frykter kostnadssprekk

- Jeg ville ikke bygd meg hus med så stor risiko som i campusprosjektet

Det er 50 prosent risiko for at campusprosjektet går over budsjett. - NTNU må trolig betale ekstrakostnadene selv, sier professor Jon Olaf Olaussen.

Jon Olaf Olaussen NTNU Handeshøyskolen
Et hus uten kjøkken og bad. Det er hva NTNU risikerer, advarer professor Jon Olaf Olaussen, i det daglige professor ved Handelshøyskolen.
Publisert Sist oppdatert

Prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan i Statsbygg har tidligere sagt til UA at campusprosjektet har et stramt budsjett.

- Det er svært utfordrende å få campusprosjektet innenfor styringsrammen, men vi mener det er realistisk, sa Vatnan til UA.

Jon Olaf Olaussen er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU Handelshøyskolen og leder et senter for Bolig- og miljøøkonomi.

Han mener det er stor risiko for at prosjektet går over budsjett, siden styringsrammen er et såkalt P50-estimat - og ville ikke selv bygd seg et hus med en slik usikkerhet.

- Det ligger i sakens natur at det er en stor risiko for å gå over budsjett. Per definisjon er det 50% sjanse for at budsjettet ikke holder til å realisere planene slik de nå foreligger. Personlig hadde jeg ikke bygd meg hus med en sånn usikkerhet, sier Olaussen.

LES OGSÅ: Risikoen for kostnadsoverskridelser er stor.

Hus uten kjøkken og bad

Olaussen beskriver et tenkt scenario. Du har lyst til å bygge deg nytt hus fordi du ønsker bedre beliggenhet, og du har lyst på nytt bad og kjøkken. Du har et budsjett å forholde deg til, og vet at byggefirmaet holder seg til det de har lovet i halvparten av tilfellene. Så setter de opp huset - men den nedslående beskjeden kommer: det ble dessverre ikke rom for verken kjøkken eller bad. Men utsikt, det har du fått.

- Sannsynligvis vil du da for det første angre på at du bestemte deg for å flytte, for det du hadde fungerte tross alt på et vis. For det andre ville du sannsynligvis følt deg presset til å finansiere både kjøkken og bad i tillegg. Slik ser jeg for meg det blir her også, sier Olaussen.

Han legger til at neste kvalitetssikringsprosess, KS2 del 2, vil redusere riskoen for overskridelser hvis det gjøres skikkelig.

En tidligere kvalitetssikring av campusprosjektet viste at Statsbygg hadde undervurdert kostnadene med nesten tre milliarder.

- Det blir fort kostnadssprekk

Olaussen viser til at Statsbygg har en historie med flere kostnadsoverskridelser.

Vatnan i Statsbygg har bedyret at det er kostnadsstyring og beste praksis som gjelder.

- Men vi har jo et uttrykk som heter «the proof is in the pudding» av en grunn, sier Olaussen, og viser til flere av Statsbyggs store prosjekter de siste årene som har blitt dyrere enn budsjettert, som Universitetet i Tromsø, Veterinærbygget ved NMBU, Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet ved UiO.

- Skal vi bedømme ut fra disse erfaringene, så blir det kostnadssprekk i campusprosjektet også.

Vatnan kommenterer kritikken fra Olaussen her.

Tror NTNU må ta ekstraregningen

- Tenker du at det er sannsynlig at NTNU selv må finansiere «kjøkken og bad», hvis vi holder oss til allegorien om det nye huset?

- Ja, det tror jeg. Det å tro at en kan be om mer penger dersom budsjettet sprekker, er naivt, sier Olaussen, og viser til erfaringen fra byggeskandalen ved UiT. Her måtte Universitetet i Tromsø betale ekstraregningen selv.

- På grunn av Statsbyggs forsinkelser der, ble det en merkostnad på ca 150 millioner kroner. KD var klinkende klar på at UiT ikke fikk en krone i hjelp, sier han, og mener det er to mulige løsninger hvis campusprosjektet blir dyrere enn antatt.

- Enten må NTNU betale ekstraregningen selv, eller så må vi godta at det blir enda trangere om kvadratmeterne enn allerede fryktet, sier professoren.

Han tilføyer at seks milliarder er mye penger, og med Statsbygg ved roret er nok NTNU sikret at det som blir bygget har god kvalitet. Men han mener altså risikoen for overskridelser er stor.

Bekymring for grunnforholdene?

- Tror du risikoen for overskridelser har økt, nå som budsjettet har blitt så kraftig kuttet?

- Nei, det er nok et enklere prosjekt enn det opprinnelige, og kanskje dermed litt mindre sjanse for de største skandalene, sier Olaussen.

Han synes likevel det er merkelig at man ikke er mer bekymret for grunnforholdene.

- Jeg er dessverre verken geolog eller spåmann, så det får andre uttale seg om, men om det ikke kommer «overraskelser» på grunn av vanskelige grunnforhold, så vil jeg bli positivt overrasket. Hva gjør man hvis overraskelser dukker opp, mens taksameteret tikker ubønnhørlig videre mot seks millarder? spør Olaussen retorisk.

- Kan man se for seg at de byggene som skal settes opp lengst ute i byggefasen har større risiko for kutt?

- Tja, en bør vel ha såpass tillit til prosessen og kuttlisten at dette er noe som vurderes løpende, slik at en ikke starter med luksusbygg mens de siste havner i brakkerigg. Men det er klart, her er det risiko i forhold til både grunnforhold og markedsforhold, i tillegg til en ikke ubetydelig politisk risiko hvis en skal bedømme etter historien i dette prosjektet, så her finnes det ingen fasit, sier Olaussen.

- Korrekt at det er 50% sjanse for overskridelser

Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, sier det er korrekt at det er 50% sjanse for at kostnadene blir høyere enn såkalt P50.

- Det er fordi P50 er definert til å skulle ha 50% sannsynlighet for at kostandene blir lavere og 50% sannsynlighet for at kostnadene blir høyere. Når saken legges frem for Stortinget er det normale at Stortinget bevilger til P85, dvs at det er 85% sannsynlighet for at kostnadene blir lavere, sier Haugstad.

Hvis kostnadene skulle gå ut over P85 - og det er det per definisjon 15% sannsynlighet for- så må regjeringen tilbake til Stortinget, forklarer Haugstad.

Må legge fram kuttliste

For å ivareta kostnadskontrollen i prosjektet må NTNU legge frem en kuttliste på minimum 10% av forventet byggekostnad.

- Denne kuttlisten skal behandles i styremøtet 6. mars, så det er for tidlig å si noe om hvilke deler av prosjektet som vil kunne rammes. Det som derimot er klart er at vi ikke kan fremme kutt som forhindrer oss i å gjennomføre flytting fra Dragvoll, simpelthen fordi det er det prosjektutløsende behovet, sier han.

- Er det NTNU som må betale hvis kostnadene overskrider budsjettet?

- Det blir bare spekulasjoner om hva som vil skje dersom kostnadene overstiger P85. Men statsråden har vært svært tydelig på at han forventer god kostnadskontroll i prosjektet, sier Haugstad.

Han tilføyer at alle involverte parter i prosjektet; NTNU, Statsbygg og Kunnskapsdepartementet, er svært opptatt av at kostnadskontrollen skal være god, slik at man unngår å ta i bruk kuttlisten.

Haugstad sier prosjektet vil gjennomføres trinnvis, og dermed vil risikoen for overskridelser minske etter hvert som prosjektet gjennomføres.

- Selvsagt med den forutsetning at de tidlige byggene gjennomføres uten overskridelser, tilføyer Haugstad.