Ytring

Det utenkelige har skjedd:  Gunnerusbiblioteket er stengt 

- Det er uvurderlige ressurser som vil kastes ut hvis Gunnerusbiblioteket stenges, skriver Birgitta Berglund i dette innlegget. 

Birgitta Berglund skriver Arkeologistudentene i Trondheim vil trolig bli de eneste i Norden uten et fagbibliotek der de kan være dagen lang og studere bøker og tidsskrifter i hyllene.
Publisert

Gunnerusbiblioteket, Norges eldste vitenskapelige bibliotek, annonserer på sine nettsider: «Bibliotek og lesesal er for tiden stengt. Spesialsamlingene: Åpent mandag-onsdag 9-14.30 (etter avtale)». Det nevnes ikke når biblioteket skal åpnes.

Bibliotekdirektør Sigurd Eriksson og prorektor for forskning og utdanning Tor Grande skriver i en ytring i Universitetsavisa at Gunnerusbiblioteket er stengt pga. at det skal utredes hvordan de verdifulle samlingene best skal sikres.

Naturligvis må samlingenes sikkerhet stå i høysetet, men det kan vel ikke være et så langvarig prosjekt å sikre samlingene at det ikke kan antydes når biblioteket skal gjenåpnes. Eriksson og Grande meddeler i samme ytring at et arrangement i regi av kunnskapsfestivalen Hyfer skal holdes i Gunnerusbiblioteket i høst. Det er merkelig at arrangementet kan gjennomføres, hvis samlingene ikke er forsvarlig sikret.

Jeg frykter derfor at planen er å stenge biblioteket for godt. Det vil være en katastrofe for mange studenter, forskere, lokalhistorikere og andre brukere.

Ifølge Gunnerusbibliotekets egne nettsider er de moderne fagene som hører inn under bibliotekets ansvarsområder. Det vil si fagene arkeologi og natur- og kulturhistorie, som er Vitenskapsmuseets arbeidsområder. 

Det poengteres samme sted at Gunnerusbiblioteket har en svært stor samling slekts- og lokalhistorie. Biblioteket er også sentralt for historisk og annen humanistisk forskning og for naturvitenskapenes røtter. Mange lærerstudenter bruker biblioteket.

Spesialsamlingen, med sine verdifulle samlinger av eldre bøker, skrifter og dokumenter oppgis å være tilgjengelig 9-15 etter avtale tre dager i uken etter forhåndsbestilling av akkurat det materialet man ønsker å se på. Digitalisering vil ta inntil fire uker. Dette er vel og bra, men erstatter ikke biblioteket ellers.

Utlevering av bøker på Lysholmbiblioteket vil på ingen måte erstatte Gunnerusbiblioteket der man kan gå rundt blant åpne hyller og finne litteratur man ikke skulle kommet på å søke etter digitalt. På Gunnerusbiblioteket finnes mange arbeidsplasser slik at lesing og skriving kan foregå parallelt.

Faglitteratur i arkeologi ble tatt fram fra Gunnerusbibliotekets magasiner og plassert i åpne hyller rundt år 1988, som en forberedelse til at arkeologistudiet ved NTNU Vitenskapsmuseet skulle starte i 1992. Den arkeologiske litteraturen i daværende Arkeologisk avdelingsbibliotek på Vitenskapsmuseet ble da overført i omtrent hele sin helhet til Gunnerusbiblioteket og satt i de åpne hyllene. 

De åpne hyllene med arkeologisk litteratur har deretter fungert som fagbibliotek både for ansatte forskere og for arkeologistudenter. I tillegg brukes det av forskere fra andre arkeologiske institusjoner i byen, som Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). Med stengt lesesal, uten adgang til de åpne hyllene og uten betjent utlån vil NTNUs arkeologer være uten fagbibliotek.

I de åpne hyllene finnes også lokalhistorisk litteratur som har stor verdi ikke bare for arkeologer og historikere ved NTNU, men for lokalhistorikere uten tilknytting til et universitet. Her møter NTNU en engasjert lokalhistorisk allmennhet. Det hjelper ikke at f.eks. årbøker er digitalisert. Det er en utrolig tidkrevende oppgave å gå gjennom mange årganger av elendig digitaliserte årbøker og tidsskrifter for å finne noe som kan ha betydning i det man arbeider med.

Det er uvurderlige ressurser som vil kastes ut hvis Gunnerusbiblioteket stenges, dvs. ingen adgang til lesesal, betjent utlån og åpne hyller. Bøkene er samlet siden Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble dannet i 1760 av J.E. Gunnerus, G. Schøning og P.F. Suhm. Gunnerusbiblioteket ble overført fra DKNVS til Universitetet i Trondheim i 1984 i den forvissning om at det skulle skjøttes forsvarlig slik det var gjort inntil da. Dette er presisert i en avtale fra 1998. Jeg tror neppe at DKNVS den gangen kunne forestille seg at universitetet skulle stenge Gunnerusbiblioteket.

Gunnerusbiblioteket har en nyoppusset lesesal, mange arbeidsplasser i tilknytting til de åpne hyllene, møterom for mindre grupper (mest studentgrupper) og rom forskere kan bruke en uke av gangen. Det har et hjelpsomt og kyndig personale som er usedvanlig godt innsatt i den store boksamlingen. Det går raskt å rive ned dette, men langsomt å bygge det opp igjen.

Arkeologistudentene i Trondheim vil trolig bli de eneste i Norden uten et fagbibliotek der de kan være dagen lang og studere bøker og tidsskrifter i hyllene. Det blir vanskelig å anbefale arkeologistudiet som vi var så stolte over å ha bygget opp i Trondheim.

Har NTNU virkelig råd til å stenge Gunnerusbiblioteket? Innsparing kan bli kostbart på andre måter enn i kroner og øre.