Kommersialisering

Nå kan NTNU-ansatte tjene mye mer på ideene sine

Ny IPR-politikk betyr mer penger i kassen for forskere og fagmiljø som utvikler ting NTNU kan tjene penger på.

Prorektor for nyskaping, Toril Nagelhus Hernes, forventer at fagmiljø og oppfinneres inntekter fra kommersialisering vil eskalere fremover.
Prorektor for nyskaping, Toril Nagelhus Hernes, forventer at fagmiljø og oppfinneres inntekter fra kommersialisering vil eskalere fremover.
Publisert

Inntekt fra kommersialisering ved NTNU fordeles i all hovedsak etter en tredeling - en tredjedel til oppfinner, en til fagmiljø og en til NTNU. Nå justerer NTNU denne tredelingen slik at litt mer kommer fagmiljø og oppfinner tilgode.

- Prinsippene og konkretisering av hvilke kostnader som kan trekkes fra er tydeliggjort i tjenestekjøpsavtalen mellom NTNU og NTNU TTO. Idéhaver og fagmiljø (institutt) tilgodeses også med en større andel i starten, sier Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskapning ved NTNU.

- Det bidrar til at mer av inntektene tilbakeføres til oppfinnere og fagmiljø for stimulering til videre innovasjonsaktivitet.

Justerer fordelingsnøkkelen

I den gamle politikken for sikring og forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR-politikken) ble fikk oppfinneren halvparten av netto inntekter, mens den andre halvparten ble fordelt mellom fagmiljø og NTNU, frem til de bikket 300.000 kroner. Denne grensen justeres nå opp til 500.000 kroner, samtidig som at fordelingen endres til å være 50/50 mellom oppfinner og fagmiljø.

Inntektene mellom en halv million kroner og ti millioner kroner fordeles etter en tredeling hvor oppfinner, fagmiljø og NTNU får like store deler av kaken. Er oppfinnelsen en braksuksess som drar inn mer enn 10 millioner kroner deles fagmiljøets andel likt mellom fakultet og institutt.

Denne fordelingen gjelder både ved salg av lisenser og aksjer.

- Ser en kun på fordelingsnøkkelen er ikke endringene veldig store. Hvorfor tar dere ikke mer i når dere først reviderer IPR-politikken og avtalen med NTNU TTO etter så lang tid?

- Det kan på sikt være aktuelt å justere fordelingsnøkkelen hvis vi ser at det er hensiktsmessig, men foreløpig ser vi at en tydeliggjøring og konkretisering av prinsippene for dekning av kostnader gir vesentlig økt tilbakeføring av midler til både oppfinnere og fagmiljø, sier Hernes.

Hun påpeker at det også finnes andre måter å sørge for mer innovasjon ved universitetet på-

- Fremover vil det nok være viktig å tilrettelegge for økt innovasjonsinnsats i fagmiljøene, samt å gjøre ansatte som ønsker å utvikle forskningsresultatene sine videre bedre kjent med de virkemidlene og støtteordningene som finnes. Her har vi etter hvert etablert flere gode ordninger, som for eksempel innovasjonsledere, NTNU Discovery og innovasjonsstipend. Snart skal det også lanseres et nettbasert kompetanseutviklingsprogram om IPR og innovasjon.

Les også: De neste årene skal NTNU ha 15 innovasjonsledere.

4,1 millioner til fagmiljø og idéhavere så langt i år

I en pressemelding skriver NTNU at den nye IPR-politikken, i kombinasjon med en ny samarbeidsavtale med NTNU Technology Transfer (NTNU TTO), selskapet som forvalter de immaterielle rettighetene for NTNU og Helse Midt-Norge, tydeliggjør prinsippene for hvordan beregning og fordeling av inntekt skal være, noe som igjen vil gjøre det mer attraktivt for ansatte å starte opp og gjennomføre kommersialiseringsprosjekter.

For selv om også den gamle fordelingsnøkkelen satte av penger til oppfinnere gjorde kostnadsfordelingen i den gamle samarbeidsavtalen at oppfinnere og fagmiljø i praksis ikke satt igjen med noe som helst.

Da Universitetsavisa sist skrev om avtalen i fjor høst hadde NTNU TTO på sine 15 år hentet inn rundt 23 millioner i lisensinntekter og fått inntekter fra salg av aksjer i oppstartsselskap for rundt 39 millioner kroner. På 15 år har fagmiljøene fått rundt syv millioner tilbake i form av gaver. I tillegg tok NTNU i 2019 ut utbytte på tre millioner som ble fordelt til fagmiljøene gjennom NTNU Discovery

Lisensinntekter fra industrien gir ifølge NTNU i 2020 utbetalinger på over 800.000 til ansatte og fagmiljø. Den nye avtalen fører også til en utbetaling på til sammen 4,5 millioner kroner til idéhavere som tidligere har inngått kommersielle lisensavtaler som har gitt inntekter. Så langt i 2021 er det inngått avtaler som gir nye 4,1 millioner til idéhavere og fagmiljø.

- Bør eskalere

Hernes sier hun ikke har noe mål for hvor mye universitetet, fagmiljø eller idéhavere skal klare å hente inn gjennom kommersialisering hvert år, men øke - det skal beløpet gjøre.

- Det viktigste er at kunnskapen kommer samfunnet til gode, og kommersialisering er en kanal for dette. Det er et enormt potensiale i forskningen vi utfører ved NTNU, og mye av kunnskapen overføres direkte til eksisterende næringsliv og offentlig sektor gjennom de samarbeidene vi har. Samtidig bør vi evne å legge til rette for flere selskapsetableringer basert på langsiktig grunnleggende forskning, slik som Covid-19-testen er et godt eksempel på, sier prorektoren og legger til:

- De årlige inntektene som tilbakeføres til fagmiljøer og oppfinnere bør derfor eskalere i årene fremover.

- I 2019 sa du at det kunne være aktuelt å innlemme kommersialisering av undervisningsmateriell i dette. Har dere kommet noen vei der?

- Kommersialisering av undervisningsmateriell, eller teknologier/programmer som kan brukes i undervisningssammenheng, som for eksempel Kahoot, er fortsatt aktuelt når dette er relevant og hensiktsmessig.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS