Får ikke studiestøtte:

Bachelorstudenter må fortsatt punge ut i USA

Fra neste år vil norske studenter i utlandet få studiestøtte fra Lånekassen for fireårig bachelorutdanning. Men ett land er unntatt: USA. Dette er verken FrP eller ANSA fornøyd med.

Publisert Sist oppdatert
Førsteårs bachelorstudenter i USA får fortsatt ikke studiestøtte.- Et merkelig signal å sende til en av våre viktigste handelspartnere, sier Tord Lien i Fremskrittspartiet.
- Vi kan ikke ha det slik at adgang til noen av verdens beste læresteder er et privilegium forbeholdt dem fra økonomisk ressurssterke hjem, sier ANSA-president Henriette N. Thommessen.
Det ble for dyrt å inkludere USA. Men Arbeiderpartiets Marianne Aasen tror det bare er et tidsspørsmål før også USA blir inkludert i ordninga.

Jubelen stod i taket hos ANSA i forrige uke. Da ble det kjent at flertallet i utdanningskomiteen på Stortinget nå går inn for å fullfinansiere bachelorutdanninga til norske studenter i ikke-vestlige land. I disse landene er det vanlig med ei fireårig bachelorutdanning.

Lånekassen har fram til i dag gitt studiestøtte til disse studentene for de tre siste årene. Det første studieåret har de vært nødt til å finansiere på egen hånd.

I fjorårets statsbudsjett ble det gitt full studiestøtte til bachelorstudentene i BRIK-landene, det vil si Brasil, Russland, India og Kina. Nå blir ordninga utvidet til å gjelde utvalgte studiesteder i også andre ikke-vestlige land.

Men ikke USA.

Underlig

Tord Lien i Fremskrittspartiets stortingsgruppe reagerer på dettes. Han er andre nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

- At verdens mest innovative og fremste utdannings- og forskningsnasjon blir utelatt fra ordningen, er svært underlig og kan ikke være motivert av noe annet enn at kunnskapsminister Kristin Halvorsen har en aversjon mot USA, sier han.

Lien opplyser at han har slåss for fireårige studiestøtte siden han ble nestleder i komiteen i 2009, og er derfor glad for at de rødgrønne de siste to årene har beveget seg i samme retning.

- Norsk økonomi er mer internasjonalt orientert enn bortimot noen andre lands økonomi. Derfor har vi behov for kandidater som forstår de landene vi handler med, og som har kjennskap til de landene hvor norske bedrifter driver sin virksomhet, sier han.

Bare for rike studenter

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo i sine alternative statsbudsjett å bevilge nok penger til at ordninga også kan omfatte USA.

Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i utdanningskomiteen gikk derimot inn for å vurdere ei slik støtte først fra og med studieåret 2014-15.

- På den ene siden sender det noen veldig merkelige signaler til en av våre nærmeste handelspartnere, USA. På den andre siden er det jo ikke USA som taper mest på dette, men Norge og norsk økonomi, sier Tord Lien.

Han mener dette innebærer at bare studenter fra høyinntektsfamilier skal ha tilgang til noen av de aller fremste universitetene i verden.

ANSA er bekymret for det samme:

- Vi kan ikke ha det slik at adgang til noen av verdens beste læresteder er et privilegium forbeholdt dem fra økonomisk ressurssterke hjem, sier ANSA-president Henriette N. Thommessen.

ANSA, som representerer norske studenter i utlandet, sier at de forventer at Stortingets merknad om å vurdere førsteårsstøtte til bachelorgrad i USA fra 2014, følges opp med ei innføring også her.

Dyrt å ta med USA

Kunnskapsdepartementet henviser oss til utdanningskomiteens leder, Marianne Aasen, når vi kontakter departementet for ei forklaring på hvorfor USA er utelatt.

Aasen, som representerer Arbeiderpartiet, sier at regjeringspartiene prioriterte å etterkomme kravet fra ANSA om å gi studiestøtte til utvalgte læreinstitusjoner i ikke-vestlige land. Hun påpeker at kostnadene ved å innføre denne ordninga er nøkterne.

- Å åpne for støtte til førsteåret i USA på samme måte, er et kostnadsspørsmål av en helt annen størrelse. Det vil koste mange penger siden så mange studerer der. Dette innebærer budsjettprioriteringer av en kostnadsstørrelse komiteen ikke har anledning til å gjøre på egen hånd, sier hun i en epost til UA.

Vil ha flere til Kina, India og Chile

- Burde ikke USA stå i første rekke når det gjelder å inkludere land i denne ordninga, både på grunn av sine prestisjeuniversitet og fordi landet er en nær handelspartner med Norge?

- Det er allerede mange norske studenter som studerer i USA. I land som Kina, Chile og India vil det i tiden som kommer være viktig for Norge å opprette kontaktnettverk av næringspolitiske og samfunnspolitiske årsaker. Svært få studenter har valgt å studere i disse landene til nå, sier hun.

Og legger til:

- Vi ønsker også å stimulere til studentopphold – med den kulturlæringen og språkkunnskapen det medfører – i land som ikke tradisjonelt har stått Norge nær, eller som ikke allerede er så etablerte samarbeidspartnere som USA.

Vurdering forplikter

- Tror du USA vil bli omfattet av denne ordninga ved ei seinere anledning?

- Ja, jeg tror at USA vil bli omfattet av ordningen på et tidspunkt, svarer hun.

Marianne Aasen viser også til at merknaden om at studiestøtte til førsteåret i USA skal opp til vurdering ved neste års budsjettplanlegging, forplikter dem til å drøfte en slik utvidelse seriøst.



USA er pop

USA er et av de mest populære landene å studere i for norske studenter. For studieåret 2011-12 var det 1441 norske studenter som tok høyere utdanning i USA. Landet blir bare slått av Storbritannia, Danmark og Polen i antall studenter fra Norge.

I studieåret 2010-11 var det 950 norske bachelorstudenter i USA. Om lag 700 av disse tok førsteåret i USA og måtte betale av egen lomme. Resten seilte rett inn på andreåret og fikk dermed støtte fra Lånekassen.

I USA har elevene lagt 12 år bak seg når de er ferdig med videregående utdanning. Til gjengjeld er bachelorutdanninga på fire år, og ikke tre år som i Norge.

Siden 1985 har ikke norske studenter i USA fått studiestøtte frå Lånekassen for det første året, freshman year. Kunnskapsdepartementet begrunner dette med at det tredje året i videregående skole tilsvarer det første året av en amerikansk bachelorgrad.

Ved flere amerikanske universiteter kan norske studenter få sophomore standing, det vil si at de kan starte direkte på andreåret. Da får de studiestøtte fra Lånekassen for det treårige utdanningsløpet.

ANSA opplyser at de fem mest populære lærestedene for norske studenter tilbyr ei slik ordning. Det gjelder Hawaii Pacific University, Berkeley College i New York, University of North Dakota, Long Island University, C. W. Post Campus og California Lutheran University.