Ytring

Ved å forby koranbrenning allierer Danmark seg med Iran og Taliban

- Hvilken lov vil de danske myndighetene vedta neste gang, når andre grupper av individer krever et forbud mot meninger de anser som «foraktfull og usympatisk»? spør Charlie Hebdos sjefredaktør Gérard Biard i denne ytringen, som er kosignert av en rekke norske redaktører.

Den danske høyreekstremisten Rasmus Paludan brenner en Koran på Norra Bantorget i Stockholm. - I et demokrati kan alle former for makt utfordres, hånes og latterliggjøres gjennom offentlig debatt, skriver Charlie Hebdos redaktør.
Publisert Sist oppdatert

For English version, scroll below

Den 1. september la den danske regjeringen frem et lovforslag for Parlamentet, som ville «kriminalisere upassende behandling av objekter med betydelig religiøs betydning for et religiøst fellesskap».

Hvis dette forslaget blir lov, vil forbrytelsen blasfemi, som ble opphevet i 2017, bli gjeninnført.

Grunnleggende subjektivt

Danske myndigheter håper å roe ned sinnet som har oppstått etter offentlige brenninger av Koranen de siste ukene i København og Stockholm.

Den nye lovgivningen vil bli inkludert i kapittel 12 av Danmarks straffelov, som omhandler nasjonal sikkerhet. Denne beslutningen vil få alvorlige konsekvenser, da den legitimerer begrepet blasfemi og åpner døren for alle former for sensur. Den står i kontrast til 200 års kamp av europeiske intellektuelle, kunstnere og politiske ledere for å skille offentlig liv fra religioner og deres doktriner, for å frigjøre individets tanke- og ytringsfrihet.

Peter Hummelgaard, Danmarks justisminister, beskrev handlingen med å brenne Koranen som «grunnleggende foraktfull og usympatisk». Dette synet, basert på subjektive oppfatninger (foraktfull og usympatisk), legger grunnlaget for full sensur.

Hvilken lov vil de danske myndighetene vedta neste gang, når andre grupper av individer krever et forbud mot meninger de anser som «foraktfull og usympatisk»?

I realiteten er denne spesielle loven ment for å unngå det grunnleggende spørsmålet bak bokbrenningene: hvorfor føler folk behovet for å offentlig brenne religiøse tekster som Koranen?

Den danske regjeringen viser stor feighet ved å late som de ikke forstår betydningen av disse handlingene.

Setter demokratiet på prøve

Når folk brenner Koranen, kan det være av dårlige grunner, men det kan også være av gode grunner: for å protestere mot totalitære regimer i land som Iran og Afghanistan, hvor denne religiøse boken brukes til å terrorisere hele befolkninger og knuse all opposisjon.

Iranske kvinner som nekter å bære sløret, er skyldige i blasfemi. Afghanske kvinner blir forfulgt av Taliban bare fordi de vil gå på skole.

Ved å vedta denne loven blir den danske regjeringen medskyldige til disse tyranniske, morderiske regimene hvis makt utelukkende hviler på total underkastelse for Koranen. Ved å vedta denne loven blir den danske regjeringen både alliert og tjener for de iranske og Taliban-regimene.

I et demokrati er den eneste legitime makten den som tilhører folket. I et demokrati kan alle former for makt utfordres, hånes og latterliggjøres gjennom offentlig debatt. Med denne loven aksepterer den danske regjeringen å dele sin legitimitet med Gud og Hans selvproklamerte representanter.

Med denne loven blir selve grunnsteinen i våre moderne demokratier satt på prøve.

Innlegget signeres også av redaktørene i følgende aviser: Nettavisen (No), Subjekt (No), Lofot-tidende (No), Document (No), Universitetsavisa (No), Hamar Arbeiderblad (No), Rogalands Avis (No), Shuddhashar FreeVoice (No), Dagen (No)

 This decision will have grave consequences

On 1st September the Danish government presented Parliament with draft legislation that would ‘criminalise the improper treatment of objects of significant religious importance to a religious community’.

If this bill becomes law, the crime of blasphemy, which was repealed in 2017, would be reestablished.

Danish authorities hope to quell anger which has arisen following public burnings of the Quran in recent weeks in Copenhagen and Stockholm, Sweden.

The new legislation would be included in chapter 12 of Denmark’s penal code, which covers national security.

This decision will have grave consequences, as it legitimises the notion of blasphemy and opens the door to all forms of censorship. It is in opposition to 200 years of struggle by European intellectuals, artists and political leaders to separate public life from religions and their doctrines, in order to liberate individual freedom of thought and speech.

Peter Hummelgaard, Denmark’s justice minister, described the act of burning the Quran as ‘fundamentally contemptuous and unsympathetic’. This view, based on subjective perceptions (contemptuous and unsympathetic), paves the way to the full range of censorship.

What law will the Danish authorities adopt next, when other groups of individuals demand a ban on opinions they consider ‘contemptuous and unsympathetic’?

In reality, this special law is intended to avoid the fundamental question behind the book burnings: why do people feel the need to publicly burn religious texts such as the Quran?

The Danish government shows great cowardice in pretending not to understand the meaning of these acts.

When people burn Quran, it can be for bad reasons, but it can also be for good reasons : to protest against totalitarian regimes in countries such as Iran and Afghanistan, where this religious book is used to terrorise entire populations and to put down all opposition. Iranian women who refuse to wear the veil are guilty of blasphemy. Afghan women are persecuted by the Taliban just for wanting to go to school.

By adopting this law, the Danish government becomes an accomplice to these tyrannical, murderous regimes whose power rests solely on total submission to the Quran.

By adopting this law, the Danish government becomes both ally and servant to the Iranian and Taliban regimes.

In a democracy, the sole legitimate power is that of the people.

In a democracy, all forms of power can be challenged, mocked and ridiculed through public debate.

With this law, the Danish government agrees to share its legitimacy with God and His self-proclaimed representatives.

With this law, the very cornerstone of our modern democracies is called into question.

First signers

Charlie Hebdo (Fr), Nettavisen (No), Subjekt (No), Lofot-tidende (No), Document (No), Universitetsavisa (No), Hamar Arbeiderblad (No), Rogalands Avis (No), Shuddhashar FreeVoice (No), Dagen (No)

The following newspapers and medias have wished to publish this appeal :

Weekendavisen (DK), Altinget Norway, Altinget Sweden, Altinget Denmark, Grimstad Adressetidende (No), Politiken (DK), The University Newspaper (No), NRK (No)