Én av to internasjonale gradsstudenter ved NTNU kommer fra land utenfor EU

NTNU har per i dag over 450 studenter som ville måtte betalt skolepenger om regjeringens forslag hadde vært lov i dag. Nå vil mange av dem protestere.

Studiestart, og studenter fra mange land inntar NTNU. Dem blir det langt færre av dersom regjeringens forslag går i gjennom i Stortinget..
Publisert Sist oppdatert

- NTNU ønsker ikke en innføring av skolepenger. Jeg er svært skuffet over dette forslaget fra Regjeringen, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan.

I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen at nye helgradsstudenter må betale for å studere i Norge. Det skjer til tross for at Hurdalsplattformen slår fast at høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter. Dette vil da gjelde studenter som blir tatt opp fra 2023.

Det har skapt mange reaksjoner, også ved NTNU, der internasjonale gradsstudenter utenfor EU er en betydelig gruppe.

Studenter fra land utenfor EU er overrepresentert blant gradsstudenter

På opptakstall for alle internasjonale studenter ved NTNU, både på gradsstudier og utveksling, utgjør internasjonale gradsstudenter fra land utenfor EU omtrent 12 prosent av studentmassen som ble tatt opp denne høsten, ifølge tall fra NTNU.

Ser vi på internasjonale gradsstudenter som gruppe, så utgjør studenter fra land utenfor EU omtrent 46 prosent.

NTNU tok inn mellom 230 og 260 mastergradsstudenter fra utenfor EU/EØS til studiestart i høst. Totalt (med studentene som ble tatt opp i fjor) har NTNU i overkant 450 masterstudenter fra utenfor EU/EØS.

Marit Reitan er skuffet over regjeringens forslag.

- Vil medføre en endring av forutsetningene for studentene

- Innføring av skolepenger for internasjonale studenter fra land utenfor EU vil medføre en endring av forutsetningene for de internasjonale studentene som ønsker å studere i Norge. Vi ser at andre nordiske universiteter har fått nedgang i søkermassen ved innføring av skolepenger. Det har medført en endring i hvordan andre nordiske universiteter jobber med internasjonal rekruttering. Slike endringer må vi også forvente i Norge, sier Marit Reitan.

Hun sier NTNU ønsker at studenter fra hele verden kan studere i Norge. En mangfoldig studentmasse, med studenter fra mange land mener hun er en berikelse – ikke bare for norske læresteder og studiemiljøer, men for hele det norske samfunnet.

Gratis utdanning er et av de fremste prinsippene som norsk utdanning er bygget på

Marit Reitan

- Også vil jeg gjerne legge til at gratis utdanning er et av de fremste prinsippene som norsk utdanning er bygget på. Det er viktig å verne om gratisprinsippet, for å sikre enkeltpersoners muligheter til å ta utdanning, uavhengig av økonomisk bakgrunn, sier Reitan.

- Vitner om et snevert blikk, skriver studenter

Internasjonale studenter ved NTNU og ellers organiserer seg nå imot forslaget. I ettermiddag gjennomføres det demonstrasjoner i både Trondheim, Stavanger og Bergen. Studentene som står bak demonstrasjonen inviterer studenter og ansatte til å stå sammen med dem imot forslaget.

- Å si at ikke europeiske studenter må betale skolepenger fordi de Norske studenter gjør det, når de er i utlandet er blindt til noen ganske enkle og fundamentale forskjeller, og vitner om et snevert blikk på verden. Videre, tar man ikke i betraktning de høye levekostnadene eller faktumet at Studenter må ha et garantibeløp på over 128 887 kroner 128 887 kroner for hvert år de går på skolen. Det tas heller ikke i betraktning at man må betale et visagebyr på 5900 kroner r fordi UDI bare utsteder visum på årlig basis, skriver de i et åpent brev.