Ytring

Byødeleggelse på Elgeseter - massivt og forvokst bygg på vei til Bygningsrådet

At alle snakker forbi hverandre synes å være kommunikasjonsstrategien for Campusprosjektet, en får viljen sin gjennom å spre forvirring.

- Vi ber politikerne gjøre det enkle grepet å si at nytt bygg skal være maks 21 meter høyt, slik som Handelshøyskolen på nabotomta, skriver medlemmer av Folkeaksjonen bevar Høyskoleparken.
Publisert Sist oppdatert

Hesthagen og Høyskoleparken vil om få år bli forvandlet til det ugjenkjennelige. Derfor ber vi Bygningsrådet 7. februar om at forvandlingen må gjøres uten å ødelegge de grønne omgivelsene i Høyskoleparken og bydelen!

Vi ber politikerne gjøre det enkle grepet å si at nytt bygg skal være maks 21 meter høyt, slik som Handelshøyskolen på nabotomta. Dette gir ikke mindre areal til Campus. Campusprosjektet snakker hele tiden om sin måloppnåelse, at målene deres ikke blir nådd hvis en ikke får bygge en bro gjennom parken, eller må ha de helt normale etasjehøyder for universitetsbygg som Campus selv bygger i Kristiansund. Det kommer aldri noen begrunnelse for hvorfor dette er så viktig for måloppnåelsen. At alle snakker forbi hverandre synes da å være kommunikasjonsstrategien for Campusprosjektet, en får viljen sin gjennom å spre forvirring.

Planen slik den ser ut nå er en byplantragedie i siste akt. Det nye bygget ruver 30 meter høyt. Det er hensynsløst mot byen og Høyskoleparken - og mot alle som bruker området hver dag. Prosjektet er 9 meter høyere enn selve Gløshaugen-platået. Det er like høyt som den 10-etasjes boligblokka som står lengre nord i Elgesetergate. Og Trondheim Spektrum, kalt ‘monsterhallen’, blir som en fyrstikkeske å regne der den «bare» ruver 20 meter over bakken.

Vi tror det nye bygget på Hesthagen kan bli en skandale for byen, bydelen og for Campusprosjektets omdømme. Det alt for store bygget er et klart brudd med målsettingen om et ‘byintergert campus’.

Vi er ikke alene om å mene dette. Byarkitekten og rådet for byarkitektur kaller det «voldsomt massivt - bebyggelsen vil virke påtrengende og lite følsomt tilpasset». Byantikvaren sier at «bygget framstår svært massivt og forvokst i sin bymessige sammenheng og tar ikke hensyn til verneområder». Fylkeskommunen har vurdert å komme med innsigelse, som er det sterkeste virkemiddelet de har.

NTNUs visjon er «Kunnskap for en bedre verden - Kunnskap gir mennesker muligheter og innflytelse, og er et fundament for å ta gode valg. … Demokratiet vårt styrkes av en opplyst debatt.» Men i denne saken mener vi at Campusprosjektet/Statsbygg har holdt tilbake kunnskap. Eksempler på det er:

  • De fineste møteplassene og akebakkene i Høyskoleparken kan miste all vintersol, og dette er bokstavelig talt skyggelagt i saken.

  • Ny bebyggelse er feilaktig og forvirrende fremstilt på bilder, med gjennomsiktige bygg, kunstnerisk grafikk i stedet for fakta, store grønne trær foran bygg og ingen vinterbilder.

Vi ber Bygningsrådet bruke sin tildelte myndighet.

  • Vedta en plan som «følger prinsippet om estetisk utforming av omgivelsene» iht. § 1-1 i plan- og bygningsloven.

  • Vedta at nytt bygg skal holde seg innenfor kvartalet sitt, og innordne seg slik alle andre gjør. Følge fasadelinja mot parken og byggelinjene slik de naturlig er i kvartalsstrukturen. Ikke la bygget ese utover mot parken.

  • Vedta høyde maks 21 meter). Dette vil gi en plan og et bygg som passer til tomt og sted.

Det ville bety at NTNU/Statsbygg ikke får både i pose og sekk, men valgmuligheter. De må velge ENTEN doble etasjehøyder ELLER 5 etasjer. Statsbygg vil ha 5,5 meter høye etasjer mens det normale er ca. 4 meter, og 3,7 i Handelshøyskolen. Statsbygg kan altså velge å beholde total-arealet på 16 800 m2. Prosjektets byggeareal er fullstendig løsbart, med fullgode kvaliteter for bygget, uten å ødelegge omgivelsene rundt.

Vi har spørsmål til Ordføreren: Hvorfor skal doble etasjehøyder og brudd i gatelinjene prioriteres akkurat på denne tomta, når konsekvensene er så store for Høyskoleparken? Hva skal Ordføreren svare når andre utbyggere krever likebehandling; hvordan kan faglige råd, omfattende medvirkning og skyggelegging av lekeområder settes til side? Og hva er svaret om det viser seg at den nye brua fortrenger de fredede flaggermusene fra sitt leveområde?

En versjon av dette innlegget var tidligere publisert i Adresseavisen Midtnorsk debatt.