Forskningsprosjekt «mister» en femtedel av budsjettet

I 2020 kunne prosjekter finansiert av private aktører få et tillegg på 25 prosent av finansieringen fra staten. I 2021 er ordningen avviklet.

Spesielt utlysninger om forskningsmidler fra Kreftforeningen kan bli vanskelige å søke på når Gaveforesterkningsordningen nå er borte, mener professor Tone Frost Bathen.
Spesielt utlysninger om forskningsmidler fra Kreftforeningen kan bli vanskelige å søke på når Gaveforesterkningsordningen nå er borte, mener professor Tone Frost Bathen.
Publisert Sist oppdatert

- Dette kommer til å bli et stort problem for NTNU og alle andre som finansierer forskning med midler fra stiftelser og private donasjoner, sier professor Tone Frost Bathen ved NTNU.

Tidligere har forskningsprosjekter kunnet søkt om midler fra Gaveforesterkningsordningen til Norges forskningsråd når prosjektene har fått privat finansiering over en viss sum. En godkjent søknad betød at det offentlige spyttet inn 25 prosent av det de private ga. Formålet har vært å gjennom dette stimulere flere private aktører til å gi gaver til grunnleggende langsiktig forskning, men i bevilgningene for 2021 fra Kunnskapsdepartementet til Norges forskningsråd er det ikke satt av midler til denne ordningen.

Gaveforesterkning

  • Forvaltes av Norges forskningsråd på vegne av Kunnskapsdepartementet.
  • Et tillegg på 25 prosent til prosjekter som er finansiert av private gaver på minst tre millioner kroner.
  • Hadde som formål å styrke langsiktig grunnleggende forskning.
  • Fra 2014 til 2019 bevilget Stortinget 50 millioner årlig til ordningen. I 2020 ble bevilgningen kuttet til 30 millioner kroner.
  • Det er ikke bevilget penger til ordningen i 2021.

Kilde: Norges forskningsråd

Mister 6,25 millioner

Bathen er professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU, og leder et forskningsprosjekt gjort mulig gjennom midler fra Trond Mohn Stiftelse. Derfra får de 25 millioner kroner. Med Gaveforesterkningsordningen ville de fått ytterligere 6,25 millioner å rutte med, penger de har budsjettert med, men som de nå ikke får.

Med det ryker en femtedel av budsjettet. Bortfallet av ordningen gir ifølge Bathen problemer både på kort og lang sikt.

- Universitetene har jo forpliktelser til de prosjektene som allerede har startet opp. Vi har startet prosjektet og ansatt folk. Nå har vi 6,25 millioner mindre enn enn vi har budsjettert med. Hva gjør vi? spør Bathen.

- Er det ikke i utgangspunktet risikabelt å budsjettere med midler en må søke på?

- Da ordningen ble gjeninnført gjorde alle regning med at dette kom til å bli en varig ordning. Skal de først avvikle den burde de i hvert fall ha sørget for at de som søker midler og lager budsjettene får tid til å områ seg. Vi burde fått beskjed tidligere.

Får ikke søkt midler

En annen klar konsekvens av dette er at instituttet Bathen er ansatt ved kan bli forhindret i å søke på utlysninger fra Kreftforeningen. Midlene derfra dekker nemlig ikke indirekte kostnader som for eksempel kostnader til kontorer, lab, bibliotek og IT-tjenester.

- Det blir til slutt ganske store kostnader som Gaveforesterkningsordningen tidligere har dekt, og fører til at vi ikke kan stille som konkurrent på forskningsmidler ettersom instituttet ikke kan stille med egenfinansiering.

For prosjektene som allerede er satt i gang, og som har budsjettert med de ekstra 25 prosentene, kan det være en må ta av RSO-midlene, sier Bathen. Dette er penger som egentlig skal gå til ansettelse av nye stipendiater.

- Men en ting er det kortsiktige. Det større spørsmålet er hvilken langsiktig plan universitetene har for å håndtere dette.

Skal meisle ut helhetlig plan

- Det er nok flere eksempler på prosjekter som har budsjettert med gaveforsterkning, men vi må huske at dette har skjedd før også. Det er forskjellige meninger om hvorvidt ordningen er god, sier Tor Grande, prorektor for forskning ved NTNU.

Han erkjenner at dette nå skaper krøll for NTNU.

- Dette blir utfordrende, det er ikke noe å legge på skjul på. Vi må rett og slett sette oss ned og få meislet ut en litt enhetlig håndtering, fortsetter han.

Første forum det skal diskuteres i er det månedlige møtet i Forskningsutvalget ved NTNU.

Å bruke av RSO-midlene kan i prinsippet være en løsning, sier prorektoren, men legger til at det ikke er så enkelt som det kan virke.

- Det finnes jo en plan for hvordan de midlene skal brukes også. Det har vært ulike løsninger for å dekke opp egenandeler for BOA-virksomhet (Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet), og i prinsippet finnes det nok ressurser å legge inn, sier Grande.

- Men dette blir nok en utfordring, spesielt på lokalt på instituttene hvor de hadde sett for seg at Gaveforesterkningsordningen skulle være en betydelig del av finansieringen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS