Gjesteskribenten:

Nærings-PhD: akademia og næringsliv hånd i hånd

Vår gjesteskribent forteller her om sitt møte med en vaskeekte nærings-PhD.

Ann-Kristin Tveten forteller om et vellykket samarbeid mellom universitet og næringsliv.
Ann-Kristin Tveten forteller om et vellykket samarbeid mellom universitet og næringsliv.
Publisert

NTNU campus Ålesund finner man i en passelig stor by, som er omkranset av en relativt høy andel industri. Den sunnmørske gründerånden har gjennom tidene resultert i flere store bedrifter som fortsatt er lokalisert her på Sunnmøre.

Ann-Kristin Tveten

Ann-Kristin Tveten

Ann-Kristin Tveten er en av UAs seks gjesteskribenter.

Utdanning: Bioingeniør i Ålesund, MSc Bioteknologi, NTNU og PhD i mikrobiologi fra NVH/NMBU.

Nåværende jobb: Førsteamanuensis ved Institutt for biologiske fag (IBA) og altmuligdame.

Roller i UH-sektoren: Har vært tillitsvalgt for NITO, både lokalt og sentralt for NITO universitet og høgskoler og forhandlingsutvalg.

Har hatt administrative roller som FoU-koordinator for gamle Høgskolen i Ålesund og nestleder for forskning ved IBA. Er programleder for bachelorprogram i Bioteknologi og et årsstudium ved IBA.

Faglige interesser: Mikrobiologi og molekylærbiologi. Laboratorieanalyser.

Er opptatt av: Praktisk studentaktiv læring, gjerne på laboratoriet. Alternative vurderingsformer.

Kompetansebehovet øker med innovasjonshastigheten, og samarbeidet mellom næringsliv og universitet er veldig viktig. Det økende kompetansebehovet kan dekkes av målrettet rekruttering, men det kan være utfordrende for bedrifter å rekruttere personer med rett kompetanse. De siste årene har derfor nærings-PhD-ordningen fra Forskningsrådet vært et godt alternativ for bedrifter, slik at de kan legge tilrette for videreutdanning til doktorgrad blant sine ansatte med mastergrad. Ordningen skaper et tett samarbeid mellom bedrift og universitet, og bedriften kan sikre seg at kompetansen blir i bedriften og bidrar til utvikling.

Det er kanskje ikke alle som kjenner til nærings-PhD- ordningen og derfor har jeg tatt meg en prat med en vaskekte nærings-PhD fra Sunnmøre, Frida Thyri Segafredo. Frida jobber i en bedrift som har hatt stor vekst de siste årene, og i samarbeid med sin arbeidsgiver har Frida begynt på en doktorgradsutdannelse. Hun tilbringer deler av tiden på sin vanlige arbeidsplass, og deler av tiden på NTNU. Hun er en god samarbeidsparter for oss når vi har problemstillinger som vi ønsker å diskutere med noen som har en fot i bedrift og en fot på NTNU. Det gir ofte en unik innsikt når vi jobber mot bedre integrasjon av arbeidslivsrelevans i utdanningen.

Så jeg gav Frida en mulighet til å fortelle litt om seg selv, hennes motivasjon for å starte på en doktorgrad, og hva denne muligheten betyr for henne og bedriften hun jobber for.

Frida studerte molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen, og etter fem år på skolen skulle hun ut i arbeidslivet her hjemme i Ålesund og søkte jobb. Hun fikk jobb som biolog i bedriften Cflow, som er leverandør av systemer til oppdrettsnæringen og fiskeri, og ble raskt klar over at fem år på universitetet var en helt annen verden enn det private næringslivet. Det var en bratt læringskurve, og etter fire år i Cflow har hun lært minst like mye der som hun lærte på universitetet, og fått en unik kunnskap om norsk oppdrettsnæring og hva som rører seg der.

Midt i tjukkeste koronapandemien kom følelsene av at det var på tide å komme i gang med den doktorgraden som hun alltid hadde drømt om, men hun ikke hadde lyst til å hoppe hodestups inn i akademia igjen, uten å sørge for at det var en sterk kobling tilbake til næringslivet. Frida ble tipset av en ansatt på NTNU i Ålesund om at nærings-PhD-ordningen er en super måte å sørge for å ha en fot i begge leire.

Nærings-PhD-ordningen til Forskningsrådet gir støtte til bedrifter som gjennomfører et PhD-prosjekt og lar en av sine ansatte gjennomføre doktorgraden sin i samarbeid med en utdanningsinstitusjon. Programmet kan benyttes av bedrifter som ønsker å øke kompetansen innenfor et spesifikt felt eller utvikle et nytt produkt som krever mye forskning. Noe av det som er spesielt med ordningen, er at bedriften skal også sørge for at det øker kompetansen internt og at det jobbes med et prosjekt som er til nytte for bedriftens videre utvikling. Universitetet passer på at det skapes god forskning av høy vitenskapelig kvalitet, mens bedriften sørger for relevans. Dette skaper god anvendt forskning som til syvende og sist skal gjøre bedriften bedre på et område.

Frida presenterte idéen om en nærings-PhD til sine ledere i Cflow, og hoppet av glede da svaret kom om at dette var noe bedriften hadde ønsket seg. Cflow har landbasert oppdrett som et nytt satsningsområde og dette har utløst nye kompetansebehov. En god match for et næringPhD prosjekt.

Sammen opprettet vi et prosjekt med fokus på en av de store utfordringene i resirkulerende akvakultur system (RAS) – jordsmak av fisken. Da får bedriften muligheten til å prøve å løse et problem som er spådd å ha stor innvirkning på matfiskproduksjon på land, både ved å bidra med grunnforskning knyttet til hvorfor problemene oppstår, og kanskje også ved å utvikle teknolog som løser problemet. På veien vil alle involverte i prosjektet får mer kunnskap om vannbehandling i intensiv RAS, og det vil knyttes sterkere bånd til andre miljøer med kompetanse på feltet.

Det er i det hele tatt mange vinn-vinn i dette prosjektet, både for bedriften, for Frida og for NTNU.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS