NTNU ansetter kvinner uten å utlyse stillingene

For å bedre kjønnsbalansen, har NTNU ansatt minst sju kvinner ved hjelp av kallelse det siste året. – Å få inn kvinner er viktigere enn fri konkurranse, mener dekan Olav Bolland.

Dekan Olav Bolland sier fakultetet må være overbevist om at de har en god kandidat for å velge kallelse.
Publisert Sist oppdatert

Ved Fakultet for ingeniørvitenskap er kvinneandelen lav.

– 10% av professorene er kvinner, 23% av førsteamanuensisene, og litt over 30% av stipendiatene, forteller dekan Olav Bolland.

Etter å ha jobbet med å få bedre kjønnsbalanse i flere år, bestemte fakultetet seg i 2018 for at noe drastisk måtte gjøres. Og i perioden fra slutten av 2018 til nå, er det ansatt fire kvinner i faste stillinger ved kallelse - en direkteansettelse, uten utlysning.

– Kjønnsbalansen var så skjev at vi måtte gå kraftigere til verks, sier Bolland.

– Ordningen diskriminerer menn

Kallelse er en form for ansettelse av personer i akademiske stillinger ved universiteter og høyskoler, som innebærer at stillingen ikke blir utlyst offentlig. Dette kan gjøres når særlige grunner taler for det - for eksempel for å fremme likestilling. Dette er i henhold til NTNUs personalreglement.

– Jeg har ikke inntrykk av at kallelse er mye brukt. Det er jo noen ulemper med det - ordningen diskriminerer menn, og det blir ingen konkurranse om stillingen. Vi vet altså ikke om vi får den personen som er aller best kvalifisert, påpeker Bolland.

Til tross for dette, har fakultetet altså valgt å bruke kallelse i fire tilfeller det siste året.

– Vi prioriterer å få inn flere kvinner i våre mannsdominerte institutter. I noen tilfeller har vi vurdert at det er viktigere enn fri konkurranse. I tillegg må vi jo være overbevist om at vi har en god og ønsket kandidat for å velge en slik løsning, sier han.

Anbefaler ordningen

Det er ikke interne søkere som er valgt.

– I et par av tilfellene har vi funnet kandidatene gjennom utlysninger. Da har en mann fått stillingen som har vært utlyst, fordi han har vært best kvalifisert. Men kvinnen har ligget som nummer to, og vi har da foretatt en kallelse og ansatt henne også, sier Bolland.

Han sier at de som er blitt ansatt ved kallelse, er unge kvinner med stort utviklingspotensial. De har fått faste førsteamanuensisstillinger.

– Vil du anbefale at flere går til kallelser for å få inn flere kvinner?

– Ja, de som har kjønnsbalanseutfordringer bør absolutt vurdere det, mener Bolland.

I tillegg må instituttene ved Fakultet for ingeniørvitenskap bruke en såkalt «letekomite» som må dokumentere at de har forsøkt å få kvinner til å søke de utlyste stillingene.

Bolland ønsker ikke å fortelle hvem de fire kvinnene er, fordi han er redd det kan bli en belastning for dem. 

Tre kvinner ved kallelse

Ingrid Schjølberg, dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, sier tre kvinner er ansatt på kallelse ved fakultetet det siste året.

– Jeg er opptatt av å øke antall kvinner i alle våre forskerstillinger. Vi har hatt flere ansettelser av kvinner ved kallelse i løpet av de siste årene. Dette er svært viktig for å øke kvinneandelen blant fast vitenskapelig ansatte, sier Schjølberg.

Hun understreker at de som ansettes på denne måten selvsagt må ha kompetansen og kvalifikasjonene som kreves for en stilling som førsteamanuensis eller professor.

– Dette er noe vi vil gjøre mer av fremover. Det handler også om å legge til rette for et inkluderende og attraktivt fagmiljø som tiltrekker dyktige menn og kvinner, sier hun.

Schjølberg ønsker heller ikke å fokusere på hvem kvinnene er.

Brukte kallelse for ekstra dyktige kandidater

I tillegg til de sju kvinnene som ble ansatt ved NTNU for å bedre kjønnsbalansen, er det brukt kallelse for to personer i faste vitenskapelige stillinger ved Fakultet for naturvitenskap i løpet av 2018 og 2019.

Tom Helmersen, seksjonssjef i HR-avdelingen, sier fakultetet iblant bruker kallelse.

– Dette gjøres i noen tilfeller for å jevne ut kjønnsforskjeller, men det er særlig aktuelt når man har ekstra dyktige kandidater som det er strategisk viktig for virksomheten å knytte til seg, sier han.

Han sier det i disse to tilfellene ble gjort for å skaffe ekstra dyktige kandidater, men den ene av de to er kvinne, og jobber i et mannsdominert fagmiljø.

Ved Fakultet for arkitektur og design ble det brukt kallelse i to tilfeller i 2019.

– AD bruker sjelden kallelse, men i 2019 har vi hatt to saker - en kvinne og en mann. Dette var primært av faglige årsaker, og ikke knyttet til kjønn, sier dekan Carl Fredrik Lutken Shetelig.

Fakultet for medisin og helsevitenskap benyttet kallelse to ganger i 2018. Ifølge dekan Björn Gustafsson gjaldt det bistillinger til to anerkjente professorer tilknyttet fakultetet.

Usikker på om vil benytte kallelse

Ved Det humanistiske fakultet har det også vært stor mannsdominans på enkelte fakulteter.

Av 27 fast ansatte på Filosofi og Anvendt etikk er fem kvinner. Likevel har ikke fakultetet benyttet kallelse.

– Nei, vi har ikke kalt noen til stilling de siste årene. Vi har ikke tatt en endelig beslutning om hvordan vi gjør det med de neste utlysningene på ex.phil, men kallelse er et av tiltakene vi vurderer, sier dekan Anne Kristine Børresen.

– Ønsker å rekruttere åpent

Marit Reitan, dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, sier de ikke har gått til kallelse i 2018 eller 2019.

– Vi ønsker å rekruttere åpent basert på konkurranse ut fra definerte kvalifikasjonskriterier, og vi har ikke hatt situasjoner der vi har ønsket å fravike fra dette. Vi arbeider aktivt for å bedre kjønnsbalansen gjennom ulike virkemidler på fagområder der kjønnsbalansen er for dårlig, sier hun.

Heller ikke ved Fakultet for økonomi har kallelse vært brukt.

– Det har ikke vært behov for det. Vi har ikke problematikk med svært mannsdominert miljø, bortsett fra på samfunnsøkonomi. Der ansatte vi to i stedet for én i en utlyst stilling for noen år siden, og nummer to var en kvinne, sier dekan Monica Rolfsen.