Faglærerne i fonetikk ved NTNU føler de har kniven på strupen: 26. juni vedtar trolig fakultetsstyret å legge ned bachelor- og mastertilbudet i faget.
Fonetikere i sving: Fonetikk er læren om språklyder og går blant annet konkret til verks for å identifisere hvorfor folk ikke kan si R, hvilke muskler som jobber når vi uttaler lyder og hvordan hjernen er bygd opp for å produsere lyd. Bak fra venstre ser vi Jardar Eggesbø Abrahamsen som underviser i fonologi, og fonetiker Jacques Koreman. I midten fonetiker Wim van Dommelen. KRISTOFFER FURBERG
Dekan Anne Kristine Børresen: - Jeg synes ikke det er heldig å ha et tilbud med så få studenter over så lang tid, og der så få fullfører en grad. Da må vi ta et ansvar og snu alle steiner for å se hvordan vi kan rigge dette på et annet vis.KRISTOFFER FURBERG
Fonetiker Jacques Koreman: - Vi har beskrevet fonetikk som et utdanningstilbud «on demand», det vil si at vi underviser emner når studentene trenger disse i sitt studieløp. Det gjør at vi kan drive utdanningen veldig effektivt. KRISTOFFER FURBERG
Snart går fonetiker Wim van Dommelen av med pensjon. Da er det stor sannsynlighet for at det ikke blir ansatt noen i stedet for ham. Fagmiljøet har lenge argumentert for at deres studenter bør kunne ta en master i logopedi ved NTNU siden fagfeltet har stort behov for fonetisk kompetanse. Dette mener de ville økt studenttallet. KRISTOFFER FURBERG
Lyder og teknologi. Tidligere fonetikkstudenter jobber blant annet i taleteknologibedrifter. KRISTOFFER FURBERG
- Jeg vil ikke forskuttere hva utfallet på junimøtet blir, men det jeg kan si er at styret ser at det over mange år har blitt uteksaminert svært få kandidater. Da må vi spørre oss: Kan vi holde oss med et studieprogram med så få studenter som fullfører over så lang tid, sier dekan Anne Kristine Børresen.
Det er ingen andre norske universiteter som tilbyr fonetikk av det omfanget som NTNU gjør. Ei nedlegging av faget vil innebære at det ikke lenger er mulig å ta en bachelor eller master i fonetikk i Norge.
Fonetikk er læren om språklyder og er blant annet viktig for fagfelt som språkvitenskap, logopedi, audiologi og språkteknologi.
I sitt møte i april fattet styret ved Det humanistiske fakultet følgende vedtak:
« Fakultetsstyret ber dekanen raskt om å utrede muligheten for større endringer i studietilbudet i fonetikk, herunder se på argumenter for og mot en videreføring av studietilbudet, med sikte på videre diskusjon i fakultetsstyremøte før sommeren.»
Få har tatt en grad
- Vi ønsker ikke nedleggelse. Jeg synes det er forferdelig hvis det skal bli slik at NTNU og Norge ikke lenger skal tilby slik utdanning i faget. Vi ønsker å utdanne nordmenn til å bli fonetikere. Det er bare i Norge man er interessert i å jobbe med det norske språket. Viktig kunnskap vil forsvinne hvis studietilbudet blir lagt ned, sier professor Jacques Koreman.
I et notat fra fakultetet står det at bakgrunnen for styrets vedtak nettopp er at studenttallene over tid er lave og gjennomføringen svak. Siden 2003 har fire studenter fullført en bachelorgrad og fire en mastergrad. I tillegg har fire tatt en ph.d.
« Dette synes fakultetsstyret er alt for svake resultater, og de har derfor bedt om en radikal omlegging av studietilbudet i fonetikk.»
- Våre alumni jobber blant annet i Statped, ved NTNUs audiologiprogram, ved utenlandske universiteter, i taleteknologibedrifter og i samfunnsrelevante forskningsprosjekter. Kvantiteten er lav, kvaliteten er høy og viktig for samfunnet, sier Koreman.
Mener småfaget dekker behovet
Nå vil fakultetet har tilbakemelding fra institutt og fagmiljø, der de i form av et notat legger fram alternativer til dagens bachelorgrad og master.
I dag er det de to fonetikerne Jacques Koreman og Wim van Dommelen, samt førsteamanuensis Jardar Eggesbø Abrahamsen som utgjør fagmiljøet i fonetikk. Sistnevnte underviser i fonologi, som går ut på å beskrive språklydenes egen grammatikk.
De innser at det er den manglende rekrutteringa som gjør at det spøker for faget. I dag er det fem studenter som tar en bachelorgrad og en student som tar en mastergrad.
- Å tenke at vi skal utdanne 20 studenter hvert år, er urealistisk. Det er ikke behov for så mange fonetikere, men landet trenger noen, sier Koreman.
Dette poenget er også viktig for instituttleder Annlaug Bjørsnøs og andre ansatte ved instituttet som har argumentert for at studietilbudet må opprettholdes.
Selv mener faglærerne at de utnytter ressursene effektivt til tross for få studenter. De bidrar aktivt til erfaringsmasteren i logopedi og underviser i andre små fag.
UA spør dekan Børresen hva hun mener om at bachelor og master i fonetikk etter alt å dømme legges ned:
- Jeg synes ikke det er heldig å ha et tilbud med så få studenter over så lang tid, og der så få fullfører en grad. Da må vi ta et ansvar og snu alle steiner for å se hvordan vi kan rigge dette på et annet vis, sier hun.
Ser på hva andre universiteter tilbyr
Faglærerne i fonetikk synes det er vanskelig å si hvor i Europa det er mulig å studere fonetikk på høyere nivå dersom NTNU legger ned tilbudet.
- Alle universitetene argumenterer på samme måte. Det er tellekantene som betyr noe. Kunnskapsministeren sier i humaniorameldinga at vi må tenke annerledes om småfagene, men det har vi gjort i årevis, sier de.
Børresen opplyser at fakultetet har undersøkt hvordan fonetikktilbudet er ellers i Europa, og at de ikke finner noen som har et bachelor- og mastertilbud, avgrenset til fonetikk. Den vanlige modellen er at fonetikk inngår i en bachelor eller en master sammen med andre fag.
- Dette kan være for eksempel lingvistikk og språkvitenskap, som virker å være de vanligste måtene å kombinere fonetikk i en grad med. Det var interessant å se hvordan de gjør det i andre land, og dette kan være et relevant alternativ til å opprettholde en egen grad, sier dekanen.
For vanskelig fag?
- Et spørsmål som stilles i notatet fra fakultetet er om nivået på fonetikkfaget er for høyt. Er det ikke tankevekkende å senke nivået på faget fordi noen studenter mener det er for vanskelig – ved et universitet?
- Vi skal selvsagt ha et høyt nivå på våre studietilbud. Tilbakemeldingene fra studentene har over tid pekt på at lista legges for høyt i fonetikk. Hvis det er forklaringen på at vi ikke lykkes med rekruttering og gjennomstrømning, så må vi diskutere det med fagmiljøet. De som starter på studiet har ingen forkunnskaper fra før, og det må det tas hensyn til sier Børresen.
- At nivået er for høyt, er virkelig et skammelig argument fra et universitet, som andre fakulteter forhåpentligvis ikke ville ty til. Studentenes prestasjoner fordeler seg over hele karakterskalaen, noe som motbeviser dette argumentet, kommenterer fonetiker Koreman.
Det samme skjedde med lingvistikk
For Jardar Eggesbø Abrahamsen kan det føles som å gå tilbake til 2012. Da var han faglærer i Allmenn lingvistikk og ble intervjuet av UA i forbindelse med at faget var nedleggingstruet. I 2013 ble det lagt ned. Han har lagt noen bitre erfaringer bak seg.
- Det ble sagt at vi ansatte skal bli brukt og at kunnskapen vår er nyttig selv om lingvistikk blir lagt ned. Fem år etterpå kan jeg si at det har blitt mye småflikking. Det er artig å undervise på logopedi, innføringskurs i lingvistikk og på andre kurs, og studentene er som alltid utrolig kjekke, men poenget er at kompetansen min kunne blitt brukt bedre, oppsummerer han.
Da UA intervjuet Bjørsnøs før vedtaket i fakultetsstyret, fortalte hun at instituttet vil se på om det finnes andre løsninger enn et fullt utdanningsløp med både bachelor og master. I dialog med fakultetet skulle de foreslå endringer på masterprogrammet, for eksempel om det er mulig å ha veiledning ved NTNU og ellers samarbeide med utenlandske læresteder.
- Men jeg vil innstendig oppfordre til at NTNU opprettholder bachelorprogrammet i fonetikk, sa Bjørsnøs til UA.
- Ikke flommet over med kandidater
- Når alle har lagt ned sin bachelor og master i fonetikk, vil ikke til slutt fonetikk forsvinne som fag fordi de får ikke utdannet fonetikere på dette nivået?
- Nå ser vi at det ikke akkurat har flommet over med kandidater fra fonetikkfaget vårt. Og vi har ikke grunn til å tro at det ellers i Europa ikke blir utdannet fonetikere, selv om de ikke har egne studieprogram i faget. Vi skal ikke slutte å undervise i fonetikk, men tilby det i nye rammer innenfor andre studieprogram, sier dekan Anne Kristine Børresen.
På et ekstraordinært fakultetsstyremøte 26. januar blir det avklart hvordan framtidas fonetikk-tilbud vil se ut ved NTNU.
