Mener Forskningsrådet burde vært bedre på tilbakemeldinger

- En bør frigi alle vurderingene, mener Johan Hustad. Han sitter i ett av Forskningsrådets mange porteføljestyrer, og er med det en av de som bestemmer hvem som skal få forskningsmidler.

Johan Hustad er usikker på om en storstilt evaluering av Norges forskningsråd er nødvendig, men ser at det er ting som kan gjøres bedre.
Johan Hustad er usikker på om en storstilt evaluering av Norges forskningsråd er nødvendig, men ser at det er ting som kan gjøres bedre.
Publisert Sist oppdatert

- Etter mitt syn har det vært en betydelig forbedring av søknadsvurderingene, sier Johan Hustad.

I det daglige er han direktør for NTNU Energi, men de siste 20 årene har han sittet i forskjellige programstyrer, det som nå er porteføljestyrer, i Norges forskningsråd. Han er med andre ord en av de som har hatt det endelige ordet når penger skal fordeles.

- Så lenge det er gode og kvalifiserte fagfeller synes jeg fagfellevurderingen er en god metode. Hos oss oppgis det også et standardavvik som sier noe som hvor stor forskjell det er mellom fagfellene i vurderingen, noe som kan gi grunnlag for å se nærmere på enkeltsøknader.

Usikker på evaluering

Tidligere i år fortalte Khrono om forskere som har fått støtte fra EU på søknader Norges forskningsråd har forkastet. I etterkant har blant andre Svein Stølen, rektor ved Universitet i Oslo, tatt til orde for en internasjonal evaluering av systemet.

Hustad er ikke sikker på om en slik evaluering er veien å gå, selv om det «selvsagt er bra med et blikk utenfra». Det han derimot er mer sikker på er hvordan systemet kan bli bedre:

- Jeg synes at forskerne skal få en god skriftlig tilbakemelding på søknadene, noe som ikke er tilstrekkelig godt ivaretatt i dag. Det beste ville etter mitt syn være å frigi alle fagfellenes vurderinger og karakterer anonymt.

NTNU Energi-direktøren mener dette vil ha flere fordeler.

- Det vil gi god innsikt for forskerne og mulighet til å forbedre søknaden i neste runde eller kommentere vurderingene som er gjort. Dette kan igjen gi administrasjonen i porteføljestyret mulighet til å kvalitetssikre fagfeller, mener Hustad.

Samme søknad, forskjellige resultat

- Det er nok flere forskere ved NTNU som har erfart at i prinsippet samme søknad har oppnådd ulik evaluering, enten hos Norges forskningsråd eller hos ERC (Den europeiske forskningskomité, journ. anm.). Jeg har også selv som forsker erfart at hovedsakelig samme søknad har fått ulik skår fra et år til et annet, sier Tor Grande.

NTNUs prorektor for forskning mener det er et uheldig utfall av fagfelleevalueringen som gjøres av søknadene.

- Jeg vet også av erfaring som evaluator hvor vanskelig det er å velge ut en eller flere søknader når det kommer inn så mange meget gode søknader. Jeg er av den oppfatning at Norges forskningsråd fungerer relativt godt, men det er ikke det samme som at de ikke kan bli bedre.

- Hva synes du om forslaget om en internasjonal evaluering?

- En internasjonal evaluering av forskningsrådet kan være et viktig tiltak, men hvor ofte skal det gjøres? Siste gang det ble gjort var i 2012 og i sammenheng med andre lignende evalueringer. Det kan være at det er riktig å gjøre igjen, spesielt sett i lys av de store organisatoriske endringene som har skjedd i Forskningsrådet, men da bør fokuset være noe bredere enn kun evalueringsprosessen.

Savner dialog

Grande forteller at NTNU har vært opptatt av dialogen mellom universitetet og rådet, og at de har registrert at denne dialogen ikke er like god som før.

- Det er mulig at en bedre dialog hadde redusert den tilsynelatende konflikten omkring evaluering og behandling av søknader, sier han og legger til at han mener et velfungerende forskningsråd er viktig i en verden med eksterne konkurransearenaer for forskningsmidler.

- De er avhengig av stor legitimitet, og vi føler oss trygge på at også den nye lederen av rådet er opptatt av å sørge for at den fortsatt er høy, sier Grande.

Samtidig mener han at diskusjonen følger feil spor. Fagfelleevaluering er kanskje ikke perfekt, men det er det beste vi har mener prorektoren, og peker på at små budsjett er et større problem.

- Når bare fem til ti prosent får godkjent søknaden er nåløyet trangt, og da er det mange gode søknader som ikke får finansiering. Budsjettet til Norges forskningsråd har ikke økt i takt med den økende grunnfinansieringen av sektoren, og noe som betyr at flere forskere søker om de samme midlene. I tillegg kommer innføringen av én søknadsfrist i året og en nedre grense for størrelsen på prosjektsøknader. Alt dette tilsier at tilslagsprosenten vil bli lav slik vi har sett de siste årene.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS