Savner verdien NTNU-ledelsen fjernet

Debatten om universitetsansattes adgang til å ytre seg fritt i det offentlige rom blusset opp igjen etter at Filter Nyheter nylig fortalte at førsteamanuensis Øyvind Eikrem skal ha stått bak en Facebook-side som blant annet har spredd rasistisk innhold. Selv benekter han dette.

Debatten den siste tiden har komme til å dreie seg om hva framfor alt vitenskapelig ansatte ved universitetene skal kunne ytre seg om. Postdoktor Tone Sommerfelt har skrevet et brev til rektor og styre ved NTNU hvor hun ber om at dette drøftes.

Det var Adresseavisen som først omtalte brevet. Går det noen grenser for hva vitenskapelig ansatte kan fremme for synspunkter, hvor går de i så tilfelle – og hvem skal eventuelt bestemme når en slik grense er trådt over? Hvilke sanksjoner skal i tilfelle tas i bruk?

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Borg bringer saken til NTNU-styret

Den andre problemstillingen er hvorvidt forskere og fagfolk skal få fritt påberope seg sin vitenskapelighet når de mener noe i det offentlige rom. Hvem skal bestemme når de er på trygg faglig grunn – de selv eller også noen andre, eksempelvis deres ledere?

Rektor Borg har bestemt at NTNU-styret skal få anledning til å drøfte dette på kommende møte torsdag denne uka.

NTNU holder seg med fire verdier, hvor av den fjerde er «respektfull.» Noen har hevdet at grensen går der forskeres ytringer bryter med denne grunnverdien. 

- Er lei meg for at den ble fjernet

Universitetsavisa har interpellert styremedlem for de fast vitenskapelig ansatte, Kristin Melum Eide, om problematikken. Hun vil ikke forskuttere hva hun kommer til å mene og si på møtet, og hun understreker at hun ikke vil uttale seg om denne bestemte saken. Men hun har noe å si om problemstillingen som sådan.

- Du viser til NTNUs fjerde verdi Jeg vil benytte anledningen til å nevne den femte, som ledelsen valgte å ta bort: «Omtenksom.» Det er jeg lei meg for.

- Hvem mener du i tilfelle har krav på omtenksomhet i denne problematikken?

- Alle! Ansatte, ledere, studenter. Jeg mener det skal være lov å dratte utpå. Alle fortjener vi å bli tildelt en tabbekvote. Om man gjør seg bort, har man likevel krav på omtenksomhet og omsorg.

- Slik omsorg fordrer at de involverte er enige om at en tabbe faktisk er begått?

- Slik er det ofte i betente og kontroversielle saker, vi ser det i mange typer av konflikter: Det er uenighet om hvor mye kritikk og sjølkritikk som er betimelig. Nettopp derfor er det prisverdig at rektor har bestemt at Styret skal få anledning til å debattere dette på prinsipielt grunnlag, sier hun.

Eide ønsker at styret foretar en kartlegging av hvilke sanksjonsmuligheter som faktisk fins. Deretter får man diskutere når og i hvilke situasjoner man eventuelt tar dem i bruk.

- Vi må foreta en differensiering her. Debatten så langt har vært polarisert – det har enten vært sånn at alt er opp til den vitenskapelig ansatte å avgjøre, eller at leder står fritt til å kalle oss inn på teppet anytime. Det fins en stige mellom disse ytterpunktene, med mange trinn.

Savner etisk rådgivning

Eide etterlyser en rådgivende instans som man kan henvende seg til, om man for eksempel er usikker på om man er på trygg grunn om man påberoper seg eget fag når man ytrer seg. Hun viser til at man får råd og støtte fra dertil egnede fagmiljø både til språkvask på ulike fremmedspråk og til hvordan ordlegge seg opp mot andre kulturer.

- Burde NTNU med andre ord ordne seg med en egen etiker man kan spørre til råds?

- Vel, vi har jo et institutt fylt opp med etikere – jeg vil få minne om at NTNU for ikke veldig lenge siden ansatte 10 filosofer, for øvrig alle menn. I tillegg skal vi jo kalle to til, denne gangen kvinner. Så NTNU bør etter hvert besitte den nødvendige fagkompetansen på området, sier Kristin Melum Eide.

Medrefleksjon

- Min første og viktigste tanke om dette er at den faglige etikkdebatten må være fri, sier leder for Program for anvendt etikk, professor May Torseth.

- Med det mener jeg at vi som har etikk som fag ikke kan ta etiske beslutninger for andre, men har til oppgave å gjøre folk oppmerksomme på hva som står på spill. Her kan vi være medreflekterende, hun.

Torseth synes tanken om å trekke profesjonsetikerne mer aktivt inn i slik medreflektrende virksomhet er interessant. Hun viser til at NTNU alt har et slikt sted, Etikkportalen, som er et nettsted for alle ansatte ved NTNU, med spesielt fokus på forskningsetiske og personaletiske dilemma. Målet er å stimulere til etisk refleksjon på alle nivå ved NTNU.

Torseth er opptatt av etikk som aktivt arbeid, hvor det er resonnementene frem mot en konklusjon, heller enn selve konklusjonen, som er der arbeidet utføres. Her kan profesjonelle etikere bidra til å peke på hvilke dilemmaer som er aktuelle i ulike situasjoner. Hun viser til filosofen Jon Hellesnes, som har kalt slik virksomhet som «kvardagssokratisk verksemd.»

- Du kan se på dette som en form for opplysningsarbeid, sier May Torseth.

Har du et etisk dilemma? Her kan du få hjelp av henne.

Ledere må kunne sin etikk

Siri Granum Carson er førsteamanuensis ved Program for anvendt etikk. Hun har «corporate social responsibility» som et av sine spesialområder, og satt i REK – den regionale etikkomiteen i Midt-Norge i perioden 2013-2017. Carson er nytilsatt direktør for NTNU Havrom. Carson er opptatt av at etikk ikke er noe som kan «outsources.»

- Det er en del etiske utfordringer forbundet ved å være ved et universitet, slik det er i mange andre sammenhenger. Institusjonen kan godt bidra til å gi råd i etisk refleksjon, men det viktigste er for den enkelte å reflektere over egne valg, sier hun.

Da er det viktig at universitetsledere er kompetente på området.

- Man bør ikke kunne få lederstilling ved et universitet uten å kunne vise at man har kompetanse på etisk refleksjon, sier Siri Granum Carson.