For første gang er det testet ut hvordan det fungerer å la en robot være sammen med beboerne på et omsorgssenter.
En uvanlig gjest: Pepper bodde fire uker på Eidet omssorgsenter, der han på ulike måter underholdt de eldre. En ansatt kan skrive på datamaskina hva Pepper kan si, slik at han kan være på fornavn med beboerne, eller samtale med dem. Jeanett Wiik
- Roboter i omsorgssektoren kan være et artig innslag i hverdagen til de eldre, tror sykepleierstudentene Jeanett Wiik og Madeleine Synnes Urkedal.
De to studentene ved NTNU i Ålesund har nylig lagt tre svært interessante uker bak seg. De var flue på veggen da roboten Pepper i februar besøkte Eidet omsorgssenter i Haram kommune. Wiik og Urkedal observerte hva som skjedde i møtet mellom roboten og beboerne. I mai leverer de en empirisk bacheloroppgave, der de analyserer funnene. I tillegg vil NTNU foreta en kvalitativ studie med dybdeintervjuer av ansatte og beboere på omsorgssenteret.
- Det var kjekt å se ham i sving. De eldre ble litt giret og fnisete. På forhånd var usikre på hvordan dette ville slå an hos de eldre, men da vi så hvordan de reagerte første gang de traff ham, fikk vi en god følelse, forteller Jeanett Wiik.
Pepper er det som kalles en humanoid robot. Han har menneskelig fasong og snakker ulike språk. Mange politikere , skoleelever og andre gjester har fått hilse på en slik robot når de har vært innom NTNU. Det finnes mange eksemplarer av «arten» og NTNU i Ålesund eier en av dem.
Før Pepper skulle utplasseres, måtte han omprogrammeres. Språket ble endret fra engelsk til norsk, og etter innspill fra faglærerne ved NTNU og de ansatte på Eidet omsorgssenter, ble han programmert til å si og gjøre bestemte ting.
- På forhånd var det lagt vekt på at han skulle bidra til økt motorisk aktivitet. Det ble utviklet treningsprogram tilpasset de eldre, med tøying og bøying og bevegelse, sier Madeleine Synnes Urkedal.
De to bachelorstudentene forberedte seg godt før oppholdet på omsorgssenteret. De leste alt de kom over om bruk av velferdsteknologi og sosiale roboter, hvilken forskning som finnes og hva stortingsmeldinger sier om temaet. Men bruk av sosiale roboter innen helsesektoren var det forsket lite på. Derfor trengs det mer forskning, mener de.
På forhånd hadde de også møte med avdelingslederen på Eidet omsorgssenter, og de gjorde seg kjent med avdelinga og beboerne som deltok i prosjektet.
Observasjonene ble foretatt nesten hver dag klokka 11. Da hadde beboerne spist frokost og slappet av i dagligstua. Dermed var det duket for Peppers glansnumre. Da kunne han for eksempel spørre beboerne om de ville være med å trene. Og mens de bøyde og tøyde, ga han dem tilbakemeldinger underveis, for eksempel: «Bra jobbet!» Noen vitser hadde han også på lager og lokale værmeldinger likedan.
Mens han utfoldet seg, satt det en ansatt i bakgrunnen og programmerte underveis. Dermed kunne han være på fornavn med beboerne som var til stede i rommet og komme med passende spørsmål og kommentarer, alt det som handler om å kommunisere med dem du er i samme rom med.
Wiik og Urkedal forteller at noen av beboerne etter hvert førte samtaler med Pepper etter å ha blitt bedre kjent med ham.
- Under observasjonene så vi at en slik robot kan være et positivt innspill i hverdagen deres, selv om teknologien er begrenset. Vi så at dette er noe som kan utvikles videre med bedre teknologi i framtida, sier Wiik.
- Ja, han gir dem noen positive aktiviteter i hverdagen og gjør den litt mer spennende, føyer Urkedal til.
Reaksjonene på en slik uttesting av roboter i helsesektoren har vært mange, sier de. Noen synes dette høres veldig spennende ut, mens andre er mer reserverte.
- Utenfor selve yrket har det vært en del skepsis. Noen er nok litt redde for at robotene skal overta. Det endrer seg når vi forklarer at de varme hendene ikke forsvinner, men at dette handler om å tilføre stimuli, variasjon og å gjøre noe artig i hverdagen, sier Madeleine Synnes Urkedal.
De tror det kan bli nyttig med slike roboter en gang i framtida. Hvis det blir for lite ansatte i helsesektoren, må man kanskje finne nye måter å jobbe på. Da kan robotene avlaste dem.
- Det har vært en kjekk måte for oss å skrive bacheloroppgave på. Det er spennende å få være med på noe som er så nytt, sier Jeanett Wiik.
For dem som frykter at slike roboter en dag tar over styringa av det meste, er det nok en vei å gå. Da UA ber om å få hilse på Pepper, får vi etter litt telefonering følgende svar:
