NTNU-styret: - Det er et faktum at prosjektet Campussamling er redusert

NTNU-styret er klare på at de trenger mer informasjon om de skal si ja til å fortsette campusprosjektet. Under torsdagens møte stilte flere spørsmål ved om prosjektet fortsatt er ønskelig.

Roar Høiby Brakstad etterspurte fakta som tydelig tilsier at campusprosjketet er verdt det.
Roar Høiby Brakstad etterspurte fakta som tydelig tilsier at campusprosjketet er verdt det.
Publisert Sist oppdatert

Under styremøte ved NTNU 1. desember ble status for campusprosjektet presentert. Der stilte et samlet NTNU-styre seg bak en felles uttalelse som gjør det klart at de trenger mer informasjon før de er klare til å gå videre med campussamling.

«Det er et faktum at prosjektet Campussamling er redusert mye i forhold til opprinnelige planer og ambisjoner. Styret har tidligere både i sin behandling av saken om nedskalering 16. september 2021 og i sin behandling av saken om redefinering 23. mai 2022 sagt at smertegrensen for prosjektet er nådd.

Salderingsposter i prosjektet har stort sett gått på meget viktige punkter knyttet til redusert miljøbelastning og læringsstrøk for studentene. Før styret kan støtte at prosjektet går til kvalitetssikring del 2 i mars 2023, er det avgjørende at styret får seg forelagt en grundig gjennomgang av prosjektets måloppnåelse jfr. styrets tidligere vedtak, herunder arealplan og miljøbelastning», var uttalelsen representantene ble enige om.

Rødt nivå på bærekraft, gult på «åpent og inviterende»

I presentasjonen la konstituert prosjektdirektør for campusutvikling, Hanna Maria Jones, fram tilstanden for de fire effektmålene ved de nåværende campusplanene.

På «fremtidsrettede utdannings-, innovasjons- og forskningsaktiviter» er det grønt. «Tverrfaglig samarbeid» er grønt. «Bærekraft» er rødt og på at «NTNU er åpent og inviterende mot omgivelsene og tilbyr formidling av høy klasse» er det gult.

Det var flere styremedlemmer som ytret bekymring for at flere av de sentrale målene har blitt redusert.

- Jeg er ikke like lenger så sikker på at NTNU fremmer tverrfaglig samarbeid med det prosjektet som ligger foran oss, akkurat det punktet burde nok heller vært gult, sa Anne C. Elster.

Spesielt stor var bekymringen rundt at måloppnåelsen på bærekraft ligger på rødt. Organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad presiserte at det er rødt sammenlignet med styrets ambisjoner og ikke med nåværende bygningsmasse.

- Dragvoll er langt fra å ligge på TEK17-nivå (Grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Journ.anm.), for å si det sånn.

Stor motstand mot prosjektet

Men det var heller ikke der bekymringene endte. Flere stilte spørsmål ved prosjektet som helhet. Roar Høiby Brakstad tok opp at det har vært mange stemmer mot i det siste.

- I tida som har gått har det vært haugevis av ytringer mot prosjektet. Prosjektet svarer ikke på noen av disse utfordringene som kommer utad. Sett utenfra kan det virke som NTNU er på vei til å godkjenne et prosjekt med begrensede gevinster, helt uten ambisiøse klimamål. Som i tillegg har en prislapp på seks milliarder, i en tid der mange sliter i Norge. Jeg tror både jeg, studenter og ansatte gjerne skulle hatt noen harde fakta på hvorfor prosjektet er verdt det, sa Brakstad.

Rektor: - Noen fordeler og noen ulemper ved prosjektet

Rektor Anne Borg gikk til forsvar av prosjektet, men også hun måtte innrømme at de ikke er i en ideell situasjon.

- Prosjektet er i tråd med noen trender innen utdanning. Gullet er samarbeidet mellom de ulike fagretningen, samtidig må ikke trøya bli så trang at man mister den verdien. Vi kom også fram til gjennom kuttprosessen at det vil koste flere milliarder å puse opp Dragvoll til moderne standard, så det er et ressurskrevende prosjekt det også. Campusprosjektet gir noen fordeler og det gir noen ulemper, jeg skulle ønske det var enklere enn det. Jeg skulle ønske ambisjonene var større på flere ulike punkter enn de er i dag, men jeg tror fortsatt det er mye bra, sa Borg.

Prosjektet vil bli behandlet videre i kommende styremøter på nyåret. Flere styremedlemmer lurte også på hvilket handlingsrom det egentlig er de har på å kunne si nei til prosjektet. Her var direktør Haugstad klar på at om de skulle si nei, så er det liten sjanse for at det vil gå videre i den formen.

- Om NTNUs styre skulle si nei, er det svært usannsynlig at staten vil gå videre med kvalitetssikring del 2, sa Haugstad.