Mens vi venter på penger

Rektorat, dekaner, studentledere og fagforeningsfolk besøker NTNUs campus på Mørekysten i forbindelse med NTNU-styrets møte torsdag denne uka. Onsdagen er satt av til styreseminar i det nylig reiste Sundebygget på campus, hvor universitetsfolk møter lokalt næringsliv for å seminarere omkring hvordan bli bedre på innovativt samarbeid.

Når universitetsstyret møtes, er et nytt akademisk år i full gang. Knapt noen oppstart har vært preget av like stor usikkerhet som denne høsten, og da snakker vi om penger. Hvilke faktorer kommer til å styre hvor mye universitetene får til undervisning og forskning? Statsbudsjettet er det overordnede. Hvor stor andel vil utgjøres av basisbevilgningen?

Hvilke indikatorer skal ut, hvilke inn

Et utvalg ledet av Siri B. Hatlen fikk i oppgave av den forrige regjeringen å se på finansieringen av UH-sektoren, og leverte sin rapport i vår. Utvalget foreslår blant annet å fjerne et flertall av indikatorene som styrer tildelingene, blant annet publiseringsindikatoren. NTNU har spilt inn at man gjerne vil ha en egen indikator for tilslag på EU-forskningsmidler. Hva det blir til, får man vite når regjeringen legger fram sitt forslag. Når det skjer, er foreløpig ikke kjent.

Så er det usikkerheten omkring Forskningsrådet. Hvordan går det med yngre forskere, som får karrierer satt på pause? Og så venter man på hvilke sentra for fremragende forskning som får penger. Det gjøres kjent den 23. september.

EU enda viktigere

Og blir det midler til Fripro neste år?

- Om ikke, blir EU-midler enda viktigere, kommenterer Borg.

Så er det utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet. Den skal gjelde fra v2023 til 2026, og er det sentrale styringsdokumentet for NTNU. De siste runder med finpuss legges i disse dager, og NTNU-styret får den på sitt bord under torsdagens møte i Ålesund.

Utviklingsavtalen forteller hvordan universitetet tenker å jobbe på ulike områder. Gjennom avtalen forankres strategien i KD. NTNU har ytret ønske om at denne avtalen skal koples til finansieringen av institusjonene.

Ny vår for sesonglager?

For NTNUs del er campusprosjektet en skikkelig nøtt. Etter at Ola Borten Moe høvlet bort noen milliarder, står man igjen med noe som kan bli bra, men mye er usikkert også der. Hva med kunst, musikk, arkitektur, design? Hvordan blir det med Innovasjonssenteret? Og hva med magasinene på Vitenskapsmuseet? Og hvordan blir det med satsingen på bærekraftig campus, nå som det ikke blir noe av sesonglageret (magasin som er ment å samle sammen overskuddsvarme om sommeren og lagre energien til bruk om vinteren)?

- Det ville for øvrig vært fint å ha, nå som Putin har kastet Europa inn i en langvarig energikrise? Det er vel ikke mye bærekraft igjen i campusprosjektet nå.

- Det er jeg ikke enig i – solceller på nye bygg ligger fremdeles inne, der vil den nye campusen kunne produsere mye energi. Men ja, det vill vært innmari fint med et sesonglager. Vi kan håpe at politikere tenker annerledes omkring energisparing og energilagring i tida framover, sier hun.

Mer politikk for Borg

Borg er innstilt på at betydelig av hennes tid denne høsten og vinteren vil gå med til å jobbe mot det politiske miljøet, for å skape forståelse for NTNUs behov her.

- Det er viktig å framsnakke både campusprosjektet og endel andre viktige tiltak.

- Hvor optimistisk er du med hensyn til å få realisert campusprosjektet?

- Jeg har tro på at vi skal få realisert de delene som er omfattet av regjeringsvedtaket. For de delene som er tatt ut, må vi se på om vi finner andre måter å løse det på. Der er det en del spørsmål vi ikke har svar på ennå. Vårt mål er å få gjennomført hele campussamlingen, avslutter NTNU-rektor Anne Borg.