– Jeg er utrolig takknemlig. Jeg har fått veldig mye hjelp, både av apparatet her, venner og kona mi. Nå blir det litt godt å komme tilbake til det jeg vanligvis driver med, sier Torbjørn Øygard Skodvin som er stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet.
Det var han som til slutt kunne hale inn seieren i Forsker Grand Prix 2017, med sin presentasjon av prosjektet “Det bør være en veldig god grunn til å operere i noens hjerne”. Skodvin forsker på utposninger i hjernens blodårer og hvorvidt disse bør opereres eller ikke.
Han kjempet mot ni andre doktorgradsstipendiater om den gjeve førsteplassen i Forsker Grand Prix på Byscenen lørdag kveld. Etter lokale finaler i Tromsø, Porsgrunn, Oslo, Bergen og Trondheim sto disse igjen, og kunne presenteres for et nysgjerrig og engasjert publikum - men med bare fire minutter til rådighet.
Publikum var en nøkkelfaktor denne kvelden - gjennom avstemning på mobil ga de sine poeng til forskerne som sto på scenen. Deretter la dommer John-Arne Røttingen, Mina Hauge Nærland og Hallvard Holmen til sin score, og sendte til slutt tre forskere videre til superfinalen - Morten Svendsen Næss, Skodvin og Brittany Marie DiSanti. Sistnevnte var et såkalt wildcard, som ble plukket ut av dommerne alene.
– Kan ikke du være legen min?
Ved hjelp av to gigantiske blodårer demonstrerte vinner Skodvin i første runde hvordan ulike utposninger ga ulike prognoser, før han i andre runde utbroderte forskningen. En utposning som sprekker gir en livstruende blødning, med nesten 50 prosent risiko for å dø. Men også en hjerneoperasjon betyr betydelig risiko. Når er det nødvendig å gå inn?
Dette imponerte dommerne.
– Jeg er opptatt av at vi i medisinen driver med alt for mye, sa administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.
– Hvis jeg tar et røntgenbilde og noen finner en utposning på min hjerne, kan ikke du være legen min da? supplerte nyhetsleder Mina Hauge Nærland i Aftenposten, til stor latter fra salen.
– Viktig å formidle
Røttingen benyttet utdeling av premietroféet til å trekke fram viktigheten av forskningsformidling.
– Ikke alt som er bra kan måles. God formidling passer ikke inn i tellekantsystemet. Der har universitetslederne et viktig ansvar.
