Reagerer på Språkrådets uttalelser om at engelsk språk betyr slutten for forskning på «norske forhold»

Det å publisere forskning på engelsk gir bedre kvalitet, mener NHH-professor. - Kunstig motsetning, svarer Språkrådet.

Arnt Ove Hopland, professor ved Norges Handelshøyskole, kjøper ikke Språkrådets påstand om at det engelske språket kan bety slutten for forskning på «norske forhold».
Arnt Ove Hopland, professor ved Norges Handelshøyskole, kjøper ikke Språkrådets påstand om at det engelske språket kan bety slutten for forskning på «norske forhold».
Publisert Sist oppdatert

Onsdag skrev Klassekampen at 91 prosent av de rundt 28.100 vitenskapelige artiklene fra i fjor er skrevet på engelsk, mens kun 8 prosent var på norsk.

Dette reagerte Språkrådets direktør Åse Wetås på, og ble sitert på at hun frykter dette vil bety slutten for blant annet forskning som særlig gjelder «norske forhold».

Den uttalelsen er kommuneforsker Arnt Ove Hopland, formelt professor ved Norges Handelshøyskole, mildt sagt uenig i.

Forskningen blir bedre på engelsk

- Språkrådet kommer her med noen løse uttalelser om at vi risikerer å få mindre forskning på «norske forhold». Jeg undres hva slags forhold det vises til, sier Hopland før han drar eksempel etter eksempel ut av hatten:

Empiriske statsvitere, sosiologer og økonomer produserer alle enorme mengder forskning på alt fra det norske finansmarkedet til norske kommuner og velferdsordningen. Grunnen til at det gjøres på engelsk er at forskningen enkelt og greit blir bedre av det, mener kommuneforskeren.

- Hvordan kan forskning bli bedre av at vi skriver på engelsk? spør Hopland retorisk og svarer seg selv:

- Fordi at da kan vi ta den med oss ut i verden og diskutere med de dyktigste kollegaene. Ikke bare i Norge, men i hele verden. Da får vi innspill på de nyeste utviklingene innen metode og teori, i tillegg til at vi får innblikk i hvordan lignende systemer fungerer i andre land.

- Gjør det skarpt internasjonalt

Hopland forteller at han har «syslet mye med» forskning på det norske Robek-registeret det siste tiåret, forskning som ifølge ham selv aldri hadde funnet sted om han ikke hadde vært på en konferanse i Michigan i USA og blitt introdusert for den israelske varianten av Robek-registret.

- Nå er forskningen min en liten del i en stor internasjonal debatt om hvordan slike budsjettregler best kan utformes. Faktisk er forskning på «norske forhold» noe som gjør det veldig skarpt internasjonalt. Forskningen på det norske arbeidsmarkedet og velferdstjenester er rett og slett internasjonalt banebrytende, sier han.

Han viser til økonomen Magne Mogstad som han omtaler som «vår samtids viktigste norske økonom»:

- Han har basert mye av sin karriere på nettopp å studere det norske velferdssamfunnet, og det har ført ham hele veien til en et professorat ved selveste University of Chicago. Hadde Språkrådet sett på fakta ville de sett at forskere over hele landet, og til og med noen i utlandet, publiserer ekstremt mye forskning om «norske forhold» i internasjonale tidsskrifter. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom å forske på det som skjer i Norge og å publisere på engelsk, tvert imot. Det er en ren vinn-vinn-situasjon.

- Jeg diskuterer resultatene av forskningen min hyppig med både politikere, journalister og byråkrater, slik at forskningen også blir en del av den norske debatten. Da er det overhodet ikke noe problem at de originale artiklene var skrevet på engelsk.

Språkrådet: - Kunstig motsetning

Språkrådet på sin side mener at det ikke går an å holde språket i diskusjoner og debatt i Norge og publiseringsspråk adskilt som temaer. De viser til at den engelske dominansen smitter over på de andre aktivitetene institusjonene har et lovpålagt ansvar for, og at det dermed er vanskelig å holde de to elementene adskilt fra hverandre.

- Mener dere det er en motsetning mellom å publisere på engelsk og å forske på norske forhold?

- Nei, men det kan være slik at noe forskning blir sett på som særnorsk eller av særlig nasjonal interesse og derfor ikke er mulig å publisere i internasjonale publiseringskanaler, selv om forskningen holder høy kvalitet, sier Lars Ivar Nordal, seksjonssjef for fagspråk og språk i samfunn og høyere utdanning i Språkrådet.

- Vårt poeng er at det trengs forskning på «norske forhold» også på norsk, og at vi er avhengige av en viss andel norskspråklig publisering for over tid å kunne opprettholde norsk- eller skandinaviskspråklige publiseringskanaler til disse formålene. Vi kan risikere at det er forskning som er relevant for det norske samfunnet, som ikke kommer på trykk, fordi perspektivene ikke er interessante nok i en internasjonal sammenheng.

Nordal sier at Språkrådet er klar over at det forskes mye på «norske forhold» også på andre enn språk enn norsk, og sier at de selvsagt ikke har noe imot at det skjer. Men:

- Vårt poeng er at det per i dag en for stor ensretting i språkvalg, og at det må være større mulighet for å kunne publisere på det språket som er mest relevant for det enkelte forskningsbidraget. Denne tanken ligger også til grunn for Helsingfors-initiativet for flerspråklighet i vitenskapelig publisering, som det norske Universitets- og høgskolerådet har stilt seg bak.

Og Hoplands argument om at forskning på engelsk gjør forskningen bedre avviser Språkrådet blankt.

- Språkrådet tror ikke at publiseringsspråket er det avgjørende for kvaliteten på forskningen. Dette opplever vi som en kunstig motsetning, sier Nordal.

Norsk er bra til sitt

Men det er noen tilfeller hvor også kommuneforsker, og tydelig engelsk-forkjemper, Hopland ser at det kan være greit å publisere på norsk:

- I fagfelt som dialektforskning og litteratur er det ikke naturlig at mye skal foregå på engelsk, men som andel av det vi sysler med i akademia blir det imidlertid ganske små saker, og slike fagfelt må man ta vare på med mer målrettede tiltak enn å rope ut om hele sektoren slik Språkrådet og en del andre gjør.

Men heller ikke her får Hopland gehør fra seksjonssjef Nordal i Språkrådet:

- Språkrådet har ikke ansvar for å målrette en innsats på dette området, det må være sektorens eget ansvar å finne fram til de beste løsningene, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.