Campusprosjektet

Alt fra trær til areal er vanlig å ha med når byggeprosjekter skal utarbeide kuttlister

Når spaden settes i jorden for NTNUs campussamling, må de også ha en kuttliste klar i tilfelle noe uforutsett skulle dukke opp. Slike lister inneholder gjerne alt fra estetikk til areal, forteller eksperter.

Et fint parkanlegg gjør seg, men estetikken er, ifølge professor Nils Olsson, noe av det enkleste å kutte i dersom byggeprosjekter går over budsjett.
Et fint parkanlegg gjør seg, men estetikken er, ifølge professor Nils Olsson, noe av det enkleste å kutte i dersom byggeprosjekter går over budsjett.
Publisert Sist oppdatert

Tirsdag skrev Universitetsavisa at risikoen for kostnadsoverskridelser i Campusprosjektet fremdeles er stor, og statsråd Henrik Asheim sa i den forbindelse at overskridelser av rammen på 11,6 milliarder kroner i hovedsak må dekkes av kutt andre steder i prosjektet.

- Hvis en for eksempel må bruke 500 millioner kroner ekstra på geoteknikk, er det ikke bare å skjære bort litt her og litt der. Det er ganske betydelige summer å kutte, og da tenker jeg at det er arealer som må ryke, sier Olav Torp, faggruppeleder for byggprosess ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

- Må tilfredsstille målene i prosjektet

Torp forteller at det ikke finnes så mange erfaringer med kostnadsstyrte prosjekter, men viser til et miljø i Finland de samarbeider med, hvor kostnadsstyrte prosjekter har vært mer vanlig. Der viser statistikken at prosjektene normalt kommer inn under målet som er satt, men han påpeker at det ikke er mange prosjekter som er blitt gjennomført på denne måten der heller.

I Norge bruker han utbygging av veier som eksempel på hvordan det kan gå om pengebingen går tom før prosjektet er ferdig.

- En kan ikke bare avslutte jobben og la veien stoppe midt i skogen. På samme måte er det begrenset hvor mye en kan kutte i kvalitet og innhold. En må tilfredsstille prosjektets mål. Og når en da kommer til en situasjon hvor det er tomt for penger, må man jo be om økte rammer.

Men med kostnadsstyrt prosjektering, eller «design to cost» som det heter på fint, er ikke økte rammer i utgangspunktet et alternativ.

- Vanlige prosjekter har gjerne en usikkerhetsavsetning på rundt 10 prosent, men da sier en også at det er 15 prosent sjanse for at prosjektet går over budsjett. Ved kostnadsstyring skal det jo være null prosent sjanse for å gå over, men det er umulig å være helt sikker. Hvis noe dukker opp kan løsningen bli å utsette deler av prosjektet. Da må en til med en ny prosjektrunde, og prosjektet kan havne bak i køen igjen, sier Torp.

Faggruppelederen påpeker også at det gjerne er i situasjoner hvor grunnundersøkelsene ikke har vært gode nok at slike smeller kommer. Dette arbeider NTNU nå for å unngå i påvente av endelig investeringsbeslutning.

Borg: - Vil ikke akseptere at noen blir sittende igjen på Dragvoll

I en episode av Adresseavisens podcast OmAdressert sier NTNU-rektor Anne Borg at NTNU ikke ønsker å havne i en situasjon hvor pengemangel i siste fase av campusutviklingen fører til at noen blir sittende igjen på Dragvoll etter at samlet campus på Gløshaugen er ferdig.

- Er det en reell mulighet dersom det blir en kostnadssprekk underveis i byggingen at enkelte blir sittende igjen på Dragvoll?

- Heldigvis har NTNU rigget seg godt for å unngå en slik situasjon. Som jeg tidligere har sagt, så kommer vi ikke til å akseptere en slik utgang på prosjektet, at noen miljø blir sittende igjen på Dragvoll, sier Borg.

Hun forteller at de nå jobber intenst sammen med Statsbygg for å sikre god kontroll på hele utbyggingen, og at det arbeidet de legger ned nå, er det viktigste de kan gjøre for å unngå kostnadssprekker senere.

- Hva er alternativene dersom det dukker opp en uforutsett og betydelig kostnadssprekk underveis i arbeidet, som fører til at campusprosjektet må skaleres ned?

- Kvalitetssikringen vi gjør før endelig investeringsbeslutning skal gi svar på om det er store risikoer i prosjektet, både når det gjelder gjennomførbarhet og overskridelser. Denne kvalitetssikringen skal være avsluttet før Stortinget vedtar investeringen, som etter planen vil være i statsbudsjettet for 2024. I byggefasen blir kostnadskontroll i absolutt alle ledd og etapper avgjørende for å unngå kostnadsoverskridelser. Styret må følge prosjektet tett, og skulle det skje noe uforutsett underveis som kan medføre en kostnadssprekk, må styret diskutere konsekvensene for kjernevirksomheten i nær dialog med Kunnskapsdepartementet.

- Estetikken ryker ofte først

Men en ting er de store kostnadssprekkene, en annen er de små. Da NTNU-styret behandlet kuttlisten som var lagt frem for å komme seg ned på den nye summen, 11,6 milliarder kroner, ble det også sagt at det kommer til å bli utarbeidet kuttlister som skal brukes underveis i prosjektet. Disse er ikke klare, men ved å se til tidligere prosjekter kan en danne seg en formening om hva som eventuelt vil ryke først.

- Kuttlister spenner ofte fra færre trær og kutt i det estetiske til mer brutale kutt som mindre areal, men vi har vel aldri sett at alle kutt på en kuttliste blir gjennomført, sier Nils Olsson, professor ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU.

Han har fortid som konsulent med risikostyring av store prosjekter som spesialitet, og har også holdt kurs i prosjektledelse for blant andre Statsbygg.

Han forteller at det finnes kreative måter å komme seg rundt budsjettoverskridelser på ved større byggeprosjekter.

- En klassiker er å prøve å dytte kostnadene over på et neste prosjekt eller noen andre. Samfunnet sparer jo ikke penger på den måten, men det gjør prosjektet. Si for eksempel at en skal bygge et nytt bygg. Da er en del av dette selve bygget, en annen del er å gjøre det pent rundt. Da er spørsmålet hvor langt utenfor byggets vegger det aktuelle prosjektet har ansvar for, sier han.

Et eksempel kan være at oppgraderingen av planlagte gangveier, sittegrupper og beplantning utenfor anleggsområdet legges på is.

- Kutt er aldri særlig populært, så en prøver normalt å frede bygget. Ved Universitetet i Oslo var det et bygg hvor de vurderte å fjerne et auditorium, men slapp det, sier Olsson.

Han forteller også at de kuttlistene som lages før byggestart ikke nødvendigvis er lister en føler seg bundet til.

- Kuttlistene vil være dynamiske. Det popper ofte opp ting underveis i prosjektet som man ser at man kan gjøre for å spare penger, og som vil være mindre drastiske enn de opprinnelige planene. Ofte lages det også nye kuttlister etter at en har fått den endelige bevilgningen. Fordelen med det er at de som lager listene sitter tettere på brukeren som skal overta bygget, noe som gjør kuttlisten mer realistisk enn den originale.

Store sprik mellom estimater og sluttkostnad

En gjennomgang Universitetsavisa har gjort av Statsbyggs årsrapporter de siste fem årene, viser et stort spenn i endelige kostnader i forhold til styringsrammen (se faktaboks). I den ene enden av skalaen finner en for eksempel nybygget Agder fengsel avdeling Froland som ved ferdigstillelse i 2020 endte med en forventet sluttkostnad på 62 prosent av styringsrammen, altså snaue 400 millioner under styringsrammen og 600 millioner under kostnadsrammen.

Begreper

Styringsramme: Budsjettet Statsbygg styrer etter når de skal bygge eller rehabilitere.

Kostnadsramme: Styringsrammen pluss ekstra avsetninger i tilfelle noe uforutsett skulle oppstå.

Usikkerhetsavsetning: Ekstrasum satt av i tilfelle det skulle dukke opp noe uforutsett underveis i prosjektet.

Forventet sluttkostnad: Det prosjektet faktisk har kostet og forventede kostnader til blant annet reklamasjon og vedlikehold.

Campusprosjektet skal styres etter «design to cost»-prinsippet, noe som betyr at det noe forenklet forklart bare er en økonomisk ramme å forholde seg, og at eventuelle overskridelser vil måtte dekkes inn andre steder i prosjektet i stedet for å dekkes inn i form av mer penger.

I den andre enden av skalaen kan rehabiliteringen av Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) nevnes. Da det prosjektet var ferdig i 2016 var estimerte sluttkostnader på 123 prosent av styringsrammen, altså rundt 82 millioner over styringsrammen og 50 millioner over kostnadsrammen.

De aller fleste prosjektene klokker dog inn et sted mellom 90 og rett i overkant av 100 prosent. Men det er også noen eksempler på pågående prosjekter som går langt over alt av opprinnelige rammer.

Et slikt eksempel er lokalene Statsbygg bygger for NMBU og Veterinærinstituttet på Ås. Ved byggestart hadde prosjektet en kostnadsramme på snaue 7,3 milliarder kroner og en styringsramme på drøye 6,1 milliarder.

Men litt etter litt ble usikkerhetsavsetningen brukt, og i statsbudsjettet for 2020 ble kostnadsrammen økt til i overkant av 8 milliarder kroner, før den ble økt til 8,35 milliarder i statsbudsjettet for 2021.

Et annet prominent eksempel fra sektoren er Livsvitenskapsbygget i Oslo. Aftenposten skriver at utfordrende grunnforhold gjorde at kostnaden økte med rundt en milliard kroner. Kunnskapsdepartementet hadde i utgangspunktet bevilget drøye seks milliarder til prosjektet, og ville ikke dekke ekstrakostnaden.

Løsningen ble at Oslo Universitetssykehus kjøpte seg inn i bygget, et bygg som med det blir 12.000 kvadratmeter større enn det opprinnelig var planlagt. Totalkostnaden er estimert til 11,6 milliarder kroner, nesten det dobbelte av opprinnelig plan.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS