CapaCare 10 år

Har berget tusenvis av liv ved å lære opp helsepersonell i kirurgi

Sierra Leone hadde bare 10 kirurger da CapaCare startet arbeidet med å gi flere opplæring i å utføre keisersnitt og andre kirurgiske operasjoner.

Bidrar med helse for en bedre verden: Håkon A. Bolkan (foran) er kirurgen som vil dele sin kunnskap med flere i Sierra Leone. Fire medisinstudenter samarbeider med CapaCare og kom nylig hjem fra landet. Fra venstre: Erika Logstein, Richard Hald Torp, Guro Stamland og Sigrid-Anne Bjorøy.
Bidrar med helse for en bedre verden: Håkon A. Bolkan (foran) er kirurgen som vil dele sin kunnskap med flere i Sierra Leone. Fire medisinstudenter samarbeider med CapaCare og kom nylig hjem fra landet. Fra venstre: Erika Logstein, Richard Hald Torp, Guro Stamland og Sigrid-Anne Bjorøy.
Publisert Sist oppdatert

De to norske legene Håkon A. Bolkan og Brynjulf Ystgaard ved St. Olavs Hospital startet CapaCare for 10 år siden. I løpet av disse årene har de overført kirurgisk kunnskap til helsearbeidere i Sierra Leone. Hele 60 000 kirurgiske inngrep er utført som følge av CapaCares opplæringstilbud i landet.

- Ideen oppsto etter at jeg jobbet i Sierra Leone for 15 år siden. Jeg så det var mangel på leger og at helsebehovet var stort, forteller Håkon A. Bolkan.

To CapaCare-studenter opererer et lyskebrokk. Den mest erfarne veileder yngre student.
To CapaCare-studenter opererer et lyskebrokk. Den mest erfarne veileder yngre student.

Uteksaminert 60 personer

Både Bolkan og Ystgaard hadde mye erfaring med feltarbeid fra før, blant annet ved å ha jobbet for Røde Kors og Leger uten grenser. Organisasjonen har et tett samarbeid med både NTNU og St. Olavs Hospital. Sierra Leone er innlemmet i NTNUs globale helsesatsing og flere fra universitetet har forsket på CapaCares arbeid. Nylig kom fire medisinstudenter hjem etter å ha samlet inn data i det afrikanske landet.

De to kirurgene ble inspirert av prosjekter med jobbglidning i Øst-Afrika, det vil si at andre enn leger utfører kirurgi. Bolkan forteller at slik glidning utnytter bedre de få helsearbeiderne landet rår over, dermed får man får mer helse ut av begrensede midler.

En smart ide ble omgjort til praktisk handling. De etablerte et kirurgisk opptreningsprogram i Sierra Leone. Her har sykepleiere, jordmødre og annet helsepersonell med minst 3 års utdanning blitt lært opp i å utføre kirurgiske inngrep. De har fått praktisk trening, teoretisk utdanning og praksisopphold ved sykehus før de ble uteksaminert og kvalifisert som legeassistent – en mellomting mellom sykepleier og lege.

- Da vi begynte var det 10 kirurger i Sierra Leone og vanlig praksis er at leger uten kirurgisk utdannelse gjør mange operasjoner av varierende kvalitet. Utfordringen er at legene flytter fra distriktene til hovedstaden etter kort tid. Vi har uteksaminert om lag 60 «kirurger» på 10 år. I dag gjør disse rundt en tredel av alle kirurgiske operasjoner i landet, forteller Håkon A. Bolkan.

- Er det ikke fare for at kvaliteten blir dårligere når andre enn kirurger skal stå for kirurgien?

- Vi har gjort studier på dem vi har trent opp. De har enten gjort det like bra eller bedre. Dessuten tror vi at når flere gir behandling, så går prisene ned, noe som gjør at flere får tilgang til livsnødvendig helsehjelp.

Hvert andre år arrangeres en seremoni for de uteksaminerte legeassistentene.
Hvert andre år arrangeres en seremoni for de uteksaminerte legeassistentene.

Enormt høy dødelighet blant mødre

Sierra Leone har om lag 8 millioner innbyggere og ligger i Vest-Afrika. Landet har naturressurser som kunne gjort det til et av Afrikas rikeste, men er i dag i motsatt ende av skalaen. Landet ble sterkt rammet av en borgerkrig på 1990-tallet og av et stort utbrudd av ebolaviruset i 2014. Ifølge FN-sambandet lever over 50 prosent av befolkningen i absolutt fattigdom.

Håkon Bolkan i CapaCare beskriver flere faktorer som gjør at helsebyrden er mye større i det afrikanske landet enn i Norge. Blir innbyggerne syke må de først erkjenne at det er nødvendig med en operasjon, så ha råd til å komme seg til et sykehus, så være i stand til å betale for dyr helsehjelp. Mangelen på helsearbeidere og utstyr er stor og de har ofte ikke kompetanse til å gjøre enkle inngrep, for eksempel keisersnitt.

- Det får fatale følger. Risikoen for å dø eller miste barnet er stor.

Sierra Leone har lenge hatt verdens høyeste dødelighet blant mødre. Én av 17 kvinner dør på grunn av fødsel, det vil si åtte mødre daglig. Keisersnitt er en viktig operasjon og over hele verden må en viss andel kvinner ha det. I Sierra Leone ble kun 2 prosent av alle fødsler forløst med keisersnitt da vi startet. Nå er det økt til 4 prosent, mens landet burde ligge på samme nivå som mange andre land. Sierra Leone har imidlertid prioritert fri helsehjelp slik at selve operasjonen er gratis.

- CapaCare har økt den kirurgiske kapasiteten, noe som er viktig for veksten i antallet keisersnitt, men mye gjenstår, sier medisinstudent Richard Hald Torp.

Forskningsdrevet organisasjon

Sammen med tre andre medisinstudenter kom han nylig tilbake etter ti uker med datainnsamling i Sierra Leone. De skriver hovedoppgave i samarbeid med CapaCare.

Guro Stamland og Sigrid-Anne Bjorøys prosjekt har gått ut på å se på keisersnitt og kartlegge fødsler. De brukte et klassifikasjonssystem for å evaluere bruken av keisersnitt. De ville samle inn data på beslutningstaking på sykehus knyttet til keisersnitt: Tar de gode beslutninger når de bestemmer hvem som skal få keisersnitt? Utfører de dette inngrepet på riktig indikasjon?

Erika Logstein og Richard Hald Torp har også sett på keisersnitt og blant annet vært på hjemmebesøk. De ville studere om de som fikk keisersnitt også fikk samme inngrepet når de fødte på nytt, eller om det ble vaginal fødsel. Deres data så langt viser at en stor del av kvinnene søker seg tilbake til sykehusene ved ny graviditet. Dette er viktig siden kvinner som allerede har tatt keisersnitt, går inn i neste svangerskap med forhøyet risiko, uavhengig av type fødsel.

De besøkte også kvinner 5 år etter etter at keisersnitt ble foretatt under fødselen. De er også med i studien.

Richard Hald Torp på hjemmebesøk sammen med forskningssykepleier Musa Sumah. På fanget har mor en 5 år gammel gutt, som ble født ved hjelp av keisersnitt.
Richard Hald Torp på hjemmebesøk sammen med forskningssykepleier Musa Sumah. På fanget har mor en 5 år gammel gutt, som ble født ved hjelp av keisersnitt.

- Når du er i et lavressursland og øker den kirurgiske kapasiteten, er det viktig å undersøke mekanismene bak de økte keisersnittene. Er du på rett vei eller ikke? Er det rette kvinne som keisersnitt? Det er veldig fint at CapaCare baserer virksomheten på forskning, forklarer Torp.

CapaCare er forskningsdrevet. Håkon A. Bolkan tok en doktorgrad ved NTNU i 2017 med data fra prosjektet. I tillegg har en til disputert og fire kommer til å gjøre det. Bolkan anslår at rundt 50 publikasjoner har utspring i arbeidet til CapaCare de siste ti årene. I tillegg er det mange studenter som altså skriver hovedoppgave i samarbeid med organisasjonen.

- Det er en styrke for CapaCare at de kvalitetssjekker det de driver med, og her kommer vi inn som uavhengige, sier Sigrid-Anne Bjorøy.

- Det er bra at norske medisinstudenter som drukner i honningkrukka her, får forholde seg til helse i den andre enden av skalaen. Det er viktige perspektiver for dem å ha, sier Bolkan.

Et liv i usikkerhet

Stamland, Bjorøy, Logstein og Torp sitter igjen med sterke inntrykk og mange refleksjoner etter de ti ukene i Sierra Leone.

- Det er en helt annen hverdag. Et sykehus der sto i sterk kontrast til et sykehus hjemme i Norge, sier Stamland.

Logstein forteller at de jobbet sammen med mange lokale. Det var fint å bli kjent med folk. Innbyggerne er underlagt en høy grad av usikkerhet. De aller fleste har ikke sparepenger eller forsikringer. Utgifter ved sykehusopphold kan derfor ramme hardt.

- Det er mangel på utstyr, det mangler folk på jobb og operasjoner blir utsatt. Det var et stort problem. Når de først kommer til sykehuset, er det fortsatt usikkert om de blir operert, sier Bjorøy.

Stamland sier vi tar mye for gitt hjemme. Pasientene møter mange problemer vi ikke tenker på i Norge.

- Jeg er imponert over hvor helsepersonell får til uten avansert utstyr. De får til mye med lite, og sykepleiere jobber på et ekstremt høyt nivå, sier Bjorøy.

Visitt er en viktig opplæringsarena for studentene.
Visitt er en viktig opplæringsarena for studentene.

Kan bli ruinert ved sykdom

Torp poengterer at skjer det en dramatisk hendelse som lege i Norge i dag, vil denne legen se tilbake og huske den ene dagen. I Sierra Leone er slike hendelser dagligdagse.

- Medisinske katastrofer er noe vi lærer om, men sjelden ser i Norge, mens i Sierra Leone forekommer de ofte.

Vel hjemme igjen har han reflektert over hvordan det er å være i et land med et dårlig helsesystem uten offentlig finansiering. Han har blitt bevisst på hvor mye helse betyr i et samfunn. Helse er noe som preget hele Sierra Leona på grunn av at det er så stor usikkerhet.

- Får du lungebetennelse, må du i norsk sammenheng inn på sykehus og få antibiotika. For en familie i Sierra Leone kan dette innebære økonomisk katastrofe selv om operasjonen er enkel. Derfor så vi flere eksempler på sierraleonere som stilte opp for hverandre økonomisk i slike situasjoner.

Stamland sier at alle var veldig innstilt på å hjelpe uansett hvor de var på sykehusene eller rundt omkring. De stilte seg veldig positive til at det ble utført forskning. Det var helt nødvendig for å gjennomføre prosjektene deres.

- Vi har innsett hvor stor påvirkning CapaCare har på Sierra Leone. Vi reiste fra sykehus til sykehus, og alle visste hva CapaCare er. Det er nesten sjokkerende hvor mye en organisasjon kan bety for et land, sier Bjorøy.

Logstein forteller at de følte seg veldig trygge mens de var i landet. Det er ikke mange turister som drar dit, men det er et fint land å besøke. Naturen er vakker. Selv drar hun gjerne tilbake dit.

Alle er enige om at det de har fått være med på, er noe som de får nytte av som framtidige leger.

- Vi får et dobbelt utbytte. Vi får ta forskningsdelen et annet sted enn på St. Olavs samtidig som vi får oppleve å være i et annet land og bli kjent med det. Det er en god kombinasjon, sier Logstein.

- Vi får fordypet oss i global helse, noe vi alle er interessert i, svarer Bjorøy.

Feirer og ser framover

10 år med helse for en bedre verden skal feires. 13. mai avholdes konferansen Global Surgery in a Changing World på Kunnskapssenteret. Det skjer i samarbeid med NTNU, St. Olavs Hospital og Nordic Network for Global Surgery and Anesthesia. Lørdag arrangeres det ei strategisamling for å avklare veien videre.

- Det er en uendelighet av muligheter som ligger i det å gjøre kirurgi og livsnødvendige operasjoner tilgjengelig i lavinntektsland. Det er mange muligheter som vi synes det er spennende å jobbe videre med, forteller Håkon A. Bolkan.

De 10 siste årene har CapaCare for det meste holdt til i Sierra Leone. Nå etablerer de seg også i nabolandet Liberia.

- Vi har også fått mange invitasjoner til å etablere oss andre steder. Vi er ikke en stor gruppe, så kapasiteten er begrenset. Men det kommer så mange nye måter å drive opplæring på, blant annet VR og simulering. Mye av det kan anvendes i de fattigste landene i verden, sier han.