Ytring

Batteriproduksjon – et nytt norsk industrieventyr?

Det pågår nå et verdensomspennende kappløp om produksjon av batterier og EUs nye klimapakke har aktualisert betydningen av batteri ytterligere.

«Skal vi lykkes med en batterinæring må vi handle raskt, satse stort og samarbeide på tvers mellom myndigheter, næringsliv og utdannings- og forskningsmiljøer. Ved NTNU er vi klare for å bidra til et nytt industrieventyr.» skriver forfatterne av denne ytringen.

«Skal vi lykkes med en batterinæring må vi handle raskt, satse stort og samarbeide på tvers mellom myndigheter, næringsliv og utdannings- og forskningsmiljøer. Ved NTNU er vi klare for å bidra til et nytt industrieventyr.» skriver forfatterne av denne ytringen.

Publisert

Etterspørselen etter batteri kommer sannsynligvis til å bli stor fremover og batteriproduksjon kan gi enorme eksportverdier og stor sysselsetting.

Det er lansert fire såkalte giga batterifabrikker i Norge innen 2025. En giga batterifabrikk produserer 30-40 gigawattimer med batterier årlig. Men dagens priser og dollarkurs tilsvarer dette en omsetning på cirka 30 milliarder kroner årlig per fabrikk. Om vi etablerer ti slike fabrikker i Norge innen 2030 kan vi anslå at de omsetter for cirka 300 milliarder kroner årlig. Til sammenligning eksporterte Norge olje og gass for cirka 330 milliarder kroner i 2020.

Batteriproduksjon er i dag dominert av Asia, men EU legger opp til storstilte investeringer med mål om å utvikle egne batteriverdikjeder Europa. Det er flere årsaker til denne europeiske satsingen. Selvforsyning er et helt sentralt element. Det største markedet internasjonalt i dag er batterier til bilindustrien, men batterier til maritim sektor, til kraftnettet, og til lagring av fornybar energi er også betydelig. Norge har store interesser i å utvikle løsninger og teknologi som er tilpasset våre behov.

Fremtredende aktører i Norge arbeider nå for at Norge skal bli en viktig aktør i utviklingen av en grønn europeisk batteriindustri. NTNU er med på laget og har tro på landet kan lykkes i kappløpet. Da må noen viktige forutsetninger innfris.

Det må utvikles konkurransedyktige betingelser for investeringer i batteriproduksjon i Norge. Vi trenger en aktiv industripolitikk som gir gode rammebetingelser for å investere langsiktig i utviklingen av næringen.

Norge har flere fortrinn og mulighet for å levere på krav til bærekraft, kvalitet og feilfri produksjon Tilgang til fornybar kraft, en høykompetent arbeidsstyrke og tett samarbeid mellom ledende industri og utdannings- og forskningsmiljøer, gjør Norge godt posisjonert for å utvikle en høyteknologisk batteriindustri.

Mye tyder på at industrien vil vokse vesentlig raskere enn det utdannings- og forskningskapasiteten gjør. Det siste undervisningsåret har vi sett aktører innen batteriproduksjon rekruttere alle tilgjengelige relevante masterstudenter allerede før de rakk å begynne på masteroppgavene sine.

En norsk batteriindustri vil oppleve tøff global konkurranse. Dagens norske fortinn må foredles og videreutvikles. Skal vi lykkes med å etablere norsk batteriproduksjon i stor skala, må vi investere i den grunnleggende kunnskapsbyggingen som sikrer at vi kan være i front av teknologi- og produktutvikling.

NTNU har derfor satt i gang arbeidet. Vi ser at vi kan møte det samlede behovet for nye kandidater ved å utdanne opp mot 200 nye bacheloringeniører per år, 150 masteringeniører per år og utvikle EVU-tilbud til 200 eksisterende ingeniører årlig. NTNU bør årlig utdanne 30-50 doktorer med spesialisering innenfor ulike aspekt ved batteriteknologi langs hele verdikjeden.

Dette bør gjøres ved å øke antall studieplasser til utvalgte studieprogram samtidig som emneinnhold og betydelig flere master- og bacheloroppgaver dreies mot batteri-problemstillinger. Nyansettelser og eksisterende fagmiljøer må dreie sin virksomhet mot batteriområdet, og vi må raskest mulig bygge opp egnede laboratorier.

Studieplasser kan regjeringen sørge for at kommer allerede i høst. Det vil gjøre oss i stand til å satse tidlig og langsiktig. NTNU er beredt til å gjøre vår del gjennom å sette av ressurser til investeringer i infrastruktur og fagmiljøer. Men for å få til den kraftfulle satsingen som trengs, er vi avhengige både av langsiktig satsing fra myndighetene og virkemiddelapparatet, og at den fremvoksende industrien har gode rammebetingelser og sterke insentiver til å samarbeide med oss. Vi klarer ikke dette løftet alene.

Skal vi lykkes med en batterinæring må vi handle raskt, satse stort og samarbeide på tvers mellom myndigheter, næringsliv og utdannings- og forskningsmiljøer. Ved NTNU er vi klare for å bidra til et nytt industrieventyr.

Ytringen ble først publisert hos Midtnorsk Debatt.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS