Bruker 200-300 millioner mindre enn antatt

NTNU ser ut til å bruke langt mindre penger enn budsjettert i 2020.
NTNU ser en forventet nedgang i aktiviteten for 2020, særlig knyttet til reiser, bespisning og generelle driftskostnader. Dette er en viktig grunn til at utgiftene går ned, ifølge økonomidirektør Frank Arntsen. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

NTNU ser en forventet nedgang i aktiviteten for 2020, særlig knyttet til reiser, bespisning og generelle driftskostnader. Dette er en viktig grunn til at utgiftene går ned, ifølge økonomidirektør Frank Arntsen.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Det kom fram under NTNUs styremøte torsdag.

– Da jeg snakket om økonomien ved NTNU i juni, var det en uoversiktlig situasjon, og da var vi bekymret for økonomien, sa økonomidirektør Frank Arntsen innledningsvis.

Men nå viser regnskapet en årsprognose i spennet mellom mindreforbruk på 200 og 300 millioner kroner.

7,5 prosent av bevilgningen ligger ubrukt

De ubrukte bevilgningene vil da ligge i størrelsesorden 430-530 millioner kroner, og utgjøre opp mot 7,5 prosent av bevilgningen fra KD.

– Det betyr at den nye handlingsregelen vil få konsekvenser for oss, sa Arntsen.

Senere i styremøtet utdypet han:

- Dette var den store overraskelsen i budsjettet. Dette betyr at vi må tenke annerledes framover når det gjelder hvordan vi håndterer ubrukte bevilgninger. Vi har behov for å tenke oss om, sa han.

Aksel Tjora ville vite om hvor disse bevilgningene er, og hvordan det kan sikres at de ikke råtner på rot.

- Vi har en oversikt over hvor de er, hoveddelen ligger hos instituttene og også ned mot enkeltpersoner, svarte Arntsen.

Han varslet at dette er noe de kommer tilbake til på et seinere styremøte.

I regnskapene ser NTNU en forventet nedgang i aktiviteten for 2020, særlig knyttet til reiser, bespisning og generelle driftskostnader

– Vi forventer også en nedgang i den oppdragsfinansierte virksomheten vår, sa Arntsen, og poengterte at det fortsatt er usikkerhet knyttet til økonomien, særlig på litt lengre sikt.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Mest usikkerhet rundt utdanning

Arntsen sa også at i virksomhetsrapporten er det utdanningsområdet det knytter seg mest usikkerhet til:

Risikoen knyttet til utdanningskvalitet er fortsatt høy. Kvaliteten i utdanningen påvirkes av overgang til hel eller delvis digital undervisning.

En del studenter strever med å tilegne seg kunnskap via digital undervisning og har heller ikke private fasiliteter som gir et godt læringsmiljø, ifølge rapporten.

Det psykososiale læringsmiljøet er fortsatt en risikofaktor knyttet til utdanningskvalitet. Mindre fysisk undervisning og mindre kontakt med medstudenter kan gi lavere trivsel, forsinkelser, redusert gjennomføring og økt frafall.

Urolig for den psykiske helsen

Bjørn Otto Sverdrup uttrykte at han var urolig for studentenes psykiske helse i disse tider med lite sosial omgang, og fikk støtte av Tim Torvatn:

– Hva er den langsiktige konsekvensen av at det sosiale miljøet går i oppløsning? Det er viktig for både studenter og ansatte å ha mulighet til å møtes og utveksle erfaringer. Den langsiktige effekten av at mange ansatte og studenter ikke er på campus, er veldig farlig, sa Torvatn.

Opptatt av psykisk helse

Prorektor Marit Reitan svarte på spørsmålene om det utdanningsmessige konsekvensene.

– Vi jobber mye med konsekvensene av hva som skjer utdanningsmessig, og med å ivareta studentene oppe i pandemien. Vi jobber mot Samskipnaden, og mot linjeforeningene, og initierer nå et prosjekt med Samskipnaden - det er svært viktig for oss å ivareta studentenes psykiske helse, sa Reitan.

Ida Munkeby tilføyde at NTNU er opptatt av den psykososiale helsen blant studentene, og diskuterer hva de skal vi si ja og nei til av arrangementer.

– Det er en ekstra bekymring når vi nå går inn i mørketida, sa Munkeby.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil bli ny direktør i Forskningsrådet

UiB-rektor Dag Rune Olsen er en av 15 personer som kniver om stillingen som administrerende direktør i Forskningsrådet.

Gjesteskribenten:

Mitt liv som digital

Du verden, så attikomme en stakkars dame på 48 år (som tross alt og på no time ble en, riktignok selverklært, kløpper på Teams og Zoom) kan føle seg!

Kinesisk SF:

Grensesprengende om hvordan vitenskapen redder menneskeheten

Forfatteren har begått en episk triologi om Universet beskrevet som en nådeløs krigsskueplass hvor det er alles kamp mot alle – og om hvordan vitenskapen redder menneskeheten fra å bli utslettet av fiendtlige sivilisasjoner. Han leses av den kinesiske eliten. Barack Obama skryter ham opp i skyene. Hva er det med Cixin Liu?

Ytring:

Førjulstanker ved NTNU

«Noen filosofer har ment at mennesket fødes som en ubeskrevet tavle... ...Men hvem hadde laget tavlen og skrivesakene, og hvem skriver?» spør Arne B. Johansen i denne ytringen.