Riksantikvaren misfornøyd med planene for Hovedbygningen

Riksantikvaren reiser innsigelse mot reguleringsplanen for hovedbygningen på Gløshaugen.

UA har tidligere skrevet at det er to ulike forslag som er sendt til Kunnskapsdepartementet, 2a og 2b. Men innsigelsen gjelder det forslaget til utbygging som har ligget i reguleringsplanen hele tiden, og er likt i de to alternativene.

I planen foreslår Statsbygg og NTNU å delvis rive og bygge nytt på hovedbygningen ved NTNU, skriver Riksantikvaren i en pressemelding. Reguleringsplanen har vært på offentlig ettersyn i Trondheim.

– Hovedbygningen på NTNU er universitetsanleggets mest markante og kjente bygning. Vi mener at endringene som er foreslått er i direkte konflikt med fredningen og hovedbygningens nasjonale verdier, sier riksantikvar Hanna Geiran til riksantikvarens hjemmeside.

Kan gi dispensasjon

Etter kulturminneloven er det mulig å gi dispensasjon fra fredninger, dersom det ikke medfører «et vesentlig inngrep».

– Hel eller delvis riving av en fredet bygning vil i så godt som alle tilfeller innebære et vesentlig inngrep, sier Geiran.

Hun sier også at planforslaget viser endringer som overskrider hva det kan gis dispensasjon for etter kulturminneloven, og at riksantikvaren derfor reiser innsigelse mot planforslaget.

- Må avfredes

Gjennom fredningen er Gløshaugen valgt ut som et av landets viktigste kulturminner. Hvis planene skal gjennomføres, må hovedbygningen avfredes.

Det er Riksantikvaren som beslutter om en bygning kan avfredes.

Reguleringen åpner for å endre hovedbygningens sørfasade vesentlig. Den fredede bibliotekfasaden vil ikke lenger utgjøre hovedbygningens fasade mot campus, og biblioteket vil endres fra å være en egen bygningsfløy til en romsekvens inne i et større nybygg.

– I utgangspunktet er NTNUs ide om å utvikle hovedbygningen til et såkalt hovedknutepunkt for universitetet god, men vi mener at den revitaliseringen som utbyggerne ønsker seg kan oppnås ved mindre inngripende endringer, sier Geiran.

Bør bruke eksisterende rom

For eksempel kan eksisterende rom i større grad benyttes til undervisning, mener riksantikvaren. En mer aktiv bruk av bygningen til undervisning vil styrke bevisstheten om bygningens historie, i tillegg til at den er et signalbygg for NTNU.

– Nye funksjoner i fredede bygninger gir ofte både god og bærekraftig ressursbruk og godt kulturminnevern, sier Geiran.

Hun sier hun ser frem til en god dialog med utbygger om dette.

Når det gjelder universell utforming, vil kulturmiljøforvaltningen så langt det er mulig forsøke å finne gode løsninger. Det finnes flere gode eksempler på at det er mulig å ivareta både universell utforming og kulturminnene, ifølge Riksantikvaren.

- Vil ha møter med riksantikvaren

UA har spurt Statsbygg hva innsigelsen fra riksantikvaren vil bety for campusprosjektet. Lars Einar Teien, prosjektleder Plan i Statsbygg, svarer via epost. Han sier Statsbygg vil gjøre justeringer i planforslaget som er i tråd med fredningsvedtaket.

- I det kan det ligge å justere noe på nybyggarealet og kanskje beholde mer eksisterende bygg i stedet for å rive. Vi skal finne en god løsning for Hovedbygningen som ivaretar funksjonene og målet er at dette skal følge fremdriftsplanen i reguleringsarbeidet med politisk behandling på nyåret, sier Teien.

Han sier Statsbygg har i hele prosjektarbeidet hatt god dialog med vernemyndighetene.

- Frem mot jul vil vi ha en møteserie med riksantikvaren og kommunen med mål om å komme frem til en omforent løsning, sier Teien.

Fredningen av Hovedbygget

Hovedbygningen har i seg selv, og sammen med de øvrige og eldste høyskolebygningene på Gløshaugen nasjonal verdi, både arkitektonisk og kulturhistorisk og i norsk utdanningshistorie, skriver Riksantikvaren.

Hovedbygningen ved NTNU ble fredet ved vedtak i 1994, og biblioteket ble fredet gjennom en landsverneplan for statens kulturhistoriske eiendommer i 2014. Fredningen omfatter eksteriøret og deler av interiøret.

I fredningsbestemmelsene for Hovedbygningen fra 1994 heter det:

I. Det er ikke tillatt å bygge på eller rive, helt eller delvis, den fredede bygningen.

II. Utskifting av bygningselementer og materialer, eller forandring av overflatebehandling eller farger eller annet arbeid som går videre enn vanlig vedlikehold på den fredede bygningen, er ikke tillatt. Dette gjelder både i eksteriøret og i de deler av interiøret som omfattes av fredningen.

III. Vedlikehold og istandsetting skal utføres med tradisjonelle materialer og etter metoder tilpasset bygningens egenart.

Fredningen fra 1994 vektla i liten grad hovedbygningens utdanningshistoriske verdi. I 2014 ble det derfor vedtatt en fredning som omfatter bibliotek/lesesal, lesesal for professorer, konstruksjonssal og auditorium.