Fikk høre at det var for tidlig å diskutere kontorløsninger

Margrethe Stang opplevde at det var klare føringer da hun deltok i brukergruppen for campusprosjektet. Nå ber hun Merete Kvidal dele mer av planene for kontorløsninger.

Margrethe Stang vil gjerne at Merete Kvidal skal dele mer av planene som nå tegnes for kontorløsninger.
Margrethe Stang vil gjerne at Merete Kvidal skal dele mer av planene som nå tegnes for kontorløsninger.
Publisert

Førsteamanuensis Margrethe Stang var en av deltakerne i et brukerutvalg som skulle se på utformingen av arbeidsplassen i ny campus.

Hun kjenner seg igjen i flere punkter i rapporten om brukermedvirkning som UA omtalte denne uken.

Hun ber også Merete Kvidal fortelle mer om de faktiske planene for kontorløsninger - se svar fra Kvidal nede i saken.

Rapporten viser at brukerne opplevde at de ble avfeid hvis de ville diskutere kontorløsninger.

Stang var foreslått som deltaker av dekanen ved HF.

– Jeg hadde engasjert meg i diskusjonen om enekontor, det er mulig det var derfor jeg ble foreslått, sier Stang.

– For tidlig i prosessen

Innleide tilretteleggere fra et arkitektkontor styrte diskusjonen. I brukerutvalget satt det også tillitsvalgte og verneombud.

– De innleide konsulentene var vennlige og tonen var god. Men vi opplevde at det var tydelige føringer underveis, sier Stang.

Stang opplevde at brukerne ikke fikk anledning til å snakke så mye om kontorløsningene.

– Da vi ville diskutere konkrete løsninger, fikk vi gjerne høre at det var «for tidlig å bestemme det nå». Vi fikk komme med innspill, men vi hadde i liten grad en selvstendig stemme i utvalgets sluttdokument, sier Stang.

Rapporten viser, på sin side, at tilretteleggerne selv ofte mente at brukermedvirkningen kom for seint inn i bildet.

Ville skrive mer selv

Stang forteller at det var det innleide arkitektkontoret som utarbeidet sluttdokumentet.

– Vi ble litt satt ut av at vi ikke skulle få skrive noe selv. Flere av oss opplevde det som frustrerende. Jeg skulle ønske at vi i større grad fikk være med på å utforme dokumentet, sier Stang.

Hun opplevde også at de fikk liten tid til å gå gjennom rapporten etterpå for å komme med innspill. Det gikk fort unna på slutten.

– Det er nok usikkert om vi egentlig kunne si at vi sto bak dette dokumentet, sier Stang.

Fleksible kontorløsninger

En av konklusjonene i dokumentet var at det skulle være «fleksible kontorløsninger» i nybyggene.

– Det ville blant annet si at noen fikk cellekontor og noen delekontor. Vi tenkte vel litt sånn at «det kunne jo vært verre», og gikk med på det. Det var nok ganske klare føringer på at det måtte bli slik, sier Stang.

Hun skjønte at de bygningsmessige valgene arkitektene skulle ta, kom til å påvirke hva slags kontorløsninger det skulle bli. Antall vinduer vil i stor grad påvirke antall cellekontor.

– Det er ikke lov til å ha kontorer inne i bygget, uten vinduer. Dermed vil det måtte bli større delekontor hvis det er færre vinduer. Den eneste måten man kan løse innvendige kontorer på, er å ha glasskorridorer slik vi har i «Gata» på Dragvoll, sier Stang.

Derfor kritiserte Stang bruken av ordet «transparent» som beskrivelse av kontorene i rapporten.

– Jeg mente at de brukte ordet «transparent» på en tvetydig måte og etterlyste at de måtte definere bedre hva det lå i «transparens» - ville det bety glassvegger i kontorene? sier Stang.

Ber Kvidal dele mer

Hun skulle ønske at Campusprosjektet og Merete Kvidal ville dele mer av planene for kontorløsninger med de ansatte ved NTNU nå.

– Såvidt jeg vet tegnes byggene nå, og det er derfor en veldig interessant fase. Jeg skulle ønske at Kvidal ville dele litt mer oss - hva er erfaringene fra den perioden vi har hatt nå, med nedstenging? Vil erfaringer rundt smittevern påvirke hvilke løsninger de velger, og hva betyr det at flere har mulighet til å jobbe hjemmefra? Det ville vært fint med mer høyttenking! sier Stang.

– Involverer fagmiljøene

UA har bedt Merete Kvidal dele hva som er planlagt av kontorløsninger i ny campus. Kvidal sier at det ikke tegnes noen arbeidsplasser for fagmiljøene uten at det aktuelle fagmiljøet er involvert.

– I prosjektet har det ikke skjedd utvikling av arbeidsplasser utover å ivareta størst mulig handlingsrom i reguleringsplanene. Der settes de ytre rammene for byggene; høyder, størrelser, innganger og forholdet til omgivelsene, sier Kvidal.

Hun sier bygningsform er en av flere faktorer som påvirker mulighetene for arbeidsplassutforming.

– Det er derfor viktig at det landes før man kan utvikle arealene innendørs. Prorektorer og direktører satte tidligere i år ned temabrukergupper for ulike arealer, deriblant arbeidsplass. Dette arbeidet presenteres i slutten av november, for dekanmøtet og sentralt samarbeidsutvalg, sier Kvidal.

Hun sier det ikke er gjort spesifisering av fagmiljøenes arbeidsplassareal utover det som står i arealkonseptene fra 2018.

– Vi oppmuntrer alle som er interessert til å kikke på de beskrivelsene av arbeidsplasser som ligger nettopp der. Dette finnes på våre nettsider, sier hun.