prosjekt samlet campus

Rektor om trangboddhet og om prosjektet har en smertegrense

Debatten om prosjekt samlet campus spisser seg til. Stadig flere stiller spørsmålet ved klokskapen i prosjektet. Bør rektor Anne Borg innstille på at NTNU-styret sette ned foten? Hvor trangbodd kommer ansatte til å bli? Vil ansatte oppleve ulike arbeidsforhold i en ferdigstilt, samlet campus? Borg svarer her.

Reduserte miljøambisjoner. - Jeg synes det er trist om ikke NTNUs byggeprosjekt kan være et utstillingsvindu for hvordan bygge bærekraftig, sier.Anne Borg.

Reduserte miljøambisjoner. - Jeg synes det er trist om ikke NTNUs byggeprosjekt kan være et utstillingsvindu for hvordan bygge bærekraftig, sier.Anne Borg.

Publisert Sist oppdatert

Prosjektet «samlet NTNU» er på oppløpssida. Under siste styremøte la styret inne en protokollmerknad hvor man utba seg en grundig gjennomgang av prosjektets måloppnåelse. Den må legges på bordet innen styret beslutter om de vil godkjenne at prosjektet går til Kvalitetssikring 2. Sier styret nei, innebærer det i praksis at prosjektet innstilles, fordi minister Ola Borten Moe har signalisert at styrets vilje vil bli tatt til følge.

I den siste uka har mange kastet seg inn i debatten.

Les UAs artikler og lesernes ytringer om campussamling her

Vi har en jobb å gjøre

Borg er ikke veldig overrasket over at debatten tar fyr nå.

- Nå begynner rammene for byggeprogrammet i det reviderte byggeprosjektet å ta form. Da må vi regne med diskusjon.

- Vitenskapelig ansatte har tatt initiativ til et opprop mot samling. I den grad dette og andre initiativ ender i en situasjon hvor et signifikant flertall av NTNU-folket går i mot prosjektet – hva skal til for at du likevel velger å fortsette?

- Det er et hypotetisk spørsmål. Uavhengig av underskriftskampanjer har vi en jobb å gjøre fram mot styremøtet i mars. Den jobben skal vi gjøre. Da skal jeg legge fram det vi da vet for styret, som vil gjøre seg opp en mening om saken. Deretter er det opp til departementet å ta den endelige beslutningen.

- Men det ligger vel i kortene at om NTNUs styre sier at dette synes vi ikke er noen god idé, så blir det sånn?

- Det er klart. Men vi må ikke glemme at det vi snakker om, er at staten har til hensikt å bruke nærmere seks milliarder kroner på NTNUs bygningsmasse, for å gjøre oss enda bedre i stand til å løse våre primæroppgaver. Dette må sees opp mot det vi ikke får til.

Hvordan skal man bli hørt?

- Noen hevder at de ikke er blitt hørt?

- Jeg har full respektert for at alle skal ha en stemme i dette prosjektet. Men vi har et system for medvirkning og medbestemmelse. Jeg må spørre tilbake: Hvordan tenker de at de skal bli hørt? Det er regjeringa som har gjort et valg om at vi skal ha et annet prosjekt enn det vi opprinnelig hadde planlagt. Da gjør vi så godt vi kan for å tilpasse det opprinnelige prosjektet, og for å få mest mulig ut av det prosjektet vi faktisk får. Vi kan ha en mening om dette, men i det demokratiet vi lever i, er det regjering og storting som tar de endelige beslutningene.

- Hvor sikker er du på at ansatte på Dragvoll får like gode arbeidsforhold som Gløshaugen-ansatte i en ferdig integrert campus?

- Jeg vil si det slik: Det er varierende arbeidsforhold for mange ved NTNU. Noen er trangbodd, andre er ikke det. Men mange har det trangt. Dette er et sammensatt bilde i dag, og vil fortsette å være nettopp det. Men vi er tydelige på at vi bruker statens normer når vi gjør andre renoveringer, som for eksempel ved Kjemiblokk 5. Disse rammebetingelsene vil også gjelde for campusprosjektet. Det er i stor grad fagmiljøene som skal fordele arealet til arbeidsplasser, og vi ønsker å gi dem så mye fleksibilitet som mulig.

Gata på Dragvoll

- Hva med miljøaspektet? En ting er varmelageret det ikke ble noe av, alle solcellepanelene likeså – men hva med det grunnleggende: At det er mer energikrevende å bygge nytt enn å rehabilitere eksisterende bygningsmasse? Det skal en del betong til for å fullføre campussamling.

- Det skal det. Jeg er svært lei meg for at prosjektet slik det framstår nå ikke har høyere miljøambisjoner. Men så er det også sånn at de gamle bygningene på Dragvoll ikke er bygd etter dagens standarder for energiøkonomisering. Gata på Dragvoll er ikke særlig energieffektiv. Men jeg har tro på at vi skal få hevet miljøambisjonene i det eksisterende prosjektet, det er Styret også veldig opptatt av.

- I din ytring i UA i dag kan det se ut som du går ganske langt i å love at de momentene som ble tatt ut som følge av at prosjektet ble tatt såpass ned, vil finne veien tilbake. Hvor sikker er du på at det vil skje?

- Jeg sier ikke at disse vil bli tatt inn i campussamlingprosjektet igjen. Det jeg sier er at prosjektet slik det foreligger nå, ikke skal være til hinder for å få realisert momentene som ble tatt ut i vår, på et seinere tidspunkt.

- Hvor mye seinere?

- Nå har vi det campussamlingprosjektet vi har, og det skal realiseres. Det som ikke lenger er en del av prosjektet, vil ta lengre tid å få på plass. Hvor lang tid, avhenger av hvilke økonomiske muskler NTNU har – samt av hvor mye regjering og storting sier seg villig til å bidra med. Eller at vi får lov til å ta i bruk andre type løsninger for å få dette realisert.

- Du avslutt innlegget med en bønn til ministeren om å 'heve NTNUs miljøambisjoner.' Er dette en eufemisme for 'gi oss varmelager?'

- Det kan være varmelager, eller også solceller eller andre viktige elementer. Vi har svært sterke fagmiljø i feltet, vi har mange muligheter, og jeg synes det er trist om ikke NTNUs byggeprosjekt kan være et utstillingsvindu for hvordan bygge bærekraftig. Det var for øvrig også noe Stortinget ba om noen år tilbake.

Smertegrensen, hvor går den?

- Din hovedinnvending mot å bygge ut Dragvoll som alternativ har vært at det ikke er satt av statlige midler til dette. Men at forrige regjering bevilget oppunder tolv milliarder, var jo ikke til hinder for at neste regjering fluksens halverte beløpet. Må man ikke uansett forholde seg til det sittende regimet?

- Det er klart, og det er det vi gjør nå, vi forholder oss til sittende regjering. Vi gjorde en beregning i vår av hva det vil koste å ruste opp Dragvoll til den standarden vi ønsker oss for ny campus, hva angår læringsareal, arbeidsplasser, infrastruktur: Det handler om opp mot fire milliarder kroner. De pengene får vi ikke, fordi vi er en selvforvaltende institusjon, og den bygningsmassen vi har, forventes det at vi forvalter på en god måte.

- Ad hva dere får til for pengene dere får: Hvor går Anne Borgs smertegrense?

- Det tror jeg ikke jeg skal si nå.

- Men du vet selv hvor den går?

- Det kan tenkes.