Utdanningskvalitet i Norden

Danske lærere er flinkest til å få i gang diskusjon i klasserommet

Svenske elever er gode på læringsstrategier, danske lærere er flinke til å få i gang klassediskusjoner og finske lærere skårer høyt på presentasjon av fagstoff. Men det er ett område hvor alle de nordiske landene utmerker seg, ifølge UiO-professor Kirsti Klette.

UNIKT NORDISK FORSKNINGSSAMARBEID: Professor Kirsti Klette (til høyre) leder Quality in Nordic Teaching (QUINT). Maria Dikova er administrativ leder.
UNIKT NORDISK FORSKNINGSSAMARBEID: Professor Kirsti Klette (til høyre) leder Quality in Nordic Teaching (QUINT). Maria Dikova er administrativ leder.
Publisert Sist oppdatert

Forskningssenteret Quality in Nordic Teaching (QUINT) er finansiert av NordForsk, en organisasjon under Nordisk ministerråd. Lederen for senteret er professor Kirsti Klette ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Til stede under intervjuet er også administrativ leder Maria Dikova.

– Vi er veldig opptatt av å få fram at dette er et senter hvor mer enn 70 forskere fra alle de nordiske landene samarbeider tett, sier Dikova til Uniforum.

Forskerne har base på de nordiske universitetene hvor de er ansatt, men møtes månedlig enten fysisk eller på zoom.

Med Norden som laboratorium

«Bakgrunnen for senteret er et behov for en systematisk og målrettet forskningsinnsats som studerer undervisning- og interaksjonsformer i lys av den nordiske skolemodellen» står det på senterets hjemmeside.

– Det handler om at de nordiske landene på mange måter er svært like, og at den nordiske modellen for utdanning blir oppfattet som relativt homogen, forklarer Kirsti Klette.

– Vi opplever at vi har en felles idé om hva som er god undervisning, og alle de nordiske landene har lite organisatorisk differensiering i grunnskolen. Hvert årskull i alderen seks til femten har i hovedsak den samme undervisningen. Vi har også relativt like samfunnsstrukturer, og vi deler mange av de samme verdiene. Men selv om rammeverket på mange måter er likt, finnes det likevel noen nasjonale og kulturelle forskjeller. Norden er derfor et uhyre interessant laboratorium for forskning på undervisning.

Med videokameraer som redskap

Senterlederen viser fram en liten koffert som forskerne på senteret tar med seg når de drar ut til skolene. I kofferten er det to videokameraer, ett som skal følge klassen og ett som skal følge læreren.

Fagene som er valgt ut er matematikk, samfunnskunnskap og førstespråk, dvs. norsk, svensk, dansk, finsk eller islandsk.

Fakta

QUINT – Nordisk samarbeid på høyt nivå

  • Quality in Nordic Teaching (QUINT) er organisert som et Nordic Center of Excellence innenfor programmet «Education for Tomorrow» under NordForsk.
  • Senteret retter søkelyset mot undervisningskvalitet i den nordiske grunnskolen og bygger på et samarbeid mellom utdanningsforskere fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.
  • QUINT er i dag det eneste nordiske senteret for fremragende forskning som ledes fra UiO.
  • NordForsk finansierer ca. en tredjedel av senterets virksomhet. Senteret mottar også støtte fra Finlands Akademi, Vetenskapsrådet i Sverige, Det norske forskningsrådet, Departement for Utdanning, Vitenskap og Kultur på Island og fra Utdannelses- og Forskningsministeriet i Danmark.

– Årsaken til at vi har valgt samfunnskunnskap er at dette er et fag som verdsettes høyt i de nordiske landene. I Norden er vi opptatt av store spørsmål som medborgerskap og demokrati, samtidig som vi vet lite om hvordan dette realisere i den faktiske klasseromsundervisningen, kommenterer Klette.

Hun forteller at forskerne lar kamera rulle i tre til fire timer i hvert fag.

– Lærerne gruer seg ofte på forhånd, men når kamera har gått en stund, glemmer som regel både lærere og elever at vi er til stede.

Det er ifølge Klette ingenting som tyder på at situasjonene som blir filmet er utypiske, eller at lærerne overyter fordi timene blir filmet.

Revolusjonerende skoleforskning

Ved å filme undervisningen i de fem landene, håper forskerne å avdekke forskjeller og likheter i innhold og samhandling .

I tillegg til å filme, bruker forskerne spørreskjemaer som besvares av samtlige elever.

Klette beskriver bruken av videokameraer som en liten revolusjon i studier av undervisning. Mens forskerne tidligere har sittet i klasserom og notert, gir videofilmene rom for langt grundigere og mer nyanserte analyser.

Ved å filme undervisningen i de fem landene, håper forskerne å avdekke forskjeller i innhold og samhandling.

– Vi ser for eksempel at forskere gjerne bedømmer situasjoner snillere og gir høyere skår live, enn de gjør når de analyserer undervisningen i ettertid, kommenterer hun.

– Videostudiene gir oss en unik mulighet til å finne ut hva som karakteriserer kvalitet i undervisning i nordiske klasserom, slår hun fast.

På sikt skal videofilmene fra klasseromsundervisning også brukes i lærerutdanning og i etter- og videreutdanning av lærere.B

Finland skårer i et eget sjikt

Utdanningskvalitet måler forskerne ved å se på tolv ulike kjerneelementer i undervisningen. For hvert element gir forskerne et skår fra 1 til 4 hvor 1 er lav og 4 er høy utdanningskvalitet.

– Vi begynner å se noen forskjeller, konstaterer Klette.

At finnene skårer høyt på flere av elementene, er som forventet.

– Finland skårer i et eget sjikt. Hva det skyldes, vet vi ikke nok om, men vi tror det handler mye om statusen til læreryrket.

Klette peker på at lærerutdanningen i Finland lenge har vært på masternivå, at rekrutteringen til læreryrket er god og at Finland ikke har opplevd et studentopprør som har utfordret lærernes autoritet.

Mens finnene skårer litt høyere enn de øvrige nordiske land, skårer islenderne derimot litt under. Dette samsvarer ifølge Klette med resultatene i pisaundersøkelsene de siste tiårene.

Også på Island tror forskerne det handler om yrkets status og rekrutteringen til læreryrket, men med motsatt fortegn.

– I Norge opplevde vi litt av det samme på 80-tallet, men her har vi delvis lykkes i å snu trenden, sier Klette og viser til populariteten til de nye lektorprogrammene.

Gode diskusjoner i danske klasserom

Blant elementene Klette trekker fram som vesentlige for god undervisning, er læringsstrategier, klasseromsdiskusjoner og lærerens presentasjon av fagstoff .

– Internasjonal forskning viser at elever som har mange læringsstrategier tilgjengelig, og er bevisste på egne strategier for problemløsning, også skårer høyere på en del andre parametere. Alle de nordiske landene skårer relativt lavt når vi retter fokuset mot bruk av læringsstrategier, men svenskene gjør det litt bedre enn de andre nordiske landene, røper Klette.

At svenske klasserom er bedre på læringsstrategier, er i tråd med satsningen i etter- og videreutdanningen for lærere i Sverige, mener hun.

Når det gjelder klasseromsdiskusjoner er det derimot danskene som får høyest skår, mens finske lærere skårer best på presentasjon av fagstoff.

– Hvilke spørsmål kan lærere stille for å få i gang gode diskusjoner? Og hvilken sammenheng er det mellom lærernes presentasjon av stoffet og elevenes læring? Her kan vi kanskje lære litt av hverandre, poengterer Klette.

Liker mattelærerne best: Hva det skyldes at norske elever rangerer mattelærerne sine litt høyere enn norsklærerne, er ett av mange spørsmål professor Kirsti Klette gjerne vil finne svar på.
Liker mattelærerne best: Hva det skyldes at norske elever rangerer mattelærerne sine litt høyere enn norsklærerne, er ett av mange spørsmål professor Kirsti Klette gjerne vil finne svar på.

Norske elever trives på skolen

– Er det noe felt hvor norsk grunnskole utmerker seg?

– I Norge er vi gode på det sosiale og relasjonelle miljøet. Dette bekreftes også av den norske Ungdata-undersøkelsen som viser at en høy andel av ungdomsskoleelevene trives på skolen. Det er god stemning i norske klasserom, konstaterer Klette.

På dette punktet skårer forøvrig alle de nordiske landene høyt.

– Nordiske lærere er kjempeflinke på å skape gode sosiale relasjoner, erklærer senterlederen.

Spørreundersøkelsene viser dessuten at elevene jevnt over er fornøyde med lærerne sine.

– Her har vi operert med en skala fra 1 til 5, og gjennomsnittlig skår er 3,5.

Det varierer imidlertid litt mellom fagene. Hva det skyldes at norske elever rangerer matematikklærerne sine litt høyere enn norsklærerne, kan Klette foreløpig ikke svare på.

– Det er mye i dette materialet vi ønsker å analysere nærmere, sier hun til Uniforum

God hjemmeundervisning på ungdomstrinnet

Hvilke forskjeller er det i bruk av teknologi og grad av digitalisering i de ulike nordiske landene? Og hvilken innvirkning har andelen minoritetsspråklige elever? Dette er spørsmål som forskerne på senteret ønsker å finne svar på.

Blant delprosjektene Kirsti Klette trekker fram, er ett forskningsprosjekt som retter søkelyset mot undervisning i litteratur.

– Vi ser blant annet på hvilke bøker som brukes i de forskjellige landene, og hvordan gutter og jenter responderer på undervisningen, forteller hun.

Forskerne har også samlet inn data om kvalitet i hjemmeundervisning under pandemien. Her varierer funnene, ifølge Klette.

– I Norge har vi funn som viser at ungdomsskoleelevene har fått hjemmeundervisning av relativt god kvalitet. De har blant annet hatt daglig tilgang til lærerne sine. Når det gjelder elever fra første til fjerde trinn, forteller de samme dataene at elevene har hatt minimal kontakt med lærerne i ukene med hjemmeskole.

Etablerer et nordisk bibliotek

Bevilgningen fra NordForsk inkluderer også penger til etablering av en felles plattform for deling av data. Maria Dikova forteller at arbeidet med å bygge opp et digitalt videobibliotek på UiO hvor forskerne kan finne og analysere videofilmene fra alle de nordiske landene, skjer i tett samarbeid med Teaching Learning Video lab (TLVlab) ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

– Vi opplever en stor interesse for disse filmene ikke bare i Norden, men fra forskere over hele verden. Det handler om at dette er sammenlignbare data som er ressurskrevende å innhente, og som kan analyseres på mange forskjellige måter, påpeker hun.

– Men her ligger det også utfordringer knyttet til personvern og samtykke som vi må være bevisste på, legger Dikova til.

Bevilgningen fra NordForsk inkluderer også penger til etablering av en felles plattform for deling av data. Det er Maria Dikova som leder arbeidet med å bygge opp et digitalt bibliotek hvor forskerne kan finne videofilmene fra alle de nordiske landene.

Fakta

NordForsk

  • NordForsk ble etablert av Nordisk ministerråd I 2005 og har som målsetting å fremme nordisk samarbeid innenfor forskning og forskningsinfrastruktur.
  • NordForsk samarbeider tett med de nasjonale forskningsrådene.
  • Organisasjonen har siden starten finansiert over 323 forskningsprosjekter og andre aktiviteter.
  • Siden 2007 har NordForsk finansiert 27 sentre for framragende forskning. 13 av disse sentrene er aktive i dag, men flere av disse er i avslutningsfasen.
  • Sentrene som vil være aktive i 2022, er i tillegg til QUINT, tre sentre under programmet Bioeconomy og to sentre under programmet Gender in the Nordic Research and Innovation Area.

– Vi opplever en stor interesse for disse filmene ikke bare i Norden, men fra forskere over hele verden. Det handler om at dette er sammenlignbare data som er ressurskrevende å innhente, og som kan analyseres på mange forskjellige måter, påpeker hun.

– Men her ligger det også utfordringer knyttet til personvern og samtykke som vi må være bevisste på, legger Dikova til.

Utveksling av forskere

På spørsmål om utfordringene i prosjektet, trekker Kirsti Klette også fram språk

Norske forskere kan analysere filmer fra Danmark og Sverige, men når undervisningen foregår på finsk eller islandsk, er det vanskeligere.

– Vi har tekstet en del videoer til bruk i workshops og undervisning, men dette håper vi å gjøre mer av, sier hun.

Leter du etter kulturelle forskjeller og likheter, kan det noen ganger være vanskelig å se trekk ved egen kultur.

– Skal du se på kulturelle forskjeller er det nyttig å trekke inn forskere med ulik kulturell bakgrunn. Vi har derfor lagt vekt på utveksling av forskere, forteller Klette.

– Er det riktig å snakke om «en nordisk skolemodell»?

– Foreløpig er det mye som tyder på at det er flere fellestrekk en forskjeller mellom nordiske klasserom, men i de nasjonale og kulturelle forskjellene som finnes, er det mye vi kan gripe fatt i, svarer Klette.

– Lærerne i nordiske klasserom er flinke, og 70 til 80 prosent av det som skjer i klasserommene, er det ikke noe å utsette på. Spørsmålet er hva vi kan gjøre for å bli enda bedre.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.