Ytring

Dragvoll – en mulighet går tapt?

- Det argumenters for at fysisk samlokalisering kan gjøre det lettere å utvikle tverrfaglige studietilbud. Hvorfor det? spør forfatteren av denne ytringen.

En levende campus på Dragvoll er fullt mulig, om det satses, argumenterer Jacob Cyvin i denne ytringen.
En levende campus på Dragvoll er fullt mulig, om det satses, argumenterer Jacob Cyvin i denne ytringen.
Publisert Sist oppdatert

For kort tid siden skrev jeg og flere studenter om hvordan nullalternativet (å bli på Dragvoll) er framtidens Campus, der blant annet store arealer med stadig rom for ekspansjon, nærhet til marka, transportproblematikken og ikke minst ulike premiss for sammenligning opp mot å bli på Dragvoll, ble diskutert.

Fredag 20. mai skriver HF-dekan Børresen, SU-dekan Hestbek og NTL- tillitsvalgt Ferstad om hvorfor de derimot ønsker samlokalisering. Jeg håper vi kan ha en levende debatt omkring tematikken helt fram til vedtakene fattes og finansiering sikres, og jeg synes det er svært positivt at denne debatten nå holdes varm på begge sider av saken. Jeg vil her ta tak i noen av temaene som Børresen, Hestbek og Ferstad beskriver - og ser fram til å lese ytterligere argumentasjon omkring saken, da flere av argumentene toucher viktige tema for saken, men mangler en del utdypende argumentasjon – argumentasjon vi ville etterspurt våre egne studenter dersom saken var en innlevering til eksamen. I og med at det mandag 23. mai er styremøte om saken, håper jeg styret yter til A-karakter i så måte.

I teksten beskriver de hvordan de frykter at nullalternativet «vil gjøre Dragvoll til en enda mindre levende campus enn i dag». Dette er en frykt vi alle bør ta alvorlig, og med eventuelt manglende finansiering av nullalternativet deler jeg bekymringen. Det er forøvrig vanskelig å tenke seg at det ikke her vil kunne gjøres kompenserende tiltak, særlig hva gjelder transportproblematikken til andre campus og til sentrum. Hvilke satsninger ser dere for dere at ikke kan sikres innenfor, eller i umiddelbar nærhet til et oppusset og modernisert Dragvoll, men som et skrellet samlet campusalternativ vil tilføre studentene og et mer «levende campus»?

Det beskrives hvordan psykologi flyttes ut av Dragvoll uansett, hvordan arealene ikke kan tas i bruk av Institutt for musikk, hvordan Fakultet for naturvitenskap ikke får samlet seg på Gløshaugen (noe de uansett ikke får da Institutt for biologiske fag er lokalisert i Ålesund) og hvordan lærerutdanninga da igjen må ut på leiemarkedet. Her kunne man tenkt annerledes og bygd nytt på Dragvoll istedenfor å satse på stadig leie, og tidsbruk på innredning av andres eiendom. I teorien (til tross for at dette ble bruk som en 1. april spøk til flere ansatte på Lærerutdanninga) kunne lærerutdanninga blitt lokalisert på Dragvoll og vært med å bygge et sterkt og delvis nybygd Campus. Det er mange løse tråder her, og en av dem er nettopp kompleksiteten, som det også innledes med i innlegget til Børressen, Hestbek og Ferstad. Her er vi helt enige. Med fakulteter som også innbefatter campuser i forskjellige byer, og som inneholder institutter som tidligere var del av forskjellige HIST-campuser, er kanskje konklusjonen at NTNU er blitt for stort for seg selv når det kommer til langtids planlegging av egen organisasjon og organisering? Alt er ikke nødvendigvis best som størst mulig enheter, og dette er kanskje noe et eventuelt «prosjekt stor-campus» bør ha i bakhodet allerede fra start.

Når det vises til at campussamling vil føre til økt grad av tverrfaglighet, er det veldig godt å endelig kunne lese et konkret eksempel på hva som menes. Det vil jeg takke for, og det er godt å se at slike prosjekter fører til nettopp dette; tverrfaglighet blant studentmassen. At samlokalisering her vil bedre premissene er jeg enig i dersom transporten mellom Dragvoll og Gløshaugen opprettholdes slik som i dag. Eksempelet det henvises til er godt, men også anekdotisk, og det er vanskelig å vite graden av generaliserbarhet? Men som vi tidligere har beskrevet, vil avstandene bli store, og transportutfordringene til Dragvoll kunne vært løst annerledes enn i dag. Det er også betimelig å spørre seg om filmvitenskapstudentene vil komme til å ta breddeemner på fysikk, og om Indøk-studentene vil komme til å ta geografiemner? Det er heller ikke slik at et «læringsstrøk» i seg selv fører til mingling og samarbeid på tvers av fagfelt. En student spurte meg nylig, og noe retorisk – «er det slik at ledelsen tror at jeg blir venner med folk fra andre fagfelt, nærmest begynner å faglig flørte med dem bare fordi at vi skal dele kantine?» - så lo han. Her må det vel finnes noe kunnskap om synergiene det snakkes så mye om – hva vil skje med studentmassens adferd og studier og de ansattes forskning ved samlokalisering? – det er mye synsing og lite konkret å holde fast ved her, men denne prosessen er vel ikke unik for NTNU? Vi kan ikke her basere effektene av samlokaliseringen på synsing. Her forventer jeg at styret fatter sine anbefalinger på bakgrunn av forskning.

Det argumenters for at fysisk samlokalisering kan gjøre det lettere å utvikle tverrfaglige studietilbud – hvorfor det? Rent anekdotisk bygde jeg selv opp bacheloren min med fag fra Steinkjer (NORD), biologi på Gløshaugen og geografi på Dragvoll, og masteren med emner fra UiO og NMBU, mens jeg samtidig jobbet på Dragvoll som vitenskapelig assistent og i Ålesund som aspirant. Det var ikke lokasjonen og transporten som var problemet med dette, men seks forskjellige innlogginger i datasystemene til tre forskjellige universitet.

At nullalternativet eventuelt ikke fører til statlig finansiering, er en fallitterklæring mot NTNU dersom dette er det endelige resultatet. Men hvorfor er ikke nybygg på Dragvoll med i alternativene? – hvorfor sitter vi med et nullalternativ som ikke innebærer nybygg, men med store selveide tomter som egner seg for nettopp universitet og studenthybler?

Det er veldig godt å lese hvordan dekanene beskriver at det er innholdet i byggene som er det viktigste, ikke luftslott eller praktbygg. Vi er nok enige om mye i denne sammenhengen, og intensjonen – et best mulig campus for alle, også byen og samfunnet er vi nok også såre enige om, men det er altså fortsatt en del løse tråder, der det er betimelig å spørre seg hvordan studenter og ansatte vil se på prosjektet om 50 år dersom et minimalistisk samlingsalternativ gjennomføres og Dragvoll-tomta selges til private. Skal man da i neste byggetrinn bygge seg videre opp i høyden? Skal man ved et gitt punkt stoppe NTNUs vekst? Kommer man til å angre på at man ikke har Dragvoll-tomta tilgjengelig?

Hvordan skal stadig flere studenter og ansatte få plass på Gløshaugen neste gang det skal bygges ut? Hvordan skal transportproblematikken løses når enda flere studenter og ansatte skal sluses inn mot sentrum (dette er et like betimelig spørsmål som hvordan studentene skal komme seg til Dragvoll)? Og hvordan skal man forholde seg til at ansatte ikke vil sitte på små kontorer med dertil liten mulighet for studentveiledning på eget kontor?

Jeg håper inderlig at disse, og en lang rekke andre ubesvarte spørsmål besvares godt og grundig med nøytralt utgangspunkt og med belegg i modellering eller erfaringer fra tilsvarende prosjekter før spaden settes i jorda, og at vedtaket har (dokumentert) støtte fra topp til bunn i organisasjonen.

Uansett hvor man stiller seg i debatten håper jeg debatten holdes levende. Det er mange spørsmål som må besvares før NTNU sin nye struktur er på plass om noen år.

Jeg håper styret forholder seg til realistisk og dokumentert viten om hvordan ansatte og studenter stiller seg til samlokalisering og jeg håper at vedtak blir kunnskapsbasert og ikke basert på hva man «tror» blir best.

Godt styremøte i kveld!