Verdifulle stipendiater – ta en ph.d., bare gjør det!

Ph.d.-utdanningen er i stadig utvikling. Det å ta en ph.d. var for ikke så alt for mange år siden noe særdeles eksklusivt forbeholdt noen få kloke hoder. I dag utdanner NTNU årlig over 400 doktorer. Til sammenligning er dette flere enn det totale antallet doktorgrader avlagt i Norge i 1990. Mens en tidligere hovedsakelig tok en doktorgrad for å kvalifisere seg til en stilling i akademia, er det i dag mange som har andre mål for videre karriere, for eksempel en stilling i næringslivet eller offentlig forvaltning. Vi ser med glede at mange arbeidsgivere har fått øynene opp for den unike kompetansen en får gjennom å ta en doktorgrad, men fortsatt er det nok noen som dessverre stempler disse kandidatene som «fagnerder» med smal ekspertise. Vi ønsker å slå fast at dette ikke stemmer. Stipendiatene er verdifulle ressurser som bringer med seg både en dyp og en bred kompetanse.

Dagens ph.d.-utdanning er i dag strukturert med mål om å øke stipendiatens generiske ferdigheter, inkludert kommunikasjon, formidling, prosjektledelse, selvstendighet og etikk. Det betyr at en fersk doktor har en solid ballast ut over spesialkompetansen som den fagspesifikke doktorgraden gir utrykk for. Det å lede sitt eget doktorgradsprosjekt fra utforming av prosjektskisse til en ferdig doktorgrad, med tilhørende publiseringer i anerkjente vitenskapelige tidsskrift, er en reise som både fordrer selvstendighet, samarbeidskompetanse og selvdisiplin.

Stipendiatene motiveres også til kunnskapsoverføring både til studenter og kolleger. De eksponeres for internasjonale- og nasjonale samarbeidspartnere ved å delta på workshops og konferanser. Dette bidrar også til at NTNU løser sitt samfunnsoppdrag på en bedre måte gjennom utdanning og verdiskapning på tvers av profesjoner. Mange eksterne oppdragsgivere er også opptatt av kunnskapsoverføring underveis i ph.d. studiet. I dag vektlegges dette i betydelig større grad enn tidligere. Workshops og møter og påkobling av master- og bachelor studenter underveis i arbeidet sikrer en slik kunnskapsoverføring. Slike mekanismer sikrer også at NTNU utfører sitt samfunnsoppdrag på en bedre måte. For ph.d.-studentene selv kan slike mekanismer øke motivasjonen samt sikre kvalitet og relevans.

NTNU har internasjonale ambisjoner, og det er nok innen doktorgradsutdanningen vi lykkes aller best. Nesten halvparten av våre stipendiater kommer fra utlandet. Hvor mange av disse som blir igjen i Norge etter endt doktorgrad har vi ikke nøyaktig oversikt over, men tidligere undersøkelser fra NIFU har vist at i underkant av halvparten er i Norge to år etter disputas. En spørreundersøkelse blant ferdige ph.d.er ved Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU, viste i januar 2020 at ca. 60 % av kandidatene fortsatt var i Norge.

Gjennom denne overføringen av kompetanse til utlandet kan vi si at NTNU oppfyller sitt mål om «kunnskap for en bedre verden», og i mange tilfeller fortsetter de også å samarbeide med miljøer på NTNU slik at vårt internasjonale nettverk blir bedre. Likevel, fra et mer egoistisk synspunkt hadde vi nok ønsket at enda flere hadde brukt sin kompetanse i Norge. Selv om det ikke er et krav, ønsker vi også å motivere stipendiatene til å lære norsk under utdannelsen, slik at de kan ta enda større del i samfunnsdebatten.

Selv om vi er glade for den høye andelen internasjonale stipendiater, ser vi med bekymring på at få masterstudenter utdannet ved NTNU ønsker å gå videre med en doktorgrad. Her har vi helt klart en utfordring med å selge inn verdien av en doktorgradsutdanning for å motivere egne studenter til å ta dette steget. Å fjerne myten om at en blir for «smal» for arbeidslivet utenfor akademia er ett poeng, men like viktig er det nok at vi tidlig i studieløpet får kommunisert hvor spennende og givende en forskerutdanning faktisk er, og hvilken unik kompetanse en kommer ut med.

Her må vi ved NTNU selv ta et ansvar ved at vi helt fra starten av studieløpet inkluderer studentene i vår forskning og nyskapning gjennom å vise gode eksempler på dybden og nytteverdien av et doktorgradsløp. Vi bør også gjøre våre studenter oppmerksom på at vi i større grad enn tidligere lever i et internasjonalt samfunn og arbeidsmarked hvor våre kandidater med avlagt mastergrad ofte konkurrere med personer fra utlandet med doktorgrad. Trenden er nemlig at stadig større del av norsk næringsliv konkurrerer både hjemme og ute med selskaper hvor innslaget av doktorgrader er betydelig. Da kan våre ellers utmerkede mastergradskandidater komme til kort.

Utover opplysningsarbeidet og studentinvolvering i både forskning og nyskaping, kan økt bruk av forskerlinje og integrert ph.d. ha en positiv effekt. Forhåpentligvis vil dette også bidra til å stimulere flere kvinner til å avlegge en doktorgrad, noe som er høyst nødvendig ved ingeniørfakultetene ved NTNU. Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU har i november 2021 ca. 690 aktive doktorgradsstudenter hvorav 27 % er kvinner. Her er det store forskjeller mellom ulike fagområder, og til sammenligning er tilsvarende tall for Fakultet for økonomi 46 % kvinner.

Ved flere av våre fakulteter er våre uteksaminerte bachelor- og masterstudenter meget attraktive i arbeidsmarkedet med tilsvarende gode lønnstilbud. Her må vi også se etter ordninger som gjør at lønnsgapet mellom det å gå direkte ut i næringslivet mot det å ta en doktorgrad reduseres. Videre bør opplysningsarbeidet rundt nærings- ph.d. og offentlig sektor- ph.d. intensiveres i norsk arbeidsliv slik at flere benytter seg av denne muligheten. Så da blir konklusjonen; stipendiatene er verdifulle, og ta en ph.d. mens du kan.