Ytring

Fullfør campussamlingen

Det er blitt sagt og skrevet mye om campussamlingen ved NTNU i Trondheim, men når alt kommer til alt så er valget som NTNUs styre står foran i realiteten dette: skal eller skal man ikke gå inn for at omtrent 86 000 m2 med mye utdatert areal på Dragvoll bli erstattet med et totalt areal på ca. 90 500 m2 på og ved Gløshaugen i nye og oppgraderte bygg og med en mer sentral lokalisering rigget for fremtiden?

- Det viktige er at NTNU-styret holder stø kurs i denne saken, argumenterer ytringsforfatterne.
- Det viktige er at NTNU-styret holder stø kurs i denne saken, argumenterer ytringsforfatterne.
Publisert Sist oppdatert

Det er åpenbart delte meninger om dette valget, men vi tror det er viktig at NTNUs styre holder stø kurs i campussamlingen. Dette innlegget handler om hvorfor campussamling er viktig og nødvendig. For oss er det fire hovedgrunner til at vi ser på flytting fra Dragvoll og nybygg på Gløshaugen som viktig for NTNU, som vi skal utdype:

1) De humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljøene (HumSam) på Dragvoll har behov for oppdaterte lokaler tilpasset fremtiden. Vi deler ikke oppfatningen av at campus Dragvoll har velfungerende campusbygg som enkelt kan oppgraderes.

2) Den beste muligheten for finansiering av lokaler for HumSam-miljøene er gjennom en campussamling som dekkes av Stortinget. En gjennomgang av budsjettrunder de senere år viser hvilken utfordrende budsjettkonkurranse NTNU stiller seg i dersom NTNU velger å beholde humaniora og samfunnsfag (utenom psykologi, sosialt arbeid og lærerutdanning) på Dragvoll.

3) NTNU skal i henhold til fusjonsplattformen «ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil og en stor faglig bredde som inkluderer humaniora, samfunnsvitenskap, økonomi, medisin, helsevitenskap, utdanningsvitenskap, arkitektur, entreprenørskap, kunstfag og kunstnerisk virksomhet. NTNU skal være et nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning.» Vi mener økt tverrfaglighet i forskning og utdanning kan øke betraktelig gjennom en campussamling. Ikke på grunn av «tilfeldige møter» som av og til omtales, men på grunn av vesentlig forkortet reisetid og en generelt sett mer attraktiv og sentrumsnær campus.

4) Campussamlingen er det eneste eksisterende prosjektet som hever kvaliteten på bygg for HumSam-miljøene, og det er et prosjekt som kommer hele NTNU til gode. Det forebygger også interne kamper om midler. Dersom styret skulle si nei til dette prosjektet er det viktig for våre fag at styret i samme omgang forplikter seg til å prioritere oppgradering av Dragvoll foran behovene på Gløshaugen, Øya, Gjøvik og Ålesund. Vi er svært usikre på om hele NTNU er omforent om den prioriteringen og frykter derfor at interne kamper om prioritering vil bli resultatet av å avvise campussamlingen – med den konsekvens at humaniora og samfunnsfagene på Dragvoll igjen risikerer å bli stående som tapende part.

Svakheter ved Dragvoll

Dragvoll har selvsagt fortsatt mange kvaliteter. Ansatte har velfungerende kontorer og omgivelsene er fine. Det er også helt klart en del historikk og nostalgi ved ansattes og studenters forhold til campus, som også er et moment i en slik sak. Det er imidlertid store utfordringer ved bygningene. Ved enkelte institutt har vi eksempelvis sopp på kontorer som har vært stengt i årevis uten at det er realistiske utsikter til å få de friskmeldt igjen (det er gjort kostbare forsøk). Vi har dessuten kontor som er vanskelig å bruke om sommeren fordi varmen blir for intens, og vi har mange kontorer der lydnivået mellom rommene er så høyt at det utgjør et problem for arbeidsmiljøet. Dette skyldes at dette er gamle, større kontor som har blitt delt opp ved å sette inn tynne gipsvegger.

Undervisningsarealene på Dragvoll er også lite tilfredsstillende: både i antall, størrelse og kvalitet. Noen auditorier er svært bratte og med kun én utgang, mens andre har utfordringer med lys og luft. Det finnes riktignok noen hederlige unntak, bl.a. «Sandkassa» og auditorium X, men svært mange av undervisningsarealene er lite innbydende – både for studenter og ansatte. Hvis du ikke har vært på Dragvoll før, vil vi for eksempel oppfordre om å komme på Dragvoll uforberedt for å se om du kan finne frem til auditorium D4. Da må du gå på baksiden av butikken ved toalettene og følge den smale korridoren skapt av et klumsete tilbygg. Slike «hjemmesnekrede» løsninger, som campus Dragvoll har flere av, er ikke NTNU verdig i et langtidsperspektiv.

To auditorier er akkurat nå under oppussing. Ja, det kommer da nye benker og det blir formodentlig bedre lys og noe bedre luft, men det er illustrerende for situasjonen på Dragvoll at det under disse oppussingene ikke er mulig å få plass til flere nødutganger. Skulle det skje noe ved den ene døren til disse rommene er man da i praksis fanget i et lite, lukket rom uten andre dører eller vinduer. Slik undervisningsrom utgjør med andre ord en betydelig risiko. Andre eksempler finnes: på rom som enten er vanskelig å finne, eller som har dårlig luft- og lysforhold og som det er vanskelig å forbedre.

En ting er utdaterte undervisningsarealer: men et annet og minst like viktig spørsmål er hvorfor så få studenter og ansatte liker å være på Dragvoll utenom når de har undervisning? I semesteret er det nesten helt tomt på Dragvoll i tre- halvfiretiden og det er lite studentaktivitet på ettermiddags- og kveldstid. Mange student- og linjeforeningsaktiviteter i HumSam-miljøet legges heller til andre campus, så som til Gløshaugen, eller man tyr til andre lokaliteter i sentrum. En del studenter kan også fortelle at de dropper å dra på undervisning fordi reiseveien til Dragvoll oppleves som lang. Plasseringen av Dragvoll oppleves med andre ord som en dørstokkmil for mange studenter. Når vi i tillegg vet at det er mørkt på svært mange av kontorene på Dragvoll gjennom store deler av uken, kan man konkludere med at mange, både av ansatte og studenter, åpenbart foretrekker å arbeide andre steder enn på Dragvoll: med et svekket arbeids- og studiemiljø som resultat. Kort sagt: Dragvoll oppfattes helt klart som avsides og lite attraktivt. Når psykologi-faget snart flytter til Øya vil så Dragvoll miste mange studenter og ansatte, slik at campus kan oppleves som enda tommere og mer avsides enn det allerede er. Vil SiT og AtB da opprettholde tilbudene til Dragvoll, eller vil åpningstider og avganger påvirkes av at det er færre mennesker her?

Finansiering av lokaler for NTNU

Campussamling vil, selv i nedskalert form, medføre betydelig med friske midler til utbygging av NTNU. Selv om det riktignok ikke er så mye som vi kunne ha ønsket er det viktig å ha dette i mente. Statsråden gjør det også klart i et intervju med Adresseavisen i romjulen at det enten er campussamling eller selvfinansiering som gjelder for NTNU nå. Verken NTNU eller styringsmakter har utarbeidet andre planer for HumSam. Funksjonsbeskrivelsene i klyngebrukergruppene som har jobbet i campussamlingsprosjektet viser dessuten klart og tydelig hvordan alle miljøene på Gløshaugen vil få undervisningsarealer, spisesteder og andre ressurser rundt seg. Disse vil med en campussamling bli felles goder som alle på NTNU vil kunne dra nytte av. Motsatsen er et eget, avsondret Dragvollprosjekt med det resultat at andre deler av NTNU må nedprioriteres for å kunne tilgodese opprustning av Dragvoll.

La oss bare kort illustrere hva dette innebærer med et tenkt scenario:

NTNU har funnet at det vil kreve omkring 4 milliarder kroner å oppgradere Dragvoll. I statsbudsjettet for 2023 er det til sammen – for hele sektoren – tildelt i underkant av 3,6 milliarder: fordelt på ti poster og tre universitet (UiO, Nord og NTNU). Tidligere år har midler til oppgradering av eksisterende bygg oftest vært i størrelsesorden omkring 150-200 millioner. Det finnes heller ingen politisk agenda for å flytte midler fra campussamling og til et oppussingsprosjekt på Dragvoll. Med andre ord: dersom campussamlingen skulle bortfalle, så finnes det ingen sum å forhandle videre om og NTNU må i så fall begynne på null med å forberede ny sak der NTNU så må søke tilskudd for å dekke oppgradering av Dragvoll.

Dersom NTNU skal få dekket disse utgiftene og ikke dekke de inn på eget budsjett, så må prosessen bli noe á la dette: NTNU må først bli enig med seg selv om at Dragvoll er viktigere enn alle andre tilsvarende prosjekter på NTNU. Det betyr at man må enes om nedprioritering av andre helt legitime ønsker og behov for oppgradering på NTNU. Deretter vil NTNU spille inn sine behov nasjonalt med ønske om at oppgradering av Dragvoll skal komme foran andre ønsker og behov hos andre institusjoner også nasjonalt. Vi kan merke oss at det siste der skal skje i en kontekst der NTNU allerede har fått tilslag på Norsk havteknologisenter med en kostnadsramme på 6,9 milliarder kroner.

Vi tror det er svært optimistisk av Dragvollmiljøene å mene at de vil prioriteres foran andre behov ved NTNU. Det er også svært optimistisk å tro at Dragvoll og NTNU i en slik situasjon også vil prioriteres nasjonalt: særli og med tanke på at NTNU nettopp har blitt tilgodesett med nesten sju milliarder. Ta med i regnskapet at NTNU allerede har brukt flere hundre millioner på å forberede et campussamlingsprosjekt, som man så har valgt å kansellere, så sier det seg i grunn selv at NTNU risikerer å måtte stille langt bak i køen – med HumSam-fagområdene som sakens virkelig store taper.

Sagt annerledes: dersom campussamlingen nå stoppes vil det være behov for at NTNU går noen runder med seg selv og vurderer hvilke bygg og miljøer som har størst behov for oppgradering. To realiteter må da sees i øynene: at det på ingen måte kan forskutteres at NTNU da enes om at det er Dragvoll som skal prioriteres i mange år fremover; og at det langt mindre kan forskutteres at NTNU fortsatt blir prioritert nasjonalt foran de andre universitetene.

NTNUs oppdrag og egenart – tverrfaglighet

NTNU har en egenart og et eget samfunnsoppdrag – sist oppdatert etter fusjonen i fusjonsplattformen. NTNU skal ta i bruk sitt tverrfaglige potensial for å løse de store samfunnsutfordringene – med nettopp Kunnskap for en bedre verden som sin ambisiøse visjon. Det er selvsagt riktig, som det er blitt hevdet, at det er mulig å busse mellom Dragvoll og Gløshaugen: men mulighet eller ikke, realiteten er likevel at den fysiske avstanden mellom ulike campus og fagmiljøer fortsatt teller, både for studenter og ansatte. For studenter er det jo gjerne slik at de enten ikke rekker mellom de ulike campi i Trondheim eller opplever avstandene mellom dem som stor. Det er naivt å tro at slike ting ikke påvirker studenters studievalg og dermed effektivt kan bidra til å hindre livsviktige tverrfaglige synergier i utdanningen – med altså studievalg som treffes på bakgrunn av fysiske avstander og geografi snarere enn av mer relevante, faglige hensyn. Ett eksempel er lektorstudentenes problemer med å reise mellom undervisning på Kalvskinnet og Dragvoll. Andre eksempler er studenter i Europastudier som har meldt interesse for en studieretning i økonomi, eller filosofi- og etikk-studenter som gjerne skulle hatt inn andre faglige tilsig enn det som kan tilbys fra HumSam-miljøene.

Slike tverrfaglige studietilbud vil være langt enklere å realisere ved en campussamling. Vi mener derfor at en campussamling også vil kunne gi et tydelig løft for NTNU-prosjektetet som sådan og som et universitet som utdanner folk vi trenger for å kunne løse de store samfunnsutfordringene – sammen og på tvers av ulike fagfelt. Vi ser at en fysisk samling vil gjøre det lettere å delta på felles arenaer, samt bidra til å øke den delekulturen vi trenger innen forskning og utdanning der man på sikt også kan bygge ned de siloene som nå finnes mellom miljøene på Dragvoll og Gløshaugen.

Fullfør campussamlingen – eller sett Dragvoll først

Det er klart at campusprosjektet ikke vil løse alle NTNUs behov. Ikke minst er det grunn til å være bekymret for de svake miljøambisjonene i det nedskalerte prosjektet eller for at man ikke får tilstrekkelige areal til å gi alle de ansatte som har behov for det enekontor. Dessuten må man fortsette å jobbe hardt for at realiseringen av prosjektet ivaretar NTNUs kjerneoppgaver innen undervisning og forskning best mulig. Men det bør være enda tydeligere at dagens situasjon på Dragvoll verken er god nok eller fremtidsrettet nok. Da kan ikke det beste få bli det godes fiende. Gevinstene av campussamling vil særlig legge til rette for studier og prosjekter på tvers av fag og vil styrke NTNUs evne til å skape «Kunnskap for en bedre verden». Det vil dessuten være en samling for fremtiden der omtrent hele NTNU lokaliseres sentralt og attraktivt i Trondheim by – til gode både for studenter og ansatte.

Som det kommer frem her er vi med andre ord svært skeptiske til en snuoperasjon der NTNU snur ryggen til et prosjekt som vi har jobbet med i ti år. Verken politiske styringsmakter eller NTNU har noe alternativt prosjekt å legge på bordet per nå og det vil derfor kunne ta tiår å få realisert et oppgradert Dragvoll. Det vil spesielt ha alvorlige konsekvenser for Dragvoll-miljøene om styret nå går bort i fra campussamlingen, fordi våre fagmiljø har behov for en oppdatert bygningsmasse nå – uten at det er realistiske utsikter til å få finansiert dette dersom det ikke blir samling. Skulle styret likevel gå for en slik snuoperasjon blir det i så fall helt nødvendig at styret samtidig gjør vedtak om at Dragvoll skal prioriteres foran andre oppgraderingsbehov. Det hadde også vært på sin plass da om dekanene ved AD, IE, IV, NV, ØK og direktør ved VM viser sin støtte til den prioriteringen. Vi frykter imidlertid at en spørrerunde vil avsløre at det å si nei til campussamlingen kun medfører interne kamper om NTNUs egne midler i etterkant. Campussamling er grundig utredet og vil bringe friske midler til en sårt tiltrengt oppjustering av NTNU, og det er så vidt vi har sett ikke kommet noen andre løsninger på bordet som ser ut til å være gjennomførbare.

Derfor bør campussamlingen fullføres.

Jan Frode Hatlen

Instituttleder ved Institutt for historiske og klassiske studier og merittert underviser

Heine Holmen

Instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap