Utenlandske, kvinnelige professorer jobber mest

En undersøkelse blant vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler viser at utenlandske, kvinnelige professorer jobber mest i norsk akademia.

Kanskje er det kvinner som bærer akademia på sine skuldre, antyder Nifu-undersøkelse.
Kanskje er det kvinner som bærer akademia på sine skuldre, antyder Nifu-undersøkelse.
Publisert Sist oppdatert

– Det er uheldig at man jobber mer enn man skal. Kanskje er det slik at kvinner bærer akademia på sine skuldre for tiden, sier professor Marianne Bjelland Kartzow ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) til Kifinfo.

Hun tror at kvinner tar på seg en rekke oppgaver som tar tid, men mener at dette også kan gjenspeile stort engasjement og ansvarsfølelse.

Marianne Bjelland Kartzow er professor ved teologisk fakultet, UiO.
Marianne Bjelland Kartzow er professor ved teologisk fakultet, UiO.

Tallene kommer fram i Tidsbruksundersøkelsen fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Undersøkelsen er basert på hva den enkelte selv oppgir av arbeidstid i løpet av en normal uke. Kjønnsforskjellene i arbeidstid er tydeligst i begge ender av stillingshierarkiet. I det øvre sjiktet, blant professorene, er det kvinnene som jobber mest, med nesten 50 arbeidstimer i uka. Det tilsvarer én time mer i gjennomsnitt enn mannlige professorer.

I det nederste sjiktet, blant stipendiatene, er det mennene som oppgir å ha lengst arbeidsuke. Mannlige stipendiater arbeider to timer mer i uka enn kvinnelige stipendiater.

– Ulikheten i rapportert arbeidstid for stipendiater tror vi kan være knyttet til koronapandemien og det å ha ansvar for små barn, sier seniorrådgiver Hebe Gunnes ved NIFU og Oslo Met. Hun er en av forfatterne bak studien.