Fleksible studenthverdager og heltidsstudenten. Et svar til Berg

Det er bra at Terje Berg håper at ansatte og studenter kan samarbeide om å gjenreise heltidsstudenten (Gjenreis heltidsstudenten! (universitetsavisa.no)). Han trekker frem viktige fokusområder: studentøkonomien, attraktive læringsformer og gode studiemiljø. Jeg forstår det som om at han ønsker at samtlige studenter først og fremst prioriterer aktivt engasjement i studiene sine fremfor andre gjøremål. Fleksible studenthverdager har mange aspekter, og jeg vil gjerne problematisere temaet i lys av undervisningen ved NTNU.

Når jeg går inn døra til hovedbiblioteket, vet jeg at det over hodet mitt står per aspera ad astra – gjennom motgang til stjernene. Motgangen vi alle har møtt i hverdagen vår de siste årene har, i stedet for å lede til økt læring og refleksjon, hindret oss studenter fra å gå inn døra til undervisningsrom for å møte medstudenter og undervisere til aktiv og sosial læring. Pandemien har på godt og vondt nødvendiggjort digitale løsninger. Som studenter spiller vi med de kortene vi får utdelt, og vi har våre læringsstrategier - disse kan det ta tid å endre når undervisningslokalene gjenåpnes. Samtidig som jeg sitter i førersetet for min egen læringsprosess, forventer jeg at faglærer gir meg en grunn til å jobbe og lære meg ting. Som student med ansvar for egen læring vurderer jeg hele tiden om det å delta i underviningen gjør at jeg lærer mer eller lykkes i vurderingssammenheng (Hvor er alle de som ønsket seg fysisk undervisning? (underdusken.no)). Jeg vil være helt trygg på at aktiv deltakelse i undervisningen er verdifullt. Mer læringsfremmende studentaktive læringsformer og vurdering for læring kan bidra til dette.

Opptak av forelesninger må være med i diskusjonen om fleksible studenthverdager. I emner der man faktisk oppnår gode studentaktive læringsformer går det helt fint om det ikke tas opptak. Det er likevel sånn at en stor andel av undervisningen ved NTNU i dag i all hovedsak er enveiskommunikasjon. Det blir feil å bruke (ikke-eksisterende) studentaktiv læring til å argumentere mot et utbredt ønske i studentmassen om opptak, da får vi studenter hverken pose eller sekk. Opptak er fortsatt et godt supplement til fysisk undervisning, og kan gjøre formidlingen mer universelt utformet.

Som daværende Samfundet-leder Fredrik Akre poengterte (ABC: selvhjelp til eksamensperioden (underdusken.no)) er alvorlige psykiske helseplager for studenter et samfunnsproblem, og det må jobbes forebyggende med folkehelsa. Slik forebygging kan jeg som student gjøre gjennom å gjøre noe som er fysisk aktivt hver dag, noe som er sammen med andre og noe som er meningsfylt. Fra nasjonale tall i Studiebarometeret ser vi at den gjennomsnittlige studenten på heltid oppgir å bruke 34 timer på studiene i uka (studiebarometeret-2021_hovedtendenser_1-2022.pdf (nokut.no)). Tilstrekkelig høy studieinnsats er én forutsetning for at studentene skal sitte igjen med et godt læringsutbytte, og da er det viktig at timene man legger inn oppleves meningsfulle. For heltidsstudenter ved NTNU er planlagt arbeidsbelastning på minimum 40 timer per uke, fordelt mellom organiserte læringsaktiviteter, selvstudium og eksamensforberedelser. Jeg tror at NTNU kan ta en mer aktiv rolle i å bygge gode lag rundt enkeltstudentens læringsarbeid i emner.

Det blir feil å se på frivillighet som noe som må vike for å gjenreise heltidsstudenten. I tillegg til å bære det sosiale miljøet, står frivilligheten for store deler av næringslivskontakten studentene har og er hovedgrunnen til at mange vil studere ved nettopp NTNU. Å være frivillig gir også utrolig mye læring, som kan være vel så relevant videre i livet som det faglige - å være student er så mye mer enn bare det å studere. Det vesentlige er at undervisere spør seg: “Hva har jeg gjort for å få studentene til å delta i undervisningen?”. Jeg tror det er viktig å være tydelig på forventninger man har til studentene, og gi retning på læringsarbeidet for å motivere til innsats i emnet. Så både er og bør det være opp til meg som student å vurdere hva jeg prioriterer å bruke tiden min på.

Vi må samles om å øke studiestøtten. Norsk studentorganisasjons studentbudsjett viser at en gjennomsnittsstudent går 5403 kroner i underskudd hver måned (Studentene forventet mer fra Hurdal). Økonomiske bekymringer er en del av hverdagen til mange studenter, som tar tid, fokus og energi bort fra faglig fordypning eller nødvendig fritid. Studenter må ha en studiestøtte som er høy nok til at vi kan fokusere på studiene fremfor deltidsjobben (For mye betalt arbeid går på bekostning av studietiden - SSB). Studenter er hele mennesker med mangfoldige behov, og behovet for økonomisk trygghet må tas på alvor av politikerne. De ansatte er dypt savnet i kampen for økt studiestøtte, men er hjertelig velkommen.

Ansvaret for egen læring ligger hos studenten, som selv tar aktive valg om hvordan best bruke sin tid for å nå sine mål i og utenfor undervisningens kontekst. Det å gjøre enveiskommunikasjon vanskeligere tilgjengelig vil ikke hjelpe når målet er å øke studentens engasjement for læring. Fokuset må være på å gjøre undervisning og vurdering mer relevant og attraktivt for studenten. Dette kan underviser få til ved å gi retning på læringsarbeidet, være tydelig på forventninger og legge til rette for faglig-sosiale møteplasser. Å fokusere på å bygge gode lag rundt enkeltstudenten tror jeg vil gjøre lærings- og arbeidsmiljøet på campus bedre. Nøkkelspillere i dette laget er studenten selv, medstudenter og den enkelte underviser. Å øke undervisningens status ved universitetet er viktig - også må studiestøtten opp for å gjenreise heltidsstudenten!