- Man må lære seg å skille mellom de farlige dyrene i jungelen og de som bare er ekle

- Vi, de voksne, har lagt opp til at hver eneste lille krenkelse, hvert eneste ubehag, skal man rapportere om. Da skal man varsle.

Gerhardsen, kjent mediekritiker, medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, nå redaktør for debattarenaen Lytring, er invitert til Trondheim for å innlede over temaet Hvorfor er de unge så redde for ytringsfriheten? Hun skal også delta i debatt om Transkjønnede og deres rettigheter. Er transrettigheter egentlig en trussel mot majoritetsbefolkningen spørres det.

Gerhardsen referer til undersøkelser som viser at dagens unge er engstelige for å ytre seg.

- Jeg er ikke mot varslingsinstituttet. Man skal ta trakassering alvorlig, men i likhet med flere sitter jeg med en opplevelse av at terskelen for å varsle er nærmest jevnet med jorda. Jeg snakker med flere som underviser ved universitetene som forteller at de får varsler mot seg fordi studentene synes undervisningen i seg selv er støtende.

Et fengsel som sprenges

- Fins det ikke noe håp for dagens unge studenter?

- Det er det! Studentene er ikke en homogen masse, noe kan se ut til å være i ferd med å skje, sier Gerhardsen, og viser til siste skolevalg, hvor Høyre og Fremskrittspartiet var valgets soleklare vinnere.

- Jeg tror en viktig grunn til at mange unge stemte på FrP er at de er lei av alt som er woke. At man ikke kan ta en diskusjon om hvor mange kjønn som fins uten at du må se deg over skulderen.

Igjen viser hun til at det er foreldregenerasjonen som nå må betale regningen for sine oppdragersynder.

- Når halvparten av unge under 29 år ikke tør å si hva de mener ... Det er et fengsel som jeg tror er i ferd med å sprenges. Det er et vendepunkt vi ser, hva angår viljen til å ta retten til å ytre seg i bruk.

- Er dagens unge skjørere enn før?

- Selvsensur er den største utfordringen

- Det mener jeg så absolutt. 

Gerhardsen etterlyser mer robusthet blant yngre mennesker i møtet med divergerende oppfatninger - også der uenighetene uttrykkes hardhendt, og man opplever motdebattanter som støtende.

- Man må lære seg å skille mellom de farlige dyrene i jungelen og de som bare er ekle, sier hun.

 Verdier kan krakelere

Norge skårer høyest i verden når det gjelder åpenhet. Vi er på topp hva angår demokrati og ytringsfrihet. Dette gjorde kommisjonen et poeng av. Men disse frihetene må ikke tas for gitt, framholder kommisjonsmedlem Gerhardsen.

- Slike rettigheter kan krakelere om vi ikke passer på. Det fins krefter som følger en alternativ logikk, som setter visse verdier høyere enn retten til å ytre seg som man selv vil.

- Hvilke krefter har du i tankene?

- Jeg mener deler av transbevegelsen er der, sier hun og viser til eksempler, som hvor en forsker ved Nord universitet fikk varsel mot seg som følge av ytringer i sosiale medier. Også blant troende som vil ha forbud mot koranbrenning, finner man slike holdninger.

- Er å brenne koranen en ytring?

- Helt klart. Iranske kvinner som brenner hijab og koran – det er soleklare politiske ytringer. Så må vi tåle at også Sian gjør det samme.

 Venstresida verst

Anki Gerhardsen tok sin mastergrad ved NTNU, hun studerte her i årene 2008-2012. Hvilket inntrykk har hun av universitetene som arnested for den frie tanke – utgjør de en arena for klok og modig håndhevelse av retten til å ytre seg fritt?

- Det er jo ikke sånn. Det foreligger jo flere undersøkelser som viser at det er et krevende klima for forskere som publiserer funn eller ytrere mening som går på tvers av det politisk korrekte, sier hun.

Det handler særlig om forskning innen kjønn, mangfold, etnisitet og tilgrensende fagfelt, minoriteter generelt.

- Man må ikke glemme at makt også utspiller seg i minoritetene – hvem som har definisjonsmakt, hvem som får snakke. Viljen til å studere maktstrukturer i minoritetsmiljøer har vært bortimot fraværende innen pressen.

- Hvor hen i det politiske spekteret står ytringsfriheten lavest i kurs?

- Internasjonalt er vi vitne til temmelig grove hendelser fra ytre høyre hold. Her i Norge opplever jeg at det er en større vilje på venstresida til å ville hindre den andre i å komme til orde, mener Gerhardsen.

Hun viser til transbevegelsen som eksempel.

- Man vil gjerne si det er veldig polarisert, at begge sidene som barker sammen er like ille. Det er jeg ikke enig i. Jeg mener vi må adressere dem som tyr til autoritære virkemidler framfor å skjære alle over en kam. De strengeste transaktivistene bruker en svært autoritær metode.

Redselen for det totalitære

Gerhardsen kommer tilbake til det hun beskriver som sin redsel for det totalitære, uansett forkledning. Hun har jobbet med russiske journalister i en årrekke, og hun besøkte nylig Ukraina.

- Der kjemper bakere, IT-folk, lærere og bussjåfører til døden for sin rett til å leve i fred og ytre seg fritt. I USA snakker folk om at dersom Trump vinner neste presidentvalg så er det USAs siste frie valg, han kommer aldri til å gi fra seg makten igjen. Jeg tror ikke ytringsfriheten i Norge står for fall. Men det handler om å gjenkjenne det autoritære når man ser det.