- Det står overraskende dårlig til med akademisk friheten i EU

Det er lett å tenke at Europa er best i klassen og ferdig med det. Men den akademiske friheten er under sterkt angrep i enkeltland, og svekkes gradvis over hele linja, sier professor Peter Maassen ved Institutt for pedagogikk til Uniforum.

- Det står rett og slett overraskende dårlig til, sier han i en pressemelding fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO.

Akademisk frihet dreier seg om friheten til å undervise og lære, friheten til å forske og til å uttrykke seg.

Men det dreier seg også om rammebetingelser – som blant annet hvor selvstendige og selvstyrte universitetene er, hvilke arbeidsbetingelser som gjelder, og hvordan forskning og høyere utdanning finansieres.

Trusler i sosiale medier

Selv om situasjonen i Europa generelt er positiv sammenliknet med andre verdensdeler, svekkes den akademiske friheten også her, ifølge en ny rapport fra forskere ved Universitetet i Oslo.

Dette gjelder også for land Norge liker å sammenlikne seg med, som Danmark og Nederland.

- Vi ser nye og gamle trusler mot akademisk frihet i Europa. I 26 av 27 EU-land finner vi enkelttilfeller som bryter med friheten, men bare i Ungarn finner vi strukturelle brudd, sier Peter Maassen.

Maassen trekker fram flere konkrete eksempler på brudd på, eller trusler mot, den akademiske friheten:

Ungarske myndigheter har stengt ned kjønnsforskningen, forskere i flere land ble truet i sosiale medier for sin deltakelse i pandemi-relatert arbeid og i land som Frankrike og Danmark opplever de stadig oftere at det private næringslivet prøver å stilne kritiske forskere ved hjelp av rettslige søksmål.

Verdier og prinsipper nedprioritert

I rapporten peker forskerne på ulike faktorer som sliter på den akademiske friheten i Europa: Kunnskap har fått større sosio-økonomisk betydning i kunnskapsøkonomien, kunnskap koples oftere til innovasjon, nye politiske bevegelser og partier har fått innflytelse, og sosiale medier har oppstått og økt i bruk.

I tillegg har myndighetene i mange land prioritert styring, organisering og finansiering, framfor verdier og prinsipper, når de har reformert høyere utdanning og forskning. Det har blant annet gått på bekostning av den akademiske friheten, ifølge rapportforfatterne.

Definisjonen av akademisk frihet

De viser også til at det er et grunnleggende problem at det ikke finnes noen generell og universell definisjon av hva akademisk frihet er. Noen definerer det smalt, mens andre definerer det mye bredere, peker forskerne på.

Den smale definisjonen inkluderer den akademiske profesjonens frihet til å forske og undervise samt forskernes rett til å bestemme hva de vil forske på, deres rett til å publisere og formidle funn og til å ha akademisk ytringsfrihet..

Den brede definisjonen tar også med institusjonelt selvstyre (autonomi) og studentenes rett til å lære. I begge definisjonene anerkjennes det at akademisk frihet ikke skjer i et vakuum, men på universitetene og andre høyere utdanningsinstitusjoner. I noen tolkninger av akademisk frihet, tas også forskningsinstitutter med.

Fordi det ikke finnes noen felles enighet om hva akademisk frihet er, og følgelig heller ikke finnes noen enighet Som hvilke indikatorer som skal brukes for å måle akademisk frihet, er det ikke noe klart grunnlag for å si hvor den juridiske og den faktiske beskyttelsen av akademisk frihet i EUs medlemsstater kan og bør styrkes, går det fram av rapporten.

De konkluderer likevel med at den akademiske friheten i EU-landene smuldrer sakte, men sikkert bort. Det pågår altså ingen hurtigfjerning av den akademiske friheten. Unntaket er Ungarn, presiseres det.

Derfor foreslår forfatterne overfor oppdragsgiveren Europarlamentetets vitenskaps- og teknologipanel (STOA) at det blir satt i gang en bredere politisk prosess for å hindre at den akademiske friheten i EU-landene innskrenkes enda mer.

Forslagene:

a) å bidra til at det utvikles en generell enighet om definisjonen av akademisk frihet i EU. Europaparlamentets vitenskaps- og teknologipanel kan arrangere møter mellom interessenter og involverte parter og ha som mål å bli enige om de grunnleggende dimensjonene og betingelsene for akademisk frihet. Samtidig må de bli enige om nødvendige indikatorer som kan brukes for å måle tilstanden og utviklingen av akademisk frihet.

b) å utgi en eller flere årlige rapporter om situasjonen for den akademiske friheten i regi av Europarlamentetets vitenskaps- og teknologipanel (STOA). Rapportene kan gå gjennom ett eller flere EU-land eller diskutere utviklingen av utvalgte dimensjoner av og vilkår for akademisk frihet i alle EU-landene.

c) å danne en enhet ved Europarlamentetets vitenskaps- og teknologipanel (STOA) som har oppdatert dokumentasjon over hvor bestemte data eller studier av akademisk frihet i EU-landene kan finnes.

d) å opprette en europeisk plattform for akademisk frihet hvor akademikere og studenter fra EUs medlemsland kan rapportere om brudd på akademisk frihet.

e) å sette i gang forskningsprosjekter på bestemte problem innenfor akademisk frihet til forskning i EU-landene. Disse forskningsprosjektene skal helst finansieres gjennom eksisterende EU-program som Horisont Europa eller Erasmus+ , går det fram av rapporten.

Les rapporten «State of play of academic freedom in the EU Member States» på Europaparlamentets nettsider

Rapporten er skrevet av Peter Maassen, Dennis Martinsen, Mari Elken, Jens Jungblut og Elisabeth Lackner ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Europaparlamentets vitenskaps- og teknologipanel (STOA).