NTNUs ledelse har et økonomisk ansvar de ikke kan løpe fra

Ledere og ansatte ved institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) ved NTNU har den siste tiden publisert innlegg i hhv Khrono (16.11.23) og Universitetsavisa (UA) (14.02.24). Disse innleggene handler om de alvorlige konsekvensene den økonomiske situasjonen ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) har for helseprofesjonsutdanningene ved fakultetet.

Innleggene gir innsikt i hvordan de interne økonomiske rammene som viderefordeles fra NTNU sentralt og nedover i organisasjonen ikke er bærekraftige. Situasjonen som beskrives står i sterk kontrast til oppdraget fra Kunnskapsdepartementet (KD) som pålegger NTNU å prioritere helseprofesjonsutdanningene. 

Ytring

NTNUs samfunnsoppdrag er klart, men prioriteres ikke

Bildet som tegnes er dystert. Våre nærmeste ledere påpeker at Situasjonen nå er kritisk, spesielt når det gjelder drift av helseprofesjonsutdanningene (Khrono, 16.11.23) og ansatte ved ergoterapeututdanningen (INB, NTNU) understreker at vi nå er ved en kritisk korsvei (UA, 14.02.24).

NTNUs sentrale ledelse har et ansvar de ikke kan løpe fra

Vi som er ansatt ved fysioterapeututdanningen ved INB deler disse alvorlige bekymringene. Vi etterspør derfor nå hvordan NTNUs øverste ledelse, ved rektor, vil sikre at NTNU oppfyller sitt samfunnsoppdrag? Hvordan vil rektor arbeide for at den nye økonomiske ramme- og viderefordelingsmodellen som for tiden er under utarbeidelse er både transparent og målrettet i henhold til tildelingsbrevet fra KD til NTNU? 

Vi minner om at i dette tildelingsbrevet står det at «Det er viktig at profesjonsutdanningene har tett kobling til praksisfeltet, har høy kvalitet og tilbys i hele landet. Regjeringen forventer at universiteter og høyskoler samarbeider godt med kommuner over hele landet for å øke kapasiteten og styrke kvaliteten i praksis for helse- og sosialfagsstudenter i tråd med avtalen mellom regjeringen og KS». 

Ytring

MH-fakultetet tar samfunnsoppdraget på alvor

Så, hvordan vil NTNU nå sørge for å oppfylle disse forventningene fra Kunnskapsdepartementet? Vi vil her rette noen spørsmål til NTNUs sentrale ledelse på første og andre nivå, knyttet til forhold vi mener er avgjørende i denne sammenheng.

Virksomhetskritiske funksjoner er blitt strøket

NTNU har et samfunnsoppdrag med å «utdanne helseprofesjoner av høy kvalitet tett koblet til praksisfeltet». En ting er å ha nok ansatte til å drive en helseprofesjonsutdanning. En annen ting er å sørge for at utdanningene har økonomiske rammer som muliggjør det å drive en utdanning som imøtekommer samfunnsoppdraget. 

For å kunne drive en helseprofesjonsutdanning må ansatte kunne ivareta flere virksomhetskritiske funksjoner. Virksomhetskritiske funksjoner ved helseprofesjonsutdanningene ved INB er helt nødvendige for å oppfylle samfunnsoppdraget, men har gradvis blitt nedprioritert i budsjettet, og er nå i 2024 helt borte fra budsjettet. Slike funksjoner er: 

1) Fysiske praksisbesøk, for ivaretakelse av tett kobling til praksisfeltet gjennom oppfølging og dialog med praksisveiledere og studenter i praksis. Selv om digital møter kan fungere i noen sammenhenger, er det også behov for fysiske møter både av faglige og samarbeidsmessige hensyn. 

2) Godtgjørelse til praksisveiledere i privat instituttpraksis. Dette er en forutsetning for praksisplasser på en arbeidslivsarena hvor omtrent en tredjedel av våre studenter vil ha sitt arbeid i deres kommende yrkesliv. 

3) Bruk av eksterne sensorer ved avsluttende eksamener. Dette innebærer en kalibrering av utdanningene opp mot relevant arbeidsliv. 

4) Faglig oppdatering av ansatte, som skal sikre at ansatte er kunnskapsmessig i front innen sine områder. 

Beslutningene om å fjerne disse virksomhetskritiske funksjonene fra helseprofesjonsutdanningene er tatt helt uten hensyn til innspill fra faglig ledelse og ansatte ved de aktuelle utdanningene. Disse budsjettmessige bortprioriteringene gjør det på sikt helt umulig å drive en helseprofesjonsutdanning som «har tett kobling til praksisfeltet, har høy kvalitet» og «samarbeider godt med kommuner».

Pengene må komme frem til riktig mottaker

Økonomistyring kan være komplekst, og vi anerkjenner at NTNU har en rekke ulike funksjoner, oppdrag og hensyn å ivareta. Vårt anliggende i denne sammenhengen er imidlertid NTNUs ansvar for utdanning av godt kvalifisert helsepersonell. 

I trange økonomiske tider forstår vi at strategiske valg og harde prioriteringer må gjøres. Vi savner imidlertid en større åpenhet om slike valg og prioriteringer, spesielt knyttet til konsekvenser for NTNUs helseprofesjonsutdanninger. 

Ved MH-fakultetet skal nå alle studieprogram gjennomgås for å se nøye på ressursbruken. Ser vi imidlertid på tallene i tildelingsbrevene fra 2017 og frem til i dag så er det vanskelig å se at forklaringen på situasjonen helseprofesjonsutdanningene ved fakultetet nå befinner seg i utelukkende kan ligge hos studieprogrammene. 

Her må vi også sette søkelyset på NTNUs økonomiske omfordelings- og viderefordelingsmodell, og hvordan pengene brukes på veien fra departement helt frem til utdanning. Når det gjelder MH-fakultetets situasjon stiller vi også spørsmål om ikke en større del av dagens økonomiske utfordring kan begrunnes i økningen i løpende utgifter siden 2017? 

Fikk nei på budsjett som var 100 millioner i minus, nå er fakultetet i balanse

Vi registrerer for eksempel at på rundt halvannet år (fra august 2022 til i dag) har situasjonen ved MH-fakultetet gått fra å ha nesten 90 millioner på bok til å mangle ca. 100 millioner på å drive i balanse i 2024. Denne økte bruken av penger har helseprofesjonsutdanningene her ved INB ikke sett noe til! Vi har tvert imot i denne perioden hatt en gradvis nedskjæring i ressurser, frem til at vi i dag står helt uten et driftsbudsjett for å kunne fylle virksomhetskritiske funksjoner.

Forventninger til ledelsen i krevende tider

God ledelse er alltid viktig, god ledelse i krisetider er enda viktigere. Som kompetente og engasjerte ansatte ved Norges største universitet har vi en del forventninger til universitets ledere på alle nivå. 

Vi forventer at NTNUs øverste ledere tar ansvar for å nå utvikle en ramme- og viderefordelingsmodell som tar hensyn til ulikheter og kompleksiteter i de ulike studieprogram, og som muliggjør drift av studieprogrammene i henhold til tildelingsbrevet fra KD. 

Vi forventer spesielt at NTNUs ledelse på MH-fakultetet setter seg inn i kompleksiteten i de enkelte helseprofesjonsutdanningene, og erkjenner at fakultetets mangfold av studier også medfører behov for et mangfold av organisering, ledelse og ressurstilgang. 

Det er derfor nå tid for at NTNUs øverste ledelse, ved rektor, bidrar og tar sitt overordnede ansvar for at MH-fakultetet og dets institutter kan ha økonomiske rammer til at helseprofesjonsutdanningene dimensjoneres og driftes med en kapasitet som kan sikre den høye kvaliteten og det tette samarbeidet med praksisfeltet som KD forventer.