Leder nytt «superdirektorat»

‘Utdanning er svaret, hva var spørsmålet?’

Omtrent slik kan det oppsummeres, Sveinung Skules inngang til jobben han søkte på, og som han nylig fikk.

- Vi er bestykket med gulrøtter, ingen pisk, fastslår direktøren for det nye direktoratet som universiteter og høgskoler må forholde seg til i framtida.
- Vi er bestykket med gulrøtter, ingen pisk, fastslår direktøren for det nye direktoratet som universiteter og høgskoler må forholde seg til i framtida.
Publisert Sist oppdatert

PUansett hvilke krav til omstilling som vil møte institusjonene som driver med høyere utdanning i Norge i årene som ligger foran oss, er svaret utdanning, samt kompetanseheving i stort.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Det nye direktoratet opprettes fra første juli med Sveinung Skule som direktør. Skule er 55 år og er utdannet sivilingeniør innen industriell økonomi ved NTH/NTNU.

Direktoratet vil bestå av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), Kompetanse Norge og deler av Unit. I tillegg blir Universell en del av direktoratet. Sistnevnte er i dag tilknyttet NTNU.

Skule kommer fra stillinga som direktør i Kompetanse Norge. Han har tidligere vært administrerende direktør for Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) og forskningsdirektør på Høgskolen i Oslo. Han har erfaring også fra Kunnskapsdepartementet, som tidligere konstituert avdelingsdirektør.

For slik er det: Samfunnet endrer seg, og endringstakten øker. Den massive forflytningen av undervisning i auditorier til digital undervisning innenfor et tidsrom få ville trodd var mulig, er et svært synlig uttrykk for hva som forventes av universiteter og høgskoler.

Dette gjelder hvilke flater undervisningen utspiller seg på. Også alt det undervisningen inneholder vil måtte endre seg i takt med samfunnsutfordringene. Hvis ikke vil både kandidater og arbeidsliv lide. Skule:

- På den ene siden har vi mangel på jobber og mange ledige. Men allerede nå, og enda mer framover, vil vi først og fremst se en knapphet på kompetanse. Vi vil støtte institusjonene i deres arbeid med å skape en god match mellom samfunnets framtidige behov og hva studenter i ulike aldre velger å studere.

Det er ett av områdene der det nyskapte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse får en viktig rolle – i å, med den nytilsatte direktørens ord, bidra med systemer for analyse og informasjonsinnhenting, derigjennom bistå UH-sektoren med kunnskap om hvilke behov samfunnet har for utdanning og kompetanse i årene som kommer.

Det er altså dette, pluss endel mer, han skal drive på med fra første juli. Hovedoppgavene vil handle om å fremme kvalitet, tilgjengelighet og fleksibilitet i utdanningene, og bidra til å kople forskning og utdanning. Å fremme internasjonalisering og digitalisering i utdanning og forskning står høyt på den påtroppende direktørens to-do-liste.

Kommet hjem

Dermed har Sveinung Skule kommet hjem, på mer enn en måte.

- For å ta det med en gang: Direktøren for Senter for hav og Arktis heter selvsagt Winther, mens etternavnet til lederen for Trøndelag bondelag er Åker. Om en person ved navn Skule skulle bli leder for et norsk direktorat, måtte det naturligvis ha ordet ‘utdanning’ i navnet?

- Noen har kommentert det, ja. Om ikke akkurat på grunn av navnet kjennes det litt som å komme hjem. Det jeg utdannet meg til, doktorgraden jeg tok, samt ulike jobber jeg har hatt i forskning og utdanning siden, leder på et vis fram til en stilling som den jeg går inn i nå.

Sveinung Skule tok hele utdanningen sin ved NTNU. Gjennom de ti årene han bodde her rakk han å bli først sivilingeniør, deretter doktor ingeniør, ved daværende NTH. Doktorgraden handlet om fagopplæring og organisasjonslæring i industrien.

- Jeg har jobbet ganske bredt med kunnskaps- og kompetansepolitikken fra ulike perspektiver i store deler av min yrkeskarriere, sier Skule.

- Ti år som direktør for forskningsinstituttet NIFU er en fin bagasje for direktoratets faglige rådgivningsrolle.

Nå får han ansvaret for å samordne seks enheter som betjener behov innen høyere utdanning. Ved siden av gjennomføringen av fusjonen er det hans ansvar at dette nye direktoratet gir brukerne det de behøver, i en tid med rivende utvikling i samfunnet, derav følgende krav til ny kunnskap, ny kompetanse.

- Vår oppgave er blant annet å bidra med kunnskap og informasjon til universitetene og departementet om hvilke utdanninger det er behov for at kandidatene har, hvilke kompetanser som etterspørres, sier Sveinung Skule.

Superdirektorat?

Så hvordan ser samfunnets behov ut, der framme?

Skule ramser opp tre felt: Grønn omstilling, eldrebølge og IKT.

- Et mer miljø- og klimavennlig næringsliv og samfunn, en kraftig vekst i antall eldre, samt voksende etterspørsel etter kompetanse på IKT, ikke minst sikkerhetsaspektene – dette er store og tunge behov som må fylles av høyere utdanningsinstitusjoner, slår han fast.

Et fjerde område er bygg og anlegg. Også her er det behov for høyere utdanning, i form av ingeniørkompetanse.

- Vil det nye direktoratet bli utstyrt med noen form for sanksjonsmuligheter, i tilfelle UH-institusjonene ikke leverer?

- Nei. Vi blir bestykket med gulrøtter, ingen pisk. Styringen ligger i Kunnskapsdepartementet.

- Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand refererte til det nye direktoratet som et «super-direktorat» som eksempel på regjeringens vilje til detaljstyring. Hvor passende er denne betegnelsen, synes du?

- Jeg ønsker ikke å kommentere dette.

- I hvilken grad utgjør dette direktoratet uttrykk for myndighetenes vilje til sterkere styring av UH-sektoren?

- Regjeringens mål i stortingsmeldingen om styring av universiteter og høgskoler er å styre mer i det store og mindre i det små. Ingen nye styringsoppgaver legges til direktoratet, men oppgaver og virkemidler samles ett sted. Det er en opprydning sektoren har etterspurt, sier Skule.

Han framholder at man ved å samle kreftene bør kunne bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for utviklingen av sektorene, gi bedre og mer kunnskapsbaserte råd, utvikle bedre og mer treffsikre virkemidler, og forvalte dem mer effektivt.

- Målet er at det nye direktoratet blir en svært kompetent og attraktiv rådgiver og utviklingspartner både for utdanningssystemet og andre opplæringsaktører.

«HK-dir»

- Noen spår nytt liv i bygdene etter at pandemien har gjort urbant liv mindre fristende for enkelte. Blir høyere utdanning mer desentralisert i årene som kommer?

- Fagtilbudet blir nok mer fleksibelt tilgjengelig, særlig innen etter- og videreutdanning. Det er noe annet enn hvor institusjonenes hovedcampuser ligger. Det blir antakelig ikke noe universitet på hvert et nes, tror Skule.

- Et siste spørsmål: Direktoratet du er satt til å lede har en lang tittel som er nokså håpløs å forkorte. Har du noe forslag å komme med?

-Forkortelsen blir HK-dir, sier direktorat-direktør fra første juli, Sveinung Skule.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS