Ytring

Campusprosjektet – for og imot

- Det er all grunn til å stille spørsmål om campusprosjektets måloppnåelse per i dag er god nok, skriver styremedlem Ingrid Bouwer Utne i denne ytringen, hvor hun vurderer argumenter som har vært framme - og legger til et nytt.

- Alternativet til campussamling er status quo, skriver innleggsforfatteren, her i samtale med tidligere sjef for campusprosjektet, Merete Kvidal.
- Alternativet til campussamling er status quo, skriver innleggsforfatteren, her i samtale med tidligere sjef for campusprosjektet, Merete Kvidal.
Publisert

Et av de viktigste argumentene for campussamling er å samle NTNU-studentene fra ulike fagfelt bynært i Trondheim. Men prosjektet har blitt kraftig nedskalert det siste året med blant annet kutt i studentenes læringsarealer og i miljøambisjoner. Det er derfor all grunn til å stille spørsmål om campusprosjektets måloppnåelse per i dag er god nok.

Det er bra at det er mange meninger om campusprosjektet og som styremedlem forsøker jeg å lytte til disse.

Et aspekt ved campusprosjektet som jeg tror er uklart for mange er hva som skjer med Dragvoll etter fraflytting. Verdien av Dragvoll er ikke inkludert i kostnadsestimatene for campusprosjektet. Årsaken er ulike statlige «budsjettposter». Dette er ikke bestemt av NTNU, men det betyr – slik jeg ser det – at kostnadene ved campusprosjektet i realiteten er lavere, avhengig av hvor høyt avhendingsverdien av Dragvoll settes. Det kan være greit å ha dette i bakhodet når man diskuterer alternativ bruk av at statlige midler.

NTNU driver kontinuerlig med oppgradering og vedlikehold av bygningsmassen. I styremøtet i forrige uke fikk vi presentert at vi har et udekket behov for oppgraderinger de neste årene i størrelsesorden 3-3,5 milliarder kroner.

Dersom Dragvoll skal beholdes og pusses opp, vil disse kostnadene komme i tillegg. Tidligere har vi blitt presentert at oppgradering av Dragvoll vil koste i størrelsesorden 4 milliarder kroner. Personlig synes jeg dette høres dyrt ut, men at det vil komme på toppen av utgifter til andre renoveringsprosjekter er uten tvil.

Totalarealet i campusprosjektet er 91 000 kvm. Arealet på Dragvoll er ca 74 000 kvm. Det er grunn til bekymring over at man kan bli trangbodd på Gløshaugen, blant annet fordi det er miljø på Gløshaugen som uttrykker frustrasjon over for liten plass i dag.

Vi vet ennå ikke hvordan arbeidsarealene vil bli for de ansatte, for eksempel kontordekning vs. åpent landskap. Dersom ansatte opplever at arbeidsforholdene blir dårligere, er det grunn til å forvente at det kan bli utstrakt bruk av hjemmekontor. Samtidig er det allerede som kjent en trend i samfunnet mot mer bruk av hjemmekontor, noe som tilsier behov for mindre areal. Mindre areal kan føre til at flere foretrekker hjemmekontor. Dette er det klassiske «høna – og egget».

Alternativet til campussamling er status quo. Vi har dessverre ikke flere gode beslutningsalternativer å velge mellom. Det er enten 6 milliarder til nye bygg på campus, eller per i dag null kroner til oppgradering av Dragvoll. Renovering av Dragvoll er et nytt prosjekt og en annen «budsjettpost».

At miljøambisjonene er fjernet fører til redusert måloppnåelse. Opprinnelig var målet plusscampus. Med klimautfordringene og naturkrisen som bakgrunn er det for meg problematisk at vi skal ønske fremtidige studenter velkommen til nye Gløshaugen i bygg som tilfredsstiller fortidens byggestandard.

Campussamling kan også ha nytteverdier og ulemper som er vanskelig å kvantifisere. Et nedslitt Dragvoll der oppgradering vil skje med usikker tidshorisont kan virke negativt på rekruttering av studenter, mens nye bygg signaliserer at samfunnet satser på videreutvikling av NTNU og at NTNU er viktig for Norge. Samtidig er det klart at nye bygg med lav måloppnåelse heller ikke vil virke positivt hverken innad eller utad for NTNU.

NTNUs styre har flere ganger sagt at smertegrensen er nådd for campusprosjektet. I styremøtet i forrige uke ba vi også spesifikt om at vi må få mer informasjon på nyåret om arealplan og miljøbelastning før styret kan ta stilling om vi bør gå videre med campusprosjektet. Det er vanskelig å akseptere et prosjekt uten miljøambisjoner. Det er også viktig at studenter og ansatte vil oppleve at en samlet campus fører til en forbedring av studie- og arbeidssituasjon.