett og slett bygge et mikronett og sette dette opp en plass i verden hvor dette trenges. Han sa til meg: «Jeg føler jeg er heldig at jeg er født i Norge. Her har vi det så utrolig bra. Men slik er det ikke overalt i verden. Derfor vil jeg gi noe tilbake til verden.» Navnet til studenten er Maurice Sudkamp og han ble grunnlegger av GridVille. GridVille teller i dag over 60 medlemmer og er et prosjekt under studentorganisasjonen IUG NTNU. GridVille ligner på REVOLVE eller Fuel Fighter, som bygger og forbedrer en bil hvert år for å delta i en internasjonal konkurranse. I GridVille dimensjonerer og bygger studentene et mikronett hvert år. En internasjonal konkurranse på dette finnes ikke (enda). I min rolle som innovasjonsleder har jeg fulgt GridVille som mentor. Her snakker vi om en arena for studentbasert læring og innovasjon som bygger på vår kjernekompetanse på Institutt for Elkraftteknikk, men involverer bred og interdisiplinær. Og den direkte relasjonen til bærekraftsmål 7 – Ren energi for alle – er lett å se for studentene. Dette motiverer! GridVille har allerede bygget internt kunnskap og bidratt som en nyttig ressurs for Master med Mening studenter som dra i felt.

Enten man er student, yrkesaktiv ingeniør eller ansatt i akademia – kjennes humanitær teknologi- og ingeniørinnsats meningsfull og konkret. Det å bruke sin kunnskap til å løse konkrete behov i lav- og mellominntektsland gir mening og verdifulle erfaringer i arbeidshverdagen her hjemme. Når prosjektene bidrar til ingeniørfaglig kompetansebygging i land hvor denne kompetansen er en mangelvare, gir det håp om langsiktige løsninger og varige endringer. Varige endringer som trengs for at mennesker skal få tilgangen til elektrisitet, vann og annen nødvendig infrastruktur, på en bærekraftig måte til beste for både mennesker og kloden.

Jeg ønsker at jeg kan bidra til at flere unge studenter som drømmer om å gjøre en forskjell i verden, få den muligheten til å gjøre akkurat dette. Men hvordan kan vi på NTNU enda bedre fange opp dette glødende engasjementet til unge mennesker som ønsker å gjøre en forskjell for verden? Jeg tror noe av svaret ligger i å sette forskingen og masteroppgavene i en humanitær kontekst. Jeg ønsker at vi kan tilby flere bistandsrelaterte oppgaver på NTNU. Jeg ser at humanitært arbeid er i endring. På internasjonalt nivå har man startet å re-organisere Ingeniører uten Grenser i lyset av pandemien og tilstanden verden befinner seg i nå, dette sier Nishant Narayan, som er Programme Manager for Universal Integrated Energy Planning ved Sustainable Energy for All. Kompetanseoverføring blir en stadig større del i prosjektene. Spesielt etter pandemien når reisevirksomhet i forbindelse med bistandsarbeid ble begrenset til et minimum, har man begynt å revurdere formen av bistand. Og her har kunnskapsoverføring og kompetansebygging fått en ny og voksende rolle. Det er helt klart at med en slik endring vil universitetenes rolle bli større i slike sammenhenger. Jeg ønsker meg derfor tettere samarbeid mellom NTNU og IUG Norge (sentralt) og håper at vi kan få til en formalisering av dette. Interesserte og engasjerte ansatte ved NTNU kan ta kontakt, eller møte meg på åpen workshop på fredag denne uken sammen med flere Østafrikanske universiteter som er på besøk i disse to ukene nå. Her diskuterer vi lignende temaer i UNET og ENET prosjektene som ledes av NTNU, og som har som mål å overføre kompetanse og bygge kapasitet