Ytring

- ABE-reformen må skrotes

Den samlede venstresiden i norsk politikk har gått til valg på å avvikle ABE-reformen. Nå må de levere på løftene i posisjon.

Kuttene har blant annet bidratt til å svekke kvaliteten og det faglige arbeidet i universitets – og høyskolesektoren.
Publisert Sist oppdatert

ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) ble innført fra og med budsjettåret 2015. Målet fra Solberg-regjeringen var å skape produktivitetsvekst på 0,5 prosent i staten, ved at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. Tekna mener reformen med såkalte ostehøvelkutt langt på vei har feilet.

For det første har reformen sviktet ved at den i all for stor grad har blitt en reform for redusert bemanning. Fafos undersøkelse fra 2019 tyder på at det mest brukte tiltaket for å håndtere ABE-reformen i statlige virksomheter er å la være å erstatte ansatte som går av med pensjon eller slutter i stillingen. Dette på tross av at regjeringen har uttalt at nedbemanning ikke er et mål med reformen.

For det andre har reformen bidratt til å svekke kvaliteten og det faglige arbeidet i Nav, universitets – og høyskolesektoren og helseforetakene. Når administrative støttefunksjoner reduseres, forsvinner ikke arbeidsoppgavene, men overføres til andre ansattgrupper, som for eksempel vitenskapelige ansatte i UH-sektoren. Det er dårlig ressursbruk når vitenskapelige ansatte ikke brukes på nøkkeloppgavene, som er forskning og undervisning.

For det tredje har vi sett at reformen fører til at det blir færre midler til kompetansehevingstiltak. Dette er blitt en kuttpost, mens det vi trenger er det motsatte. Etter- og videreutdanning blir stadig viktigere for alle utdanningsgrupper, i en tid der arbeidslivet er i rask endring, og ny teknologi innføres i et veldig tempo. Vi ser også at færre ressurser til sentrale etater som Arbeidstilsynet, politiet, Nav og Skatteetaten kan ha svekket deres evne til å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det er alvorlig.

For det fjerde mener vi kuttene bidrar til å forsinke den digitale omstillingen. Ny teknologi gir muligheter. Samtidig krever det langsiktig planlegging og betydelig omorganisering, kompetanseheving og ikke minst utvikling av nødvendig programvare for å kunne gi betydelige gevinster, for eksempel i form av nedbemanning. Motsatt kan reduserte budsjetter forsinke nødvendig oppgradering og vedlikehold av utstyr, eller forsinke nødvendig teknologisk omstilling.

Tekna mener derfor reformen bør skrotes. Vi er ikke imot effektivisering i statlige etater, men mener reformen bør erstattes med en tillitsreform, der institusjonene fritas fra de stadig mer omfattende rapporteringskravene. Rapporteringsregimer bør utarbeides i samarbeid og dialog med de ansatte og de tillitsvalgte for å sikre suksess. Både i Danmark og i Oslo kommune har man med gode resultater innført såkalt tillitsbasert ledelse, der målene, resultatene og effektene er det viktige, mens kontroll av detaljer om hvordan man skal nå målene er mindre viktig.

Venstresiden i norsk politikk har gått til valg på å avvikle ABE-reformen. Nå sitter partiene med flertallet i stortinget, og da forventer vi at de leverer på løftene de har gitt velgerne.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.