Fritt Ord 2023 til Julie Wilhelmsen

- Viktigere enn noen gang at forskere tør delta i debatten

Nupi-forsker Julie Wilhelmsen tildeles Fritt Ords pris for 2023. Hun sier det er viktigere enn noen gang at forskere tør å delta i ordskiftet.

Overveldet. - Det viktige er at prisen gikk til en forsker, sier Julie Wilhelmsen.
Overveldet. - Det viktige er at prisen gikk til en forsker, sier Julie Wilhelmsen.
Publisert Sist oppdatert

Wilhelmsen har fått kritikk for sine analyser av Russlands angrepskrig i Ukraina. Hun sier at det til tider har vært tøft og overraskende slitsomt. Wilhelmsen er brukt som kilde av NTB og en rekke andre medier i dekningen av Russland.

– For egen del er jeg glad og litt overveldet. Det viktige er ikke at det er jeg som får den prisen, men at det er en forsker som får den prisen, sier Wilhelmsen til NTB.

Fritt Ord trekker fram at Wilhelmsen har bidratt med nyanserende faglig kunnskap i et opphetet offentlig ordskifte, før og etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

– Den motstanden Wilhelmsen har fått – saklig og mindre saklig – har hun ikke møtt ved å se seg selv som offer, men ved å tilby flere ytringer, andre perspektiver, mer debatt, sier Stiftelsen Fritt Ords styreleder Grete Brochmann.

Hun kaller Wilhelmsen et akademisk forbilde.

– Fristet til å gjemme seg

Wilhelmsen sier at forskningen er blitt en egen internasjonalisert og konkurranseorientert sfære. Deltakelse i den offentlige debatten er ikke prioritert.

Det gjør det lett å gjemme seg når kontroversielle spørsmål debatteres, sier hun. Men hun mener at det er nettopp i kontroversielle og vanskelige spørsmål kunnskapen forskere sitter på er mest viktig.

– Så er det et vanskelig skjæringspunkt mellom at jo mer du forsker på et felt og jo mer kunnskap du har, jo mer komplekse ser ting ut. Når saker blir kontroversielle i offentligheten, blir det lite rom for det komplekse blikket og bildet som forskere er forpliktet til å ha og helt naturlig har, sier hun.

Vanskelig analyse

Wilhelmsen sier at mye av dette har vært gjenkjennelig for henne i debatten om Russland og Ukraina. Hun har forsket på terrorisme og uttalt seg om upopulære temaer som hvorfor noen blir terrorister.

– Samtidig har jeg visst helt siden Russlands annektering i Krim i 2014, den egentlige starten på krigen, at det å analysere en konflikt som Norge er sterkt berørt av, fort blir vanskeligere fordi det gjelder oss. Da er det enda vanskeligere å presentere flere sider av saken, sier hun.

Nupi-forskeren sier at hun likevel har vært motivert til å fortsette.

– Jeg har følt at det er viktigere enn noensinne å fortsette å forsøke å tilby den kunnskapen jeg har og dra opp et mer komplekst bilde, sier hun.

– Det har vært overraskende slitsomt. Det er noe med at ordskiftet fort har beveget seg fra sak til person på en måte som overrasket meg, sier hun.

– Veldig berørt av krigen

Prisvinneren sier at hun har opplevd å bli slått i hartkorn med Putin i stedet for å bli møtt med motargumenter.

– Hva har motivert deg til å fortsette?

– For det første må jeg si at jeg er veldig, veldig berørt av den forferdelige krigen. For de av oss som har studert Russland og det området, så er vi veldig klar over hvilken ufattelig tragedie denne krigen er. Det har vært en hjelp, for det dreier seg ikke om meg, sier hun.

– Hvis jeg har følt meg uglesett i offentligheten, så er det peanøtter i forhold til det som foregår i Ukraina og i Putins Russland, som er blitt ekstremt repressivt siden krigen begynte.

Wilhelmsen sier at det nå mer enn noen gang er behov for forskerens komplekse blikk på omverdenen – og på oss selv.

– Jeg er av den oppfatning at det i dag er begrenset hva vi kan gjøre med Putins Russland utenfra. Men vi kan sørge for på vestlig side å opprettholde en åpen og kunnskapsbasert samtale om hva som foregår, inkludert hvilke skritt som er blitt tatt og bør tas på vestlig side, sier hun.

– Og hvordan man kan sørge for at ikke det som allerede er en forferdelig krig, blir en enda større konflikt, legger hun til.

Kina i spill

Wilhelmsen peker på at det er flere konflikter som kan prege verden framover. Vestens forhold til Kina er i spill og det er frykt for krig om Taiwan.

– Det er kjempeviktig for oss som er så heldige å bo i demokratiske land, at vi fortsetter å praktisere de gode verdiene vi sier vi står for – og det inkluderer å reflektere høyt og også si de tingene som er ubehagelig, sier hun.

– Jeg motiveres av det, å fortsette å tenke høyt og rette det kritiske blikket ikke bare over på den andre siden av grensen, men også på vestlig side. Det er kjempeviktig og blir viktigere og viktigere framover.