Førsteamanuensen ved NTNU i Gjøvik følger interessert med på situasjonen for både ukrainere og russere som flykter. De første som følge av krig og de andre fordi de ikke vil delta som soldater i krigen.
I et tidligere intervju med den russiske matematikeren ga han klar beskjed om hva han mente om Russlands krig mot nabolandet: - Skal jeg være ærlig så synes jeg det er noe forbanna dritt. Nå mener han det viktigste er å integrere flyktningene.
Andrey Chesnokov er matematiker ved NTNU i Gjøvik.Foto: Privat
- Da bør vi innlemme dem i eksisterende studieprogram slik at de ikke taper mye tid og ikke kommer seg ut i jobb.
Det er 20 år siden Chesnokov dro fra Russland. Han bodde i Belgia fra 2007 – 2010. Da observerte han flyktninger fordelt over flere blokker som ikke hadde noen som helst dokumentasjon på hva de kan. Det var demotiverende og fremmet kriminalitet, mener han. Folk satt på asylmottak, uten rettigheter til å jobbe eller studere, og barna fikk ikke gå på skolen.
NTNU-forskeren er inspirert av Tel Aviv University som tilbyr stipend for ukrainske studenter og akademikere som har fått studier og forskning avbrutt av krigen. Universitetet inviterer dem til å tilbringe det kommende semesteret i Israel. Da kan de fortsette sitt akademiske virke ved det største universitetet i landet. Stipendet inkluderer både studieavgifter og livsopphold.
- Også Norge har ressurser til å gjøre noe sånt, sier han.
Foreslår at eksamensnemnd tester kunnskap
Chesnokov peker på at mange flyktninger har:
- bare videregående utdanning
- noen få år på universitetet
- kanskje ikke tilstrekkelig med utdanningspapir.
Når det gjelder det siste, kan det være at de ikke klarer å skaffe dem til veie på kort sikt. Hus, universitet og arkiv kan være ødelagt.
Han mener at flyktningene bør gis utdanningsmuligheter fra høsten av. Da må mye være på plass: Hva er tilstrekkelig for opptak? Stipend? Hvor i studieløpet skal de begynne?
- Jeg foreslår at man danner en slags eksamensnemnd med folk som kjenner begge landene. De tester kunnskapene, vurderer faktisk kunnskap og hvor de passer fint inn. Det vanskeligste er å overbevise Nokut om at det kan gå. De er strenge med vitnemål og studiepoeng, tror han.
Chesnokov følger med på russiske nyhetskanaler. Mange unge russere flykter til Istanbul nå for å slippe å bli en del av krigen, eller fordi de blir forfulgt for sine ytringer mot krigen. Også disse må få hjelp.
- Har de papirer, så er det rett fram. Da er det bare snakk om penger og flere studieplasser. Hvis de ikke har papirer, så dukker flere problemstillinger opp. De må løses nå hvis det er en enighet om at disse må løses.
Også fagmiljøene bør bidra så godt de kan, oppfordrer han.
Koble seg på engelskspråklige studieprogram
NTNU tilbyr kurset Norsk for utlendinger. Da den forrige flyktningkrisen blusset opp i 2015, med flyktninger fra Midt-Østen som kom til Norge, ble kapasiteten på språkkurset økt med inntil hundre plasser. Flyktninger med akademisk bakgrunn fikk tilbud om norskopplæring. Det var kurs for både nybegynnere og viderekomne. I tillegg kunne de benytte seg av LearnNOW, beregnet på innvandrere som ellers ikke har tilbud om språkopplæring. Da UA intervjuet initiativtakerne i 2016, var de i gang med å utvikle en arabisk versjon.
Chesnokov har selv tatt Norsk for utlendinger, men mener det vil ta sin tid å lære seg norsk.
- Det er veldig fint at dette blir tilbudt, men jeg er usikker på om alle flyktningene vil delta. I første omgang foreslår jeg at flyktningene kan kople seg på engelskspråklige studieprogram, som alle universitetene tilbyr. Da er det minimalt med forberedelser. Dessuten kan folk begynne å jobbe om ikke så lenge.
- De snakker engelsk. Både Belarus og Ukraina har bidratt med mange ansatte til norske IT-selskaper. Kunnskapsnivået er bra. Jeg er ikke i tvil om at tre år på universiteter i Ukraina innenfor IT og matematikk, er ei helt kurant utdanning.
Hvordan situasjonen er innenfor humaniora er han ikke sikker på.
- Alt dette vil bidra til integrering for flyktninger med akademisk bakgrunn. Så håper jeg krigen tar slutt etter hvert. Da må folk bruke sin kunnskap for å bygge opp Ukraina. Ingen er tjent med at folk blir sittende uten noe å gjøre, sier Chesnokov.
Nokuts kvalifikasjonspass
I 2016 videreutviklet Nokut sin godkjenningsordning gjennom pilotprosjektet Nokuts kvalifikasjonspass for flyktninger. Dette er ei ordning for personer uten dokumentasjon på hva slags utdanningsbakgrunn og kompetanse de har. Siden har den vært en del av Nokuts ordinære godkjenningsordninger. Den gang tok det om lag 6 uker å gå gjennom prosessen, og passene er gyldige i 5 år.
Passene ga imidlertid ingen garanti for verken jobb eller studieplass.
I tillegg ble det utviklet europeiske kvalifikasjonspass for flyktninger i regi av Europarådet. Denne ordninga gjorde det mulig å bruke dem på tvers av Europas landegrenser. Deretter kom det globale kvalifikasjonspass basert på Nokuts metode.
Kartlegger kapasiteten
I et intervju med Khrono sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at akademikere på flukt fra krigen skal få hjelp. Regjeringa håper at ukrainske studenter skal få studieplass, og at forskere og akademikere på flukt skal tilbys jobb ved norske universiteter og høyskoler.
Nå kartlegger de hvilken kapasitet de høyere utdanningsinstitusjonene har. De vil blant annet vite om det er potensial for hurtig oppskalering av engelskspråklige bachelor- og masterutdanninger og tilbud om norskopplæring.
Ifølge Khrono er universitetslederne positive til å bidra. En ting de ønsker at det blir sett på, er at opptaksfristen til høyere utdanning, som er 15. april, ikke blir et hinder for flyktninger som kommer etter denne fristen.
