Ytring

Bærekraft i rekruttering av internasjonale studenter ved norske universiteter

Å forhindre akademisk svindel og forfalskning trenger ikke å gå på bekostning av bærekraft, skriver forfatteren av dette innlegget.

At mange søkere må sende inn dokumentasjon på papir uten å bli tatt opp medfører en kostnad både for dem og miljøet, skriver Ejiro Elizabeth Iluore.
At mange søkere må sende inn dokumentasjon på papir uten å bli tatt opp medfører en kostnad både for dem og miljøet, skriver Ejiro Elizabeth Iluore.
Publisert

Norge er et av en håndfull land som fortsatt tilbyr gratis universitetsutdannelse av høy kvalitet til utenlandske studenter. Det er dermed ingen overraskelse at det er stor konkurranse om begrensede plasser og at opptaksprosenten er relativt lav. Hvis vi bruker de internasjonale opptakstallene publisert av NMBU som eksempel, det var 4 175 søknader på 177 plasser i 2021 opptaksrunden. Forutsatt at disse tallene er representative for internasjonale studenter opptak ved norske universiteter, betyr det at kun circa 4 prosent av de internasjonale søkerne får sin ønskede studieplass.

Søknadsprosessen i Norge er relativt enkel. Søkerne laster opp de nødvendige dokumenter til opptaksportalen før søknadsfristen. Noen universiteter krever i tillegg at internasjonale studenter (fra visse land) ber om at deres universitetet hjemme sender en papirkopi av karakterutskriftene direkte til det norske universitetet. Årsaken til dette tilleggskravet er å bekrefte autentisiteten til karakterutskriften og for å bekjempe akademisk forfalskning som kan være vanlig i en slik konkurransetung opptaksprosess.

Tatt i betraktning at bare rundt 4 prosent av søkerne blir akseptert, betyr dette at rundt 96 prosent av papir karakterutskriftene havner i søpla. I tillegg til den unødvendige kostnaden for de søkerne som ikke får plass, er det unødvendige miljøkostnader fra unødvendig avfall og utslipp i den logistiske prosessen.

Å forhindre akademisk svindel og forfalskning trenger ikke å gå på bekostning av bærekraft.

En mer bærekraftig måte ville være å la alle søkere laste opp en digital kopi av karakterutskriftene sine (slik det er i dag) og deretter ber de som få plass om å sende en papirkopi direkte fra deres hjemme universitet. NMBU er et eksempel på et norsk universitet som gjøre dette per i dag.

Søknadsprosessen for studieåret2023 skal snart åpne i de fleste universiteter. Jeg håper å se at flere og flere norske universiteter ta i bruk en mer klimavennlig måte å rekruttere internasjonale søkere fordi bærekraft og beskyttelse av integriteten til opptaksprosessen kan og bør gå hånd i hånd.