Trafikkforsker Rune Elvik er mer enn gjennomsnittlig glad i å dukke ned i nye problemstillinger i faget sitt. Fredag disputerer han ved NTNU - for den fjerde doktorgraden i rekken.
Trafikksikkerhetsforskerens fjerde avhandling handler, enkelt sagt, om forskning og verdsetting av liv og helse. (Illustrasjonsfoto)Kristoffer Furberg
Rune har vært trafikksikkerhetsforsker ved TØI siden 1980. Han har en stor vitenskapelig produksjon med omkring 130 internasjonale artikler og bok-kapitler bak seg.Transportøkonomisk Institutt
Få forskere har flere enn én doktorgrad, 62 år gamle Rune Elvik har snart fire. Han er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt i Oslo (TØI), der han har «sikkerhet og tiltak» og «sikkerhet og atferd» som sine spesialfelt.
- Det har jo gått over tid dette da, jeg kan ikke akkurat si at jeg hadde en plan fra begynnelsen om at det skulle bli slik, sier Elvik, som tok sin første dr.polit-grad tok han ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1993.
Avhandlingen hadde tittelen «Hvor rasjonell er trafikksikkerhetspolitikken? En analyse av investeringsprogrammet på norsk veg og vegtrafikkplan».
Trafikksikkerhetsforskerens fjerde avhandling handler, enkelt sagt, om forskning og verdsetting av liv og helse. Elviks utgangspunkt er den ungarske filosofen Imre Lakatos’ teori om vitenskapelige forskningsprogrammer. Den han har brukt til å rekonstruere historien til forskning om økonomisk verdsetting av trafikksikkerhet, også kjent som verdsetting av liv og helse eller beregning av ulykkeskostnader.
Den moderne tilnærmingsmåten til verdsetting av liv og helse begynte omkring 1970. Elvik redegjør for utviklingen, og avhandlingen konkluderer blant annet med at verdsetting av liv og helse som et forskningsprogram slik det ble lansert for snart 50 år siden, har kommet til veis ende.
- I dag hører jeg noen mene at Lakatos´teori er utdatert og forlatt. Og den blir jo ikke ofte henvist til, man kan kanskje si at jeg nå har vekket den opp fra de døde, sier Elvik.
Produktiv forsker og redaktør
Torsdag 14. desember holder han to prøveforelesninger, hvorav den ene med selvvalgt tema har tittelen «Are published estimates of the value of a statistical life too high?». Én time etterpå, klokken 10.15, skal han ha en forelesning med oppgitt tema. Tittelen på denne er «Value of time for leisure in the context of a scientific research programme». Selve disputasen starter klokken 13:15 i Disputasrommet i Hovedbygningen ved NTNU på Gløshaugen i Trondheim.
Det er Institutt for bygg- og miljøteknikk som tildeler graden Dr.philos, og tittelen på avhandlingen for Elviks fjerde doktorgrad er «The Value of Life. The rise and fall of a scientific research programme».
Elvik har vært trafikksikkerhetsforsker ved TØI siden 1980. Han har en stor vitenskapelig produksjon med omkring 130 internasjonale artikler og bok-kapitler bak seg. Han er også redaktør i tidsskriftet Accident Analysis & Prevention, og hovedforfatter av Trafikksikkerhetshåndboken som er utgitt på fem språk.
Dr.polit, dr.philos og ph.d
Det er den store vitenskapelige produksjonen som underveis er blitt samlet i avhandlinger og forsvart som doktorgradsarbeider ved ulike institusjoner.
I 1999 tok han dr.philos-grad med arbeidet « Assessing the Validity of Evaluation Research by Means of Meta-Analysis. Case Illustrations from Road Safety Research». Denne ble avlagt ved Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo.
I 2007 tok han sin tredje doktorgrad, i form av en ph.d ved Institut for Samfundsudvikling og Planlægning ved Aalborg Universitet i Danmark. Tittelen var: Speed and road accidents: an evaluation of the Power Model.
I denne testet Elvik Potensmodellen, en enkel matematisk lov for å beskrive sammenhengen mellom fart og ulykker som ble formulert av den svenske trafikksikkerhetsforskeren Göran Nilson: Dersom man senker farten på en veg vil den prosentvise nedgangen i antall drepte være lik den prosentvise fartsendringen opphøyet i fjerde potens. I avhandlingen gikk Elvik gjennom nær 100 nasjonale og internasjonale undersøkelser, testet modellen og fant mer nøyaktige eksponenter for å beregne nedgangen i blant annet drepte, alvorlig skadde og lettere skadde hvis farten reduseres.
Blant funnene var at en reduksjon av gjennomsnittsfarten med 10 prosent kan forventes å redusere antall drepte med 37,8 prosent. Antallet alvorlig skadde kan forventes å bli redusert med 27 prosent.
Dr. philos for andre gang
Elvik forteller at grunnlaget for disputas nummer fire sprang ut av en slags drøm han hadde hatt i mange år om å gjøre en studie av sikkerhet i transportsektoren. Uten helt å ha troen selv, fikk han etter hvert midler fra et av Forskningsrådets programmer.
- Den dag i dag er jeg overrasket over at jeg fikk penger til det, for den søknaden var et skikkelig langskudd, altså. Jeg var nok i overkant heldig, sier han.
Pengene kom i 2014, Elvik bestemte seg for å lage en avhandling av det, og har vært i kontakt med en rekke institusjoner i utlandet for eventuelt å ta en grad. Selv trodde han at han var utelukket fra å ta en dr.philos nummer to i Norge, men det viste seg etterhvert at slik var det i alle fall ikke ved NTNU.
- Jeg fikk en god vurdering og tidlig i april dro jeg dit, troppet opp fysisk og leverte 5 eksemplarer av avhandlingen. Etterhvert fikk jeg en bedømmelseskomite, og ble blant annet bedt om å legge fram tidligere avhandlinger. Det var for å finne ut om jeg kopierte meg selv, men det har jeg ikke. Jeg har i grunnen greid å skrive fire avhandlinger om trafikksikkerhet, men med et faglig innhold som ikke er overlappende.
Ikke Norgesrekord
- Og det holder med fire doktorgrader?
- Ja, eller nei, jeg må jo i tilfelle få et egnet prosjekt for det. Jeg har ikke kapasitet til å ha dette som et hobby- eller fritidsprosjekt. Men det nye prosjektet måtte jo i tilfelle komme ganske raskt. Dette er veldig moro, altså, og jeg gleder meg til disputas – i aller høyeste grad. Men, jo, nei, jeg synes vel jeg har gjort mitt. Folk kan ikke kreve en femte grad. Det får være grenser.
Bo Sarpebakken, som har ansvaret for NIFUs doktorgradsstatistikk (Nordisk insitutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) sier til Ua at det er ganske uvanlig å avlegge mer enn en doktorgrad.
- I følge doktorgradsregisteret kan riktignok vel 180 personer se tilbake på to doktorgrader fra norske læresteder, men kun to har avlagt tre grader. En person har tatt fire doktorgrader, opplyser Sarpebakken.
Doktorgrader som måtte være tatt ved utenlandske læresteder inngår ikke i tallene over. Rune Elvik, som har en dr.philos-grad fra Danmark, vil dermed være oppført med kun to doktorgrader i registeret i dag, og tre når avhandlingen ved NTNU er godkjent.
