Gir ut bok i et forsøk på å rope varsko om endringene i sektoren

Aksel Tjora står som redaktør når akademikere over 22 kapittler skriver om sine bekymringer knyttet til universitetenes fremtid.
Aksel Tjora, her under et styremøte i september, takker i boken treghet i universitetssystemet for at målstyringen foreløpig ikke har endret forsknings- og undervisningspraksisen dramatisk. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Aksel Tjora, her under et styremøte i september, takker i boken treghet i universitetssystemet for at målstyringen foreløpig ikke har endret forsknings- og undervisningspraksisen dramatisk.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

«Til de neste generasjoner av studenter».

Slik starter antologien Universitetskamp som i disse dager kommer ut på forlaget Spartacus, og som er redigert av NTNU-professor Aksel Tjora.

I bokens innledningskapittel beskrives bokens kapitler som en motstand mot mange av utviklingstrekkene som har vært - og som ser ut til å komme - i universitets og høyskolesektoren. Kapittelenes forfattere er alt fra studenter til erfarne professorer.

Tjora setter tonen for boken med å skrive at målstyring har kommet inn i sektoren, men «ikke dramatisk endret faktisk forsknings- og undervisningspraksis, takket være betydelig «treghet i stystemet».» Like fullt mener han denne måstyringen har ført til en økonomisk usikkerhet som gjør at folk er tilbakeholdne med kritikk og at det kun er noen få som kan drive grunnforskning og undervisning innen smale disipliner.

Når kritiske stemmer sies opp

Det vises også til land som Danmark og Storbritannia hvor kritiske stemmer ifølge Tjora er blitt oppsagt. «Vi er fortsatt et stykke unna en slik virkelighet i Norge, men utviklingen er entydig nok til at noen av oss forsøker å rope et varsko.»

Han skriver at boken på mange måter handler om «ulike tilfeller av det organisasjonsforskerne kaller «perverteringer», det vil si situasjoner hvor ulike systemer endrer eller fordreier praksis i så ekstreme retninger at de vil framstå som lite hensiktsmessige om man ser bort fra systemene som sådan.»

Med seg på laget har han blant andre Dag O. Hessen som skriver om egne erfaringer med eposter som lover rask publisering «i et marked hvor forskeres tellekanter gis stor betydning», Michael Jones som kritiserer bruken av publiseringspoeng og siteringsfrekvens som mål på kvalitet og Jørgen Lund som skriver om den språkproblematikken som oppstår i brytningen mellom «tankens avhengighet av et velkjent språk, og en bestemt politisk og institusjonelt etablert utvikling mot akademikerengelsk som standard.»

Hemmelig universitet

Avslutningsvis oppsummerer Tjora i innledningen ved å vise til behovet for å ha et hemmelig universitet - et sted hvor akademikere kan drive med sitt uten at det fører til verken publiseringspoeng eller siteringer - parallelt med det offisielle markedsrettede universitetet.

«Jeg opplever nok at dette allerede er situasjonen i norske disiplininstitutter, hvor i alle fall mange av de faste vitenskapelige ansatte gir blanke blaffen i mye av påtrykket ovenfra som en form for minimalistisk respons for å få tid til viktig og tidvis langsomt faglig arbeid.»

Boken lanseres på Sosiologisk poliklinikk onsdag kveld. Lanseringen arrangeres av Sosiologisk poliklinikk i samarbeid med Universitetsavisa.

Arrngementets fb-side

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Kallelse – ikke gjør det

Kallelse for å bedre kjønnsbalanse, er en dårlig løsning på et vanskelig problem, skriver gjesteskribent Helge Holden.

- At fagfolk styrer seg selv, er en fane vi må holde høyt

Den norske modellen passer som hånd i hanske med den akademiske kulturen, sa Emil A. Røyrvik da han innledet om kvalitetskultur og god ledelse for NTNUs ledere.

Styringsideologi et hinder for kvalitet i utdanningen

Styringsideologien som samles i begrepet New Public Management fungerer som en barriere mot utdanningskvalitet.

Ledersamling på Oppdal:

Diskuterte indikatorer som middel for å bli bærekraftig

Oppdal: Er bærekraftsindikator det som skal gjøre susen for at NTNU skal ta ned klimaavtrykket? Eller blir det nok et kulepunkt å hake av?