Kronikk:

Interdisiplinaritet som NTNUs vitenskapelige identitet og samfunnsmessig oppdrag

«Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet er Norges eneste tekniske universitet og muligens det interdisiplinære mekka i hele Norden. Det gir institusjonen en særstilling og etablerer samtidig bestemte vitenskapelige krav som ikke kan være identiske med dagspolitiske krav eller «politisk correctness», skriver professor emeritus Bernd Neumann.

Et seminar sydd over samme lest som beskrevet i kronikken ble arrangert på Litteraturhuset i september 2018. Bernd Neumann var en av innlederne.
Et seminar sydd over samme lest som beskrevet i kronikken ble arrangert på Litteraturhuset i september 2018. Bernd Neumann var en av innlederne.
Publisert Sist oppdatert

Den tilsvarende selvforståelse er nedfelt in NTNU`s «grunnlov» som nesten fastslår en plikt til å jobbe interdisiplinært, altså å formidle mellom det hva Percy C. Snow kalte de «To Kulturer». Det dreier seg altså om en forbindelse mellom humaniora (den «første kultur») og naturvitenskapen (den «andre kultur») - med blikk på konstitueringen av en «Tredje Kultur», tuftet på nettopp inter- eller sågar transdisiplinaritet, en oppgave, som også var den verdenskjente fysikker og kvanteteoretiker Werner Heisenbergs anliggende. Det ligger altså nært å rekurrere til Heisenbergs kjernetanke.

Det sistnevnte er nettopp forskningsgruppen «Features of a Third Culture» sitt sentrale anliggende, en interdisiplinær gruppe som har fått bevilget de nødvendige midler for publisering i Open Access-modus i det internasjonal ledende Metzler/Springer nature forlag. Gruppen består av en kjernefysiker, en historiker og en filolog (Prof. Dr. Michael Kachelriess, Institutt for fysikk, Prof. Dr. George Chabert, Historisk institutt, Prof. em. Dr. Bernd Neumann, Institutt for språk og litteratur, prosjektets leder).

Hva handler prosjektet om? Svaret krever en lite ekspedisjon inn i interdisiplinaritetens historie. En av de mest betydelige og verdenskjente stamfedre av den moderne atomfysikken, Werner Heisenberg (1901-1976) har skrevet en egen bok om det. «Der Teil und das Ganze» er oversatt til norsk hos Gyldendal forlag som «Helhet og del» (oversatt av Eva Wyller, Gyldendal forlag i året 1971). Heisenbergs far var en «typisk tysker» fra det 19. århundre i den forstand at mannen kunne bedre klassisk gresk enn tysk og tilbrakte sitt liv som fortrolig nabo av Aristoteles. Sønnen ble på denne måte den ene virkelig klassisk «lærde» blant alle moderne atomfysikere. For ham eksisterte den klassiske humaniora og våre dagers naturvitenskap ikke som epistomologiske særområder, men heller som beslektede deler av en «Tredje Kultur». Ettersom Heisenbergs «Unschärferelation» («Uskarphetsrelasjon») er den moderne fysikk på den ene side og den moderne hermeneutikk på den andre side grunnleggende forandret og en «Tredje Kultur» er kommet i rekkevidde.

Heisenbergs utgangspunkt var innsikten at allerede hos Aristoteles kunne energi bli til materie og omvendt. Det bandt de gamle grekere sammen med Einstein og Heisenberg, og likviderte allerede hos Aristoteles den opprinnelige greske tanken om «atom» som det paradigmatisk udelbare. Det åpnet istedenfor for den Schopenhauerske og etterpå Nietzscheske tanke om «ewige Wiederkunft»: energispisende gigantiske «svarte hull», som etterpå føder nye univers ved å omforme energi til materie?

Det dreier seg følgelig om det transdisiplinært emne, kjerneområdet for NTNU som Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet. Dette faktum kan/bør ikke bestrides. Og det interdisiplinære kan overhodet ikke underkastes våre dagers politiske korrekthet uten å miste sin nødvendige tankefrihet. Tvert imot: nettopp Heisenberg kjerneargument i «Helhet og del» konstaterer en nyvunnet frihet, en befrielse fra dagens krav (som allerede Jacques Derrida ville utnytte). Deres sentrum ligger nemlig i følgende overveielser: ikke bare kan energi bli til materie og vice versa, (noe som allerede Aristoteles statuerte og som Einstein/Heisenberg bekreftet eksperimentell, som nevnt), - også humaniora og naturvitenskap (og da særlig fysikken) vinner en ny forbindelse til hverandre på grunn av Heisenbergs oppdagelser. Det skjer særlig gjennom Heisenbergs berømte «Unschärferelation», altså «uskarphetsrelasjonen». Werner Heisenberg kunne derfor skrive: «Muligens har vi … i de siste tretti år innenfor naturvitenskapen lært oss til å tenke mer udogmatisk. Begrepet komplimentaritet for eksempel som Nils Bohr har satt i sentrum med sine refleksjoner om kvanteteori, har vært ikke ukjent hverken i filosofi eller i åndsvitenskapen. Men at den nå dukker opp i den eksakte naturvitenskapens felt betyr en avgjørende forandring.» (Kap. 7) Denne «entscheidende Veränderung» har altså funnet sted og kan ikke mer viskes ut. Samme «avgjørende forandring» stå også i sentrum av vårt interdisiplinært prosjekt om Kafka, Houellebeqc, Einstein, Heisenberg og en «Tredje Kultur», et faktum som plasserer dette prosjektet midt i sentrum av NTNU`s identitet som en transdisiplinære tankesmie.

(For prosjektgruppen: Prof. em. Bernd Neumann, ISL)

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS