Steile fronter om valgt eller tilsatt UH-ledelse

Spørsmålet om valgt eller tilsatt ledelse splitter akademia. Rundt 2 500 akademikere er sterkt i mot tilsatte ledere, mens regjeringen og mange ledere i akademia står på motsatt side.

Diskusjonseksempel. Rektor Gunnar Bovims ansettelse ved NTNU trekkes frem som eksempel på at kompetente og relevante ledere kan komme både innenfra og utenfra.
Publisert Sist oppdatert

Spørsmålet griper rett inn i ryggmargen på universitetsdemokratiet, mener Forskerforbundet. I forrige uke lanserte de oppropet som samlet i alt 2 500 underskrifter – og som tirsdag ettermiddag ble overlevert KUF-komitéen på Stortinget.

Samme dag gikk tre dekaner og en professor ved Universitetet i Oslo ut i en kronikk i Aftenposten, der de punkt for punkt, og på det mest bestemte, tilbakeviser oppropets hovedargumenter for valgt lederskap.

Stortinget avgjør 11. juni

Hva det blir til avgjøres i Stortinget 11. juni. Da er det klart for debatt om Stortingsmelding nummer 18, «Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren»

Regjeringens forslag, som trolig får flertall på Stortinget, er å endre dagens hovedmodell fra valgt rektor som også er styreleder, til ansatt rektor med ekstern styreleder.

Da meldingen ble lagt fram, var NTNUs rektor Gunnar Bovim raskt ute med å rose og støtte forslaget.

- Jeg mener han (Røe isaksen journ. anm.) legger seg på en riktig hovedregel her, og mener det er fornuftig for vår sektor at han gjør det slik, sa Bovim til UA.

"Vet ikke hva de gjør"

En av talspersonene for Forskerforbundets opprop, historieprofessor Knut Kjelstadli ved UiO, sier til Forskerforum at regjeringen og Kunnskapsdepartementet ikke helt vet hva de gjør.

Han mener forslaget vil gjøre det lettere for regjeringen å få igjennom upopulære avgjørelser som sammenslåinger. Han viser til NTNU der samtlige ansattrepresentanter i styret stemte nei til fusjon med høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag, men hvor ekstern styreleder og styremedlemmer sikret flertall. 

– Dette forslaget kommer i en stortingsmelding som også behandler forslag om strukturelle endringer og sammenslåinger. Det er høyst omstridte endringer hvor regjeringen ser at den trenger makt innad i styrene, som kan kjøre endringene igjennom, sier Kjeldstadli, som understreker at det særlig vil angå nye institusjoner.

Les også NTNU-forskere signerer opprop for valgt ledelse

En av NTNU-forskerne som har skrevet under, er førsteamanuensis Margrethe C. Stang ved Institutt for kunst- og medievitenskap.

- Jeg har inntrykk av at universitetsdemokratiet forvitrer. Det at man har kollegene i ryggen, gir ledelsen en legitimitet når viktige beslutninger skal tas, sa Stang da UA spurte henne om hvorfor hun skrev under.

UiO-dekaner hardt ut

I Aftenposten i går målbar dekanene Fanny Duckert, Frode Vartdal og Pål Barkvoll, samt professor Peter Maassen, stikk motsatt syn. De skriver at ledelse ikke kan sees isolert fra den store utfordring norske universiteter opplever for tiden, en utfordring som innebærer behov for å tenke fundamentalt nytt om organisasjon, styring/ledelse og finansiering.

- Man løser ikke disse utfordringene gjennom å nedvurdere ledelse eller rekruttere ledere uten at deres egnethet for å løse disse store oppgavene er systematisk vurdert og undersøkt, heter det i kronikken.

Punkt for punkt tilbakeviser de påstandene som fremmes i oppropet. 

Det første er at «En god leder må ha kjennskap til universitets egenart.» Til dette sier de fire at ingen er uenige i dette, men fremholder at "de akademiske lederne ved majoriteten av de universitetene vi ønsker å sammenligne oss med, er fremstående akademikere fra relevante fagmiljøer".

- Toppuniversiteter rekrutterer utenfra

De skriver også at universitetsledere internasjonalt stort sett rekrutteres via ansettelser.

De sier også at oppropets påstand om at «Ansatte ledere vil ha større lojalitet oppover, og dermed miste legitimitet hos de ansatte», mangler konkretisering. De mener at at en leders lojalitet bør være til funksjonen, oppgaven og institusjonen, ikke bare de interne velgerne. Kjernespørsmålet er ikke hvem hun eller han er lojal overfor, men hva rollen og oppgaven krever av henne som leder.

Underskriverne mener at «det ikke er relevante kandidater utenfor institusjonen.», noe dekanene undrer på hvor kommer fra. De viser blant annet til rektoransettelsene ved NTNU og andre institusjoner, som nettopp har vist at kompetente og relevante ledere kan komme både innenfra og utenfra. De viser også til at toppuniversitetene i USA og England rekrutterer ledere både utenfra og fra egne akademikere.

Sørgelig få stiller

- Ved Universitetet i Oslo har vi hatt store utfordringer når valg gjennomføres under merkelappen «demokratisk valg». Valgkamper blir gjerne personfokuserte og polariserte, samtidig som det er vanskelig å få til en ordentlig og redelig vurdering av kandidatenes kvalifikasjoner, skriver dekanene i kronikken.

De mener at valgkamper ikke inviterer til en reell og ærlig diskusjon av utfordringer og eventuelle kontroversielle grep som må gjøres. Av disse og andre grunner har det ved UiO vært «sørgelig få som stiller til valg, ofte bare én kandidat»

Konklusjonen til de fire er at Universitetsdemokratiet ved flere valg har vist seg å ikke fungere etter hensikten. Det, skriver de, betyr selvsagt ikke at demokratiet skal avskaffes – men fornyes. De mener ansatt rektor vil gjøre universitetsstyret til en viktigere arena for strategiske beslutninger.

- Samtidig får vi med større sikkerhet kandidater som kan leve opp til de store krav dagens universitetshverdag stiller. Dette ville vært et stort skritt fremover for universitetet og samfunnet, som er avhengig av at vi lever opp til våre egne forventninger, heter det.

UiB-rektor mener friheten rammes

I forrige uke ble det klart at Arbeidarpartiet med KUF-komiteens Marianne Aasen i spissen, går inn for tilsatt rektor, og ekstern styreleder valgt ut av Kunnskapsdepartementet. Dermed ligger det an til flertall på Stortinget.

Det skal likevel være mulig med valgt rektor dersom styrenes institusjoner går inn for det. Blant dem som har skrevet under på Forskerforbundets opprop, er rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere uttalt at, etter det han kjenner til, er det flere i Stortinget som ønsker å gå lengre enn regjeringens forslag. Det betyr at de ønsker et vedtak om at det kun skal være tilsatte ledere på universitet og høgskoler.

- Og det er alvorlig, for da går det ut over friheten til selv å bestemme ledelsesmodell. Man skal vokte seg vel for å redusere styrets handlingsfrihet i sin alminnelighet. Et slikt forslag ville vært dramatisk, sa han til Khrono i forrige uke.

Uniforum skriver at Strukturmeldingens saksordfører, Sivert Bjørnstad fra FrP og hele partigruppen hans vil gå enda lenger og tvinge alle institusjonene til å innføre en ordning med ansatt rektor og ekstern styreleder.